Minda Ramm
Minda Mathea Olava Ramm (født 27. desember 1859 i Sogndal, død 11. april 1924) var en norsk forfatter og kvinnesaksforkjemper. Hun var i 1883 en av de seks unge kvinnene som stiftet Diskusjonsforeningen Skuld, forløperen til Norsk Kvinnesaksforening. Hun var en av de første kvinnene som tok høyere utdannelse, studerte kjemi og fysikk, og ble cand.real. ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1890. Hun arbeidet en tid som lærer ved Ragna Nielsens nye progressive skole i Christiania, og debuterte som forfatter i 1896 med romanen Lommen. Hun virket også som litteraturkritiker og oversetter. Hun var gift med forfatteren Hans E. Kinck og het som gift formelt Minda Kinck,[2] men fortsatte å bruke navnet Minda Ramm som offentlig person og forfatter.
| Minda Ramm | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. des. 1859[1] Sogndal | ||
| Død | 11. apr. 1924[1] (64 år) | ||
| Beskjeftigelse | Romanforfatter, skribent, oversetter | ||
| Akademisk grad | Cand.real. | ||
| Ektefelle | Hans E. Kinck (1893–ukjent)[1] | ||
| Søsken | Johnny Ramm Fredrik Gottlieb Olsen Ramm | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk | ||
| Medlem av | Diskusjonsforeningen Skuld Norsk Kvinnesaksforening | ||
Familie
Minda Ramm var datter av sogneprest Jens Ludvig Carl Olsen (1816–66) og Vally Marie Caroline Juell (1832–1906).[3]
Mens hun ennå var student giftet hun seg i 1893 med forfatteren Hans E. Kinck, og fikk med ham døtrene Jeanette og Eli.[4]
Utdannelse
I 1883 gikk hun på privat artiumkurs i Kristiania sammen med Marie Holst, Anna Bugge (senere Wicksell), Laura Rømcke og Betzy Børresen (senere Kjelsberg). I deres tid måtte kvinner ta privatundervisning om de ønsket utdannelse ut over middelskole. Artiumskurset ble startet fordi Marie Holst møtte stengte dører da hun forsøkte å bli opptatt som elev ved byens gymnaser, og de øvrige deltagerne meldte seg på kurset etter å ha lest om det i en avisannonse.
Senere studerte Minda Ramm kjemi og fysikk, og tok cand.real.-eksamen ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1890.[4]
Diskusjonsforeningen «Skuld»
I studietiden deltok hun i diskusjonsforeningen «Skuld», som høsten 1883 ble stiftet av elevene på artiumskurset samt Cecilie Thoresen og Gina Krog. Bakgrunnen var at kvinner på den tiden ikke fikk ta del i den offentlige debatten om temaer av politisk og samfunnsmessig interesse.[5]
«Skuld» ble en forløper til Norsk Kvindesagsforening, som ble stiftet sommeren 1884.
Deltagelsen i «Skuld» kan ha vært medvirkende til at Minda Ramm og Marie Spångberg i 1887 ble foreslått som de første kvinnelige medlemmer av Det norske studentersamfunds styre. De fikk en del stemmer, men ble ikke innvalgt. Først fem år senere fikk studentersamfundet et kvinnelig styremedlem.[6]
Lærer
Hun arbeidet en tid som lærer ved Ragna Nielsens nye progressive skole i Christiania, men trivdes ikke med jobben og ville heller skrive.[7]
Forfattergjerning
I 1896 debuterte hun med romanen Lommen. Boken omhandler konflikten den tids intellektuelle unge kvinner opplevde når de måtte velge mellom å leve opp til det gjengse kjønnsrollemønsteret om de tok valg som gav dem intellektuell vekst.[8] Hun var innom samme tema i den mindre vellykkede Overtro. Skildringer fra ott-aaårene (1898) og i satiren Valgaar (1909). Valgaar har betegnelsen «novelle» på tittelbladet, men med sine 154 sider er den snarere å betrakte som en kortroman.
Den siste boken hennes, Fotfæste (1918), regnes som hennes beste. Temaet er trangen til å finne et idébasert ståsted i livet.[8]
Bibliografi
- 1895: Lommen : en Historie (lenke til digitalutgave på Nasjonabibliotekets nettsted)
- 1900: Overtro: Skildring fra Otti-aarene (lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted)
- 1909: Valgaar : novelle (lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted)
- 1918: Fotfæstet (lenke til digitalutgave på Nasjonalbibliotekets nettsted)
Referanser
Eksterne lenker
- Minda Ramm i Store norske leksikon – besøkt 9. mars 2017
