Havsule

pelagisk overflatebeitende sjøfugl
(Omdirigert fra «Morus bassanus»)

Havsule (Morus bassanus) er en stor monotypisk pelagisk overflatebeitende sjøfugl i sulefamilien. Arten inngår som én av tre arter i slekten Morus. Havsule er den eneste sulearten som hekker i Norge, her den først etablerte seg i 1940-årene.[1]

Havsule
Nomenklatur
Morus bassanus
(Linnaeus, 1758)
Synonymi
Pelecanus bassanus,
Sula bassana
Populærnavn
havsule
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenSulefugler
FamilieSulefamilien
SlektMorus
Økologi
Habitat:pelagisk, hekkerskjær og i fuglefjell langs kysten
Utbredelse:Nordatlanteren og Middelhavet

Biologi

Hekkende havsuler på Runde
Morus bassanus

Det er liten forskjell på kjønnene, men hannene har en tendens til å ha noe større fysiske mål enn hunnene, bortsett fra vekten.[2] Voksne havsuler kan bli opptil 87–100 cm lange. Hannen veier typisk 2 470–3 470 g, hunnen typisk 2 570–3 610 g.[2] Vingespennet utgjør cirka 165–180 cm. Kroppen er torpedoformet, vingene lange og smale, hodet er som en forlengelse av den lange halsen og har et dolkelignende nebb, som er perfekt til å fange fisk med.

Under hekkinga får hodet og nakken gulaktige fjær. Unge fugler er svarte i deres første år, men de blir gradvis hvitere før de endelig får voksendrakt og etter fem år. Havsuler hekker i tette kolonier på utvalgte skjær og fuglefjell langs kysten på begge sider av Nordatlanteren. Fuglene hekker første gang når de er mellom 3 og 5 år gamle. Hunnen legger ett blålig, hvitt egg, som er dekket av et kalklag som delvis flasser av. Begge foreldre ruger. Ungfuglene forlater reiret når de er omtrent 3 måneder gamle.

Havsulene lever av fisk, hovedsakelig stimfisk som makrell, sild og lodde, og speider etter byttet fra opptil 45 meters høyde. Den stupdykker for å fange byttet. Når den stuper kan farten komme opp i 100 km/t. Havsulen er også en dyktig svømmer og har svømmehud mellom tærne.

Havsulene lever i både Nordatlanteren og Middelhavet, men arten hekker ikke i Middelhavet.

Inndeling

Inndelingen følger Birds of the World og Clementslista.[3][4] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl.[5]

Treliste

Referanser

Eksterne lenker