Militærordningen

Initiativet som ledet til militærordningen ble tatt av generalmajor Per Sverre Opedal, Generalinspektør for Hæren 2009–2013, da han i 2011 etablerte et prøveprosjekt med sjefsserjsanter ved Telemark bataljon, Panserbataljonen og Forsvarets spesialkommando. Generalen satte et fokus på viktigheten av spesialistkompetanse og kontinuitet i fag.^[5][6]

Forsvarsdepartementet ga den 1. mars 2013 sin tilrådning til Stortinget i form av «Meld. St. 14 (2012–2013) kompetanse for en ny tid».^[7] Meldingen satte fokus på blant annet den militære profesjonen og kompetansen, et felt som tross tiår mer omstillinger i Forsvaret, aldri var blitt vektlagt. «Forsvaret har behov for færre generalister og flere spesialister. Normen i Forsvaret er fortsatt tidsbegrensede stillinger og hyppige jobbrotasjoner. Mens teknologiutviklingen betyr at mange oppgaver i dag krever spisskompetanse, er personellordninger og karriereveier ikke godt nok tilpasset behovet for spesialisering og kontinuitet. Militær beredskap og logistikk er eksempel på fagfelt hvor det er behov for ytterligere kompetansebygging og spesialisering. Det vil fortsatt være behov for militært personell med breddeerfaring og høyere militær utdanning. En større andel befal må imidlertid i fremtiden inngå i horisontale karriereløp. Generalister og spesialister må i større grad utfylle hverandre og bidra i en verdikjede for å nå felles mål. Gjennom en større bredde i karriereveier, redusert jobbrotasjon for militært ansatte, horisontal rekruttering og karriereløp også for sivile, skal sektoren møte det økte behovet for dybde- og spesialistkompetanse.»^[7]

Militærordningen innebærer at militært tilsatte er inndelt i to hovedkategorier: offiserskorpset består av personell med krigsskoleutdannelse eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs; og spesialistkorpset består av personell med befalsutdannelse og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse.^[8] Forsvarets mål er å bestå av 70 prosent spesialister og 30 prosent offiserer.^[9]

Med Militærordningen ble personellkategorien yrkesbefal erstattet med offiser; avdelingsbefal og kontraktsbefal ble erstattet med befal; og vervede mannskaper ble erstattet av grenaderer og konstabler.^[10]

• Offiserskorps (OF)
  • Offiserer (OF 1–9)
• Spesialistkorps (OR)
  • Befal (OR 5–9)
  • Grenaderer og konstabler (vervet personell) (OR 2–4)
  • Menige soldater og førstegangstjeneste (OR 1)

Ordningen innebærer dessuten at Forsvaret har to militære tilsettingsforhold: T‑35 (tilsetting til 35 år) og T‑60 (tilsetting til 60 år), men ordningen stiller ikke krav om befals- eller offisersutdanning for å bli tilsatt i T‑60. De som tar krigsskole gis fast tilsetting(T-60) i Forsvaret ved fullført og besått grunnleggende offiserutdannelse (tilsettes til pensjonsalder).^[11]

Innføringen av Militærordningen ble av Forsvaret selv kalt den største omveltningen siden Hæren ble opprettet i 1628.^[12] Ordningen innebærer at yrkessoldater på laveste nivå kalles konstabler (Sjøforsvaret) og grenaderer (Hæren og Luftforsvaret).^[13]

• STANAG 2116

• Her er de nye gradene Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine.