Matilde av Toscana
Matilde av Toscana (født 1046 i Lucca, død 24. juli 1115 i Bondeno, Romagna) var markgrevinne[9] av Toscana.
| Matilde av Toscana | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1040-årene[1] Mantova | ||
| Død | 24. juli 1115[2][3][4] Bondeno di Roncore | ||
| Beskjeftigelse | Lensherre, politiker, aristokrat | ||
| Ektefelle | Godfrey IV, Duke of Lower Lorraine (1070–)[5][6] Welf II av Bayern (1089–)[7] | ||
| Far | Bonifatius III av Toscana[8] | ||
| Mor | Beatrix av Lothringen | ||
| Søsken | Federico av Toscana | ||
| Barn | Beatrice of Lower Lotharingia[5] unknown daughter (?)[8] | ||
| Gravlagt | Peterskirken | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Som markgrevinne måtte Matilde forsvare Det tysk-romerske rike mot nabostatene.
Hun er mest kjent for sin støtte til pave Gregor VII (1020–85) under investiturstriden, der Gregor og Henrik IV av Det tysk-romerske rike (1050–1106) møttes i år 1077 på slottet hennes som het Canossa. Henrik IV måtte dra på botsferd til Canossa, fra dette stammer begrepet kanossagang.
Ruinene av Canossa der Matilde bodde
Hun var datter av Bonifatius av Canossa (985–1052) og Beatrix av Lorraine (1017–76). Hun ble etterhvert eneste gjenlevende arving og giftet seg i 1069 med Gottfried den pukkelryggede (–1076), som var sønn av stefaren Gottfried III av Barbuto. Matilde giftet seg igjen i 1089 med den mye yngre bayerske prins Welf II (1072–1120), men de tok ut separasjon i 1095. Matilda lyktes i å kjempe til seg og forsvare store landområder, og ble i 1111 kronet til visedronning av Italia av Henrik V av Det tysk-romerske rike (1081–1125). Hun døde av podagra (gikt i stortåa) og er i dag en av bare tre kvinner som ligger begravet i Peterskirken i Vatikanet.