National Football Leagues draft

Forløper og begrunnelse

Tidlig på 1930-tallet hadde Stan Kostka en solid karriere som running back for University of Minnesota da han ledet Minnesota Gophers til en ubeseiret sesong i 1934. Alle lagene i NFL hadde lyst til å signere ham. Kostka utnyttet mangelen på et draft og ventet på det høyeste tilbudet. Som free agent stilte han til valg for borgermester av Inver Grove Heights i Minnesota. Selv om han ikke hadde en vellykket politikerkarriere lønnet det seg å vente ni måneder på å signere kontrakt i NFL da han endte opp med å bli ligaens best betalte spiller etter å ha signert en kontrakt på $5 000 med Brooklyn Dodgers den 25. august 1935. På grunn av budkrigen rundt Stan Kostka introduserte NFL draftet i 1936.^[1]

Mot slutten av 1934 gav Art Rooney, eier av Pittsburgh Steelers retten til å bruke to av hans spillere til New York Giants fordi Rooneys lag ikke hadde en sjanse til å nå sluttspillet. Etter at eieren av Boston Redskins George Preston Marshall, protesterte mot transaksjonen fratok daværende president av NFL Joe F. Carr Giants muligheten til å ansette spillerne.^[2] Under et ligamøte i desember 1934 introduserte NFL waiver-regelen for å hindre slike transaksjoner i fremtiden. Spillere som ble frigitt av lag i løpet av sesongen kunne plukkes opp av alle andre lag. Rekkefølgen for hvilke lag som kunne plukke opp spilleren var motsatt av lagenes tabellplassering.^[2][3]

Rundt samme tid følte Bert Bell, en av eierne av Philadelphia Eagles, at lagets manglende talentnivå på banen gjorde det vanskelig for Eagles å selge billetter og derfor tjene penger.^[4] For å gjøre det verre valgte spillere å signere med lagene som tilbød mest penger,^[5] eller det mest prestisjetunge laget dersom flere lag tilbød det samme.^[6][7] Dette resulterte i at Chicago Bears, Green Bay Packers, Giants og Redskins dominerte ligaen.^[8][9] Etter at Bell ikke klarte å signere Kostka i 1935,^[5][8][10] innså Bell at den eneste måten NFL kunne overleve på lang sikt var dersom alle lagene hadde like store muligheter for å signere spillere.^[8][11][12] Under et ligamøte den 18. mai 1935 foreslo Bell at det skulle innføres et draft for å sørge for et jevnere talentnivå gjennom ligaen, som også kunne sørge for mer økonomisk stabilitet for lagene. Forslaget ble enstemmig vedtatt samme dag^{[13][14][15][16]} og det første draftet ble holdt neste offseason.^[11][12]

Reglene for valg av spillere i det første draftet var at hvert lag laget en liste over seniorer i college som ble levert til ligaen.^[17][18] Fra denne samlede listen fikk lagene, i motsatt rekkefølge av tabellen etter forrige sesong, velge en spiller. Laget fikk da enerett til å forhandle med spilleren,^[19][20] eller bytte spilleren til et annet lag mot en spiller eller flere spillere.^[21] Dersom et lag av en eller annen grunn ikke klarte å komme til enighet om en kontrakt med en spiller og heller ikke klarte å bytte dem, ville ligaens president forhandle frem et forlik mellom spilleren og laget. Dersom presidenten ikke klarte dette ville spilleren plasseres på lagets reserveliste og ikke få spille for noen lag i NFL det året.^[19][20] I 1935-sesongen havnet Eagles sist i ligaen med et sesongresultat på 2–9, og fikk dermed første pick i draftet.^[13][22][23]

Det første draftet (1936)

Det første draftet i NFL begynte i Ritz-Carlton Hotel i Philadelphia den 8. februar 1936.^[11][12] Nitti navn var skrevet ned på en tavle i møterommet, og lag fikk velge fra disse spillerne.^[24][25] Ettersom ingen lag hadde speidere var listen basert på kilder fra media, besøk til lokale colleger eller etter anbefalinger fra ansatte innad laget.^[24][25][26] Draftet varte i ni runder^[12][25][27] og ble ikke dekket i media.^[12] Den første spilleren valgt i et draft var Jay Berwanger. Bell klarte ikke å forhandle seg frem til en kontrakt med Bell før draftet, og Bell byttet ham derfor til Bears.^[24][28][29] George Halas, eieren av Bears, klarte heller ikke å signere Berwanger.^[30] Berwangers avgjørelse om å ikke spille i NFL var ikke uvanlig, da bare 24 av de 81 spillerne som ble plukket opp valgte å spille i NFL det året.^[29] Draftet tok pause den første dagen og ble avsluttet dagen derpå.^[31]

Wellington Mara viste seg å ha et talent for drafts allerede i det første draftet da han hadde abonnert på magasiner og både lokale aviser og aviser fra andre bye for å bygge seg opp en liste over spillere over hele lander, som førte til at Giants draftet Tuffy Leemans.^[32] Draftet resulterte også i at Tim Mara, eier av Giants, reduserte Ken Strongs lønn fra $6 000 til $3 200 i året i 1936 fordi Mara følte at draftet kom til å endre lønningsnivået i ligaen.^[33] At lagene nå fikk eksklusive rettigheter til å forhandle kontrakter med spilleren førte umiddelbart til at spillernes lønninger sluttet å vokse på nivået det hadde gjort de siste årene.^{[12][17][34][35]} Dette førte til noe kritikk.^[36]

De tidlige draftene (1937–1946)

Art Rooney, eier av Pittsburgh Steelers, valgte Byron «Whizzer» White i første runde av draftet i 1938 til tross for at White hadde sagt at han ikke ville spille amerikansk fotball på profesjonelt nivå og heller ville begynne sitt arbeid med Rhodes-stipendiet. White endte opp med å spille i 1938 etter at Rooney gav ham en garantert kontrakt på $15 000, dobbelt så mye som noen andre spillere i NFL noensinne hadde tjent.^[37] Størrelsen på kontrakten førte til kritikk fra andre eiere da dette førte til en endring i forventningene for spillere som kom fra college.^[38] I draftet i 1939 fikk Wellington for første gang ansvar for å drafte spillere for Giants. Han leverte inn lagets liste over spillere som lagene kunne velge fra. I første runde valgte han derimot Walt Nielsen, en spiller som hverken Giants eller noen av de andre lagene hadde på sine lister. Wellington kommenterte, «I didn't think I said I put every name on that list.»^[39]

I 1939 ble Kenny Washington sett på som en av tidenes beste college-spillere. Da det kom frem at Washington var afrikansk-amerikansk endte han derimot opp med å ikke bli draftet i NFLs draft i 1940.^[40]

Draftet ble eventuelt inkludert i NFLs grunnlov,^[41] men informasjon om når nøyaktig dette skjedde er ikke tilgjengelig.

«Bullet Bill» Dudley var den første spilleren til å bli valgt i draft i 1942 og ble eventuelt den første spilleren som ble valgt først i draftet som også ble innlemmet i Pro Football Hall of Fame.^[42]

Lagene ansetter speidere (1946–1959)

I 1946 ble Eddie Kotal den første talentspeideren da Dan Reeves ansatte ham for Los Angeles Rams.^[43][44]

NFLs konkurranse med AAFC i 1947 førte til at ligaen midlertidig introduserte et bonuspick. Med dette systemet var det første picket i laget utdelt til et tilfeldig lag før laget som plasserte sist i ligaen fikk andre pick og så videre. Laget som vant lotteriet måtte si fra seg sitt pick i draftets siste runde, og fikk ikke delta i lotteriet igjen. Innen 1958 hadde alle de tolv aktive lagene mottatt bonuspicket og systemet ble avviklet.^[45][46]

Draftet førte derimot ikke umiddelbart til et jevnere nivå i ligaen da lag som slet, som Eagles og Chicago Cardinals, ikke presterte bedre før i 1947.^[34][47]

I trettende runde av NFLs draft i 1949 ble George Taliaferro den første afrikansk-amerikanske spilleren til å bli valgt, men han bestemte seg heller for å signere med et lag i AAFC. Wally Triplett ble valgt i nittende runde og ble den første afrikansk-amerikanske spilleren som ble draftet og spilte for et lag i NFL.^[48] Etter draftet og før sesongstart ble Paul «Tank» Younger signert av Los Angeles Rams som en free agent og ble den første NFL-spilleren fra et tradisjonelt svart lærested.^[44][48] Eddie Robinson, som var Youngers trener på Grambling State University, forklarte ham at hans suksess med Rams ville ha en stor effekt på fremtidig rekruttering og drafting av hans medstudenter fra tradisjonelt svarte univseriteter og colleger.^[49]

Teknologiske fremskritt (1960–1979)

NFLs draft i 1960 endte opp med å markere et vendepunkt i NFLs historie på grunn av etableringen av den rivaliserende ligaen American Football League (AFL), som skulle ende opp med å gjøre draftet til et «high-stakes, competitive affair.»^[50]

I 1976 introduserte tidligere wide receiver i NFL Paul Salata kallenavnet «Mr. Irrelevant» for spilleren som ble valgt sist i draftet.^[51]

ESPN og den digitale alderen (1980–2017)

I 1980 spurte Chet Simmons, president av det da ett år gamle ESPN, NFLs kommissær Pete Rozelle om det nyoppstartede nettverket kunne direktesende draftet på ESPN. Selv om Rozelle ikke trodde arrangementet kom til å være underholdende på TV sa han ja.^[52][53] I 1988 flyttet NFL draftet fra ukedager til helgen og ESPNs seertall for dekningen økte drastisk.^[52][54]

I 2006 fikk ESPN konkurranse da NFL Network, som ble stiftet i oktober 2003, begynte å produsere egen dekning av draftet. ESPN betalte NFL for å få dekket draftet som en del av den generelle kontrakten for å dekke kamper på TV (ESPN Sunday Night NFL fra 1987 til 2005 og Monday Night Football siden 2006).^[55]

I 2010 gikk NFL over til et draft over tre dager hvor den første dagen bestod av første runde, som startet 20:00 EDT på torsdagen, andre dag bestod av andre og tredje runde fra 19:00 EDT på fredagen, og den tredje dagen bestod av de fire siste rundene fra 11:00 EDT på lørdagen.

Fox, NFL Network, ESPN og ABC (2018)

Under NFLs draft i 2018 ble de to første kampene sendt på TV med samme sending på Fox Sports og NFL Network med ansatte fra både NFL Network og Fox Sports.^[56] ESPN fortsatte sin egen dekning av draftet med sendinger på ESPN2 på de to første dagene og ABC den tredje dagen. I studio hadde NFL Network vertene Rich Eisen, Daniel Jeremiah, draftingeksperten Mike Mayock og hovedtrener for Stanford David Shaw, og Steve Mariucci, Steve Smith Sr. og hovedeksperten for Fox NFL Troy Aikman på dag 1. Andre som deltok inkluderte Fox College Footballs hovedekspert Joel Klatt, Fox NFLs Charles Davis og Deion Sanders.

NFL Network, ABC og ESPN (2019–nå)

Dekningen på Fox og NFL Network varte kun det ene året da ABC plukket opp rettighetene for alle tre dagene i 2019. ABCs dekning bestod av vertene for College GameDay på dag 1 og 2 samt ankermann for Good Morning America Robin Roberts, med besøk fra NFL MVP i 2018 og quarterback for Kansas City Chiefs Patrick Mahomes, samt Grammy-vinneren Taylor Swift og GameDay-verten Rece Davis på dag 1. På den første dagen annonserte også Swift at hennes nye singel «ME!», med Panic! at the Discos Brendon Urie, skulle lanseres midnatt og at musikkvideoen skulle lastes opp på YouTube. På dag 3 var det ESPNs Trey Wingo, NFL-insideren Louis Riddick og draftekspertene Todd McShay og Mel Kiper Jr. som dekket draftet for ABC, som også ble sendt på ESPN.

NFLs draft i 2020 skulle egentlig avholdes i Las Vegas, men måtte avholdes virtuelt på grunn av koronaviruspandemien. NFL Network valgte å sende ESPNs dekning for alle 3 dagene. NFL Networks draft guru Daniel Jeremiah, Hall of Fame quarterback Kurt Warner og Hall of Fame wide receiver Michael Irvin deltok alle tre dagene. ABC fortsatte sin dekning med vertene fra College GameDay de to første dagene av draftet. De fleste ekspertene deltok virtuelt fra sine hjem, mens Trey Wingo, Rece Davis, Jesse Palmer og Maria Taylor jobbet fra ESPNs studio i Bristol i Connecticut.

Draftet var tilbake til normalen i 2021 og NFL Network produserte sin egen dekning av draftet. ESPN og ABC fortsatte å sende to forskjellige dekninger, hvor ABC brukte vertene for College GameDay i sin dekning. Etter at Wingo forlot ESPN i 2020 tok Mike Greenberg, vert for TV-programmet Get Up!, over som ESPNs vert de to første kveldene, og Davis, som var vert for ABCs dekning, tok over for ESPN på dag tre da samme dekning ble sendt på begge kanaler.

I 2022 ble draftet avholdt i Las Vegas. NFL Network hadde ingen endringer i personale, mens ESPN og ABC gikk gjennom store endringer. ESPNs Adam Schefter går glipp av draftet da han skal delta på sønnens uteksamineringsseremoni og Mel Kiper Jr. må delta over nett da han ikke er vaksinert. Kirk Herbstreit annonserte at han måtte stå over ABCs dekning på grunn av blodpropp.

Spillere som fullførte high school for minst tre år siden kan registrere seg i NFLs draft. Reglene krever ikke at en spiller må ha gått på college, men i praksis har alle spillerne som blir valgt i draftet spilt college football, vanligvis i USA, men i noen tilfeller ved canadiske universiteter. En sjelden gang blir spillere draftet fra andre ligaer, som Arena Football League (AFL), Canadian Football League (CFL) og German Football League (GFL). En håndfull spillere har også blitt draftet etter å ha spilt andre idretter i college.

Reglene kreve bare at spilleren må ha fullført high school for minst tre år siden, men stiller ingen krav til hva de har gjort i tiden siden. Ett år som en «redshirt» i college teller selv om spilleren ikke fikk delta i kamper det året, og spillere som har fullført sitt andre år som redshirt kan registrere seg i NFLs draft.

Regler for å bestemme rekkefølgen

Rekkefølgen er basert på lagenes seierprosent sesongen før og hvorvidt laget nådde sluttspillet. Lag som ikke nådde sluttspillet rangeres i omvendt rekkefølge basert på sesongresultat (laget med færrest seiere får første pick). Lag med likt sesongresultat går gjennom en tiebreaker-prosess i følgende rekkefølge:^[57][58]

1. Strength of schedule, som er den kombinerte seierprosenten for alle lagets motstandere i forrige sesong (uavgjort teller som en halv seier og et halvt tap). Laget med lavest strength of schedule (motstanderne hadde færrest seiere) får et tidligere pick i første runde.
2. Dersom lag er i samme divisjon blir tiebreakerne for sluttspill brukt i den angitte rekkefølgen.
3. Dersom lag er i samme conference blir tiebreakerne for sluttspill brukt i den angitte rekkefølgen.
4. Dersom to lag er fra forskjellige conferencer brukes først head-to-head (dersom et lag tapte mot det andre i forrige sesong), seierprosent i kamper mot felles motstandere og deretter strength of victory. Før NFLs draft i 2020 ble slike situasjoner avgjort med et myntkast.^[59]

Lag som nådde sluttspillet forrige sesong er plassert basert på når de ble eliminert, som vist i tabellen under. I hver runde blir den spesifike rekkefølgen avgjort som over (verst resultat får tidligere pick og samme tiebreakere brukes).^[57]

Når rekkefølgen for første runde blir avgjort forblir den like i de påfølgende rundene med unntak av lag som hadde identisk resultat på samme nivå. Disse lagene roterer picks i de påfølgende rundene. I 2014 avsluttet eksempelvis Jacksonville Jaguars, Cleveland Browns, Oakland Raiders, Atlanta Falcons og Tampa Bay Buccaneers sesongen 4–12, og hadde den rekkefølgen i første runde (basert på tiebreakerne). I andre runde ble Jacksonville flyttet sist og rekkefølgen ble da Cleveland, Oakland, Atlanta, Tampa Bay og Jacksonville. Dette ble gjentatt for hver påfølgende runde.^[60]

Et unntak til reglene for rekkefølger er når et nytt lag blir med i ligaen. Slike lag får automatisk første pick i draftet; dersom der er to eller flere nye lag blir det kastet mynt (for to lag) ellet trukket lodd (for tre eller flere lag) som avgjør hvilket lag som får velge spiller først. Vinneren får første pick i ekspansjonsdraftet.^[61]

Tidsbegrensninger

Alle lagene har representanter som deltar i draftet. Under draftet er ett lag alltid «on the clock», som vil si at de har en begrenset mengde tid på å velge sin spiller. I første runde har lagene ti minutter, i andre runde har de syv minutter, i tredje til og med sjette runde har de fem minutter, og i syvende runde har de 4 minutter.^[62] Frem til 2007 var grensen 15 minutter i første runde, ti minutter i andre og fem minutter i resterende runder.^[63] I 2015 ble tiden lag hadde i syvende runde kuttet fra fem til fire minutter.^[64] Dersom et lag ikke tar et valg innen tidsfristen kan de fremdeles sende inn sitt valg, men det neste laget i rekkefølgen får velge før dem og har dermed en sjanse til å stjele en spiller som det forrige laget egentlig ønsket å velge. Dette skjedde i 2003 da Minnesota Vikings, som hadde syvende pick i draftet, var for sene til å sende inn sitt valg. Jacksonville Jaguars valgte quarterback Byron Leftwich og Carolina Panthers valgte offensive tackle Jordan Gross før Vikings klarte å sende inn sitt pick, defensive tackle Kevin Williams. Det skjede også i 2011; ettersom at Baltimore Ravens forhandlet et bytte med Chicago Bears utløp deres tid og Kansas City Chiefs fikk valgt en spiller før Baltimore, som da ikke klarte å fullføre forhandlingene med Chicago.

Bytting av picks

Lag har muligheten til å forhandle med hverandre både før og under draftet (inkludert når det er deres tur) for å bytte rettighetene til et pick i en gitt runde. Et lag kan for eksempel inkludere draft picks i fremtidige drafts for å plukke opp en spiller i overgangsvinduet. Lag kan også forhandle under draftet og gi fra seg rettighetene til å velge en spiller i en gitt runde for å få et ekstra pick i en senere runde. Lag kan derfor ha flere eller ingen picks i en gitt runde. Lag kan kun bytte picks for de tre neste draftene, og neste draft blir tilgjengelig ved starten av det kommende draftet.^[65] I 2022 kun lag kun drafte picks frem til 2024 før draftet, og etter draftet startet kunne de også bytte picks i 2025.

Kompensasjonspicks

I tillegg til de 32 valgene i hver av de syv rundene deles det ut 32 kompensasjonspicks til lag basert på spillere de mistet eller plukket opp i free agency. Ligaen definerer en klasse av unrestricted free agents som «compensatory free agents» (CFA). Lag som har mistet flere av disse en de signerte i det forrige året får mellom ett og fire picks mellom tredje og syvende runde.^[66] Lag som plukker opp like mange spillere som de mister, men mister en spiller av høyere verdi, kan også få et pick i syvende runde. Kompensasjonspicks utdeles under det årlige ligamøtet som avholdes mot slutten av mars, vanligvis tre til fire uker før draftet. Kompensasjonspicks kan byttes; dette begynte ble innført i 2017.^[67]

Plasseringen av picket blir avgjort ut fra en formel basert på spillerens gjennomsnittlige årslønn, spilletid og resultater i sluttspillet med det nye laget, hvor lønnen er hovedfaktoren. Et lag som for eksempel mistet en linebacker som signerte en kontrakt på $2,5 millioner i året i free agency kan få et pick i sjette runde, og et lag som mistet en wide receiver som signerte for $5 millioner i året kan få et pick i fjerde runde. Formelen brukt før free agency i 2020 ble aldri publisert av ligaen, men observatører har klart å dekonstruere den.^[68] NFLs tariffavtale fra 2020 publiserte detaljene rundt formelen, som viste seg fremdeles å fokusere på lønn.^[68]

Dersom færre en 32 kompensasjonspicks blir utdelt blir de resterende plassert etter det siste kompensasjonspicket i syvende runde i rekkefølgen lag ville valgt dersom draftet hadde hatt en åttende runde; disse er kjent som «supplemental compensatory selections». 33 kompensasjonspicks har blitt utdelt to ganger:

• I 2016 ble det ekstra picket gitt (etter en avtale mellom NFL Management Council og NFLPA) til Buffalo Bills for å ha mistet Da'Norris Searcy i free agency og signert Charles Clay fra Miami Dolphins, som ikke hadde kvalifisert seg som en CFA.^[69][70]
• I 2021, annonserte ligaen kompensasjonspicks under en ny formel den 10. mars. Den 19. mars publiserte de en oppdatert liste etter «a correction by the Management Council to the calculation of average yearly compensation.»^[71] Den oppdaterte formelen førte til at Damiere Byrd ikke var kvalifisert som en CFA, som gav New England Patriots et ekstra kompensasjonspick i femte runde for Jamie Collins. Istedenfor å fjerne det siste kompensasjonspicket (et pick i sjette runde til Chicago Bears), ble det utdelt et 33. pick.^[72]

Resolution JC-2A 2020

I november 2020 vedtok NFL Resolution JC-2A 2020, som belønner lag for å utvikle kandidater fra minoritetsbakgrunner til posisjoner som hovedtrener eller general manager.^[73] Vedtaket belønner lag med trener som blir ansatt av andre lag til en av de to posisjonene med draft picks:

• To picks dersom et lag har én kandidat som blir ansatt som hovedtrener eller general manager.
• Tre picks dersom et lag har to kvalifiserte kandidater som blir ansatt til begge posisjonsne, uavhengig av om det er samme lag eller to forskjellige.
• Disse pickene plasseres på slutten av tredje runde i påfølgende år, etter vanlige kompensasjonspicks. Det første laget som fikk slike picks, Los Angeles Rams, fikk slike picks i 2021 og 2022 etter at Detroit Lions ansatte Rams’ director of college scouting Brad Holmes som general manager.^[74]
• Dersom flere lag er kvalifisert i et gitt år er rekkefølgen på de ekstra pickene basert på rekkefølgen i første runde. Antallet picks utdelt har ingen effekt på de 32 kompensasjonspickene.^[75]

Vedtaket kom etter at ligaen forsterket Rooney-regelen og krevde at to kandidater fra minoritetsbakgrunner ble intervjuet når lag lette etter en ny hovedtrener (tidligere var det én), og at en kandidat fra minoritetsbakgrunn måtte intervjues for en av coordinator-stillingene (tidligere ikke påkrevd). Det erstattet også et tidligere vedtak som belønnet lag for å ansette personer fra minoritetsbakgrunn snarere enn utvikle dem.^[73]

Lønninger

NFL lar lag bruke en viss andel av pengene fra deres lønnstak til å signere nykommerne de drafter i sin første sesong. Mengden er basert på en hemmelig formel som gir en verdi til hvert pick i draftet; å ha flere picks eller tidligere picks vil dermed føre til at lag kan bruke mer penger. I 2008 var det Kansas City Chiefs med 12 picks, inkludert to i første runde, som hadde mest med $8,22 millioner. Cleveland Browns med fem picks og ingen i de tre første rundene hadde minst med $1,79 millioner.^[76]

De draftede spillerne blir betalt i henhold til posisjonen de spiller. Picks høyt i første runde får best betalt, mens spillere valg i de senere rundene får mindre. I praksis finnes det en lønnsskala for draftede nykommere. Etter draftet kan spillere som ikke ble draftet signere med hvilket som helst lag i ligaen. Disse spillerne blir vanligvis ikke like godt betalt som draftede spillere, og de fleste signerer for minstebeløpet og en liten signeringsbonus.

To andre aspekter ved lønnstaket for nykommere påvirker hvordan spillerstallen er oppbygd. For det første teller grunnlønnen for nye free agents ikke mot lønnstaket for nykommere, men enkelte bonusklausuler gjør det. For det andre, dersom en nykommer blir byttet blir hans innflytelse på lønnstaket værende hos laget som draftet ham, som fører til at nykommere sjeldent er involvert i byttehandler (dette gjelder ikke for nykommere som blir waived av laget som drafter dem).

Lag hadde tidligere muligheten til å komme til enighet om kontrakter med spillere før selve draftet. De kunne kun gjøre dette dersom de hadde første pick, da lag i praksis allerede hadde valgt en spiller før draftet om de ble enige om en kontrakt før draftet. Det siste eksempelet på dette var quarterback Matthew Stafford og Detroit Lions i NFLs draft i 2009: Lions valgte Stafford med første pick i draftet og hadde i forkant kommet til enighet om en 6-årig kontrakt verdt $78 millioner ($41,7 millioner garantert).

Siden 2011 er kompensasjon og varighet for alle nykommere som blir draftet, inkludert de draftet først, forhåndsbestemt og kan ikke lenger forhandles i forkant av draftet.

Inndragning av picks

NFLs kommissær har muligheten til å inndra picks fra lag for brudd på ligaens regelverk.

Siden 1980 har totalt 26 picks blitt fratatt lag for 21 regelbrudd mellom 14 forskjellige lag, og tretten andre picks har blitt flyttet ned i rekkefølgen. New England Patriots har blitt straffet mest og har mistet fem picks for fire regelbrudd. Denver Broncos, Las Vegas Raiders (som Oakland Raiders), New Orleans Saints og San Francisco 49ers har alle begått to regelbrudd.^[77]

I tillegg vil lag som velger in spiller i det supplerende draftet si fra seg tilsvarende pick i neste års draft.

Lagenes metoder

Lagene tar i bruk svært forskjellige metoder i draftet. Eiere, general managers, trenere og andre kan delta. I 1983 hadde for eksempel Pittsburgh Steelers’ hovedtrener Chuck Noll ifølge Art Rooney, Jr. «det siste ordet» når det kom til picks, inkludert over lagets eier Art Rooney; dette førte blant annet til at laget draftet Gabriel Rivera istedenfor Rooneys personlige favoritt, Dan Marino. Rivera spilte kun seks kamper før han ble lammet i en bilulykke og Terry Bradshaw pensjonerte seg etter sesongen, mens Marino skulle ha en lang Hall of Fame-karriere med Dolphins.

New England Patriots’ hovedtrener Ron Meyer sa senere at laget, ledet av eier Billy Sullivan, ikke lot trenerne ta del i avgjørelser relatert til personale og lot ikke engang treneren lese speidernes rapporter. Meyer sa at dersom han hadde hatt mer makt ville han ikke ha valgt Tony Eason i første runde av draftet i 1983.^[85]

Feiringer og publikum

Første gang draftet ble sendt på TV var i 1980 på ESPN, og har siden utviklet seg til et omfattende TV-arrangement i USA.^[86] Selve draftet var opp til 2014 rent fysisk et mindre arrangement enn det er nå; mellon 1965 og 2014 ble det avholdt på forskjellige lokaler i New York.^[87] I 2014 ble ligaen frustrert med Radio City Music Hall, hvor draftet lenge hadde blitt avholdt, da de måtte flytte draftet til en senere dato ettersom lokalet var utleid, og NFL begynte å ta imot bud for lokalet i 2015. NFLs kommissær Roger Goodell valgte Chicago fremfor Los Angeles.^[87][88] Det var i Chicago at draftet ble utvidet til et skikkelig arrangement. De første tre rundene var fremdeles i et mindre lokale (Auditorium Theatre), men over gaten ble det satt opp et område kalt «Draft Town» med gratis inngang som hadde over 200 000 besøkende, hvor besøkende kunne se dekning av de tre første dagene. Den siste runden ble avholdt på festivalområdet.^[89] Påfølgende drafts har i stor grad fortsatt med de større arrangementene og feiringene.

Avgjørelser tatt av NFL Draft Advisory Board

Spillere i college som vurderer å delta i draftet, men fremdeles kan spille i college, kan be om råd fra NFLs Draft Advisory Board. Dette organet, som består av speidereksperter og ledere innen NFL, prøver å forutse sannsynligheten for om en spiller blir draftet og i hvilken runde de eventuelt blir valgt. Denne informasjonen, som over tid har vist seg å være ganske nøyaktig, kan hjelpe spillere i college med å ta en endelig avgjørelse om hvorvidt de vil registrere seg for draftet eller fortsette å spille og forbedre seg på college-nivå.

NFL Scouting Combine

NFL Scouting Combine er et arrangement som varer over seks dager hvor spilleres ferdigheter blir vurdert. Arrangementet avholdes hvert år mot slutten av februar eller tidlig i mars i Lucas Oil Stadium i Indianapolis i Indiana. Collegespillere utfører fysiske og mentale prøver foran trenere, general managere og speidere. Med økt interesse i NFLs draft har combinen vokst i viktighet, og gjør det mulig å vurdere spillere i standardiserte omgivelser. NFL Combine har opphav i National, BLESTO og Quadra Scouting-tjenestene i 1977 og har vokst fra der.

Det er kun inviterte utøvere som får delta. Hvordan en spiller presterer kan påvirke hvordan de blir sett på, status i draftet, lønn og spillerens generelle utsikter. Draftet har popularisert begrepet «Workout Warrior» (eller «Workout Wonder»), som beskriver en utøver som basert på imponerende målinger i størrelse, hurtighet og styrke får økt verdi i draftet til tross for å ha hatt en gjennomsnittlig eller middelmådig karriere i college.^[90][91][92]

Pro Day

All universitetene arrangere en Pro Day hvor NCAA lar speidere fra NFL besøke skolen og se spillere delta i øvelser og arrangementer som minner om de brukt i NFL Combine. Mindre universiteter slår seg ofte sammen. Dette fungerer som jobbmesser for collegespillere.^[93][94]

Møter før draftet

Alle lagene i NFL har lov til å transportere maksimalt 30 spillere som er gyldige for draftet for å utføre fysiske undersøkelser, intervjuer og prøver.^[95] Dersom en spiller går på en skole eller vokste opp i samme storbyområde som laget som inviterer spilleren teller det ikke mot grensen på 30.^[96]

Billetter til NFLs draft er gratis og deles ut til de først som møter opp for å hent dem. De er tilgjengelig i billettluken samme morgen som draftet starter, og er begrenset til én billett per person.^[97]

Historie

Fra midten av 1930-årene til midten av 1960-årene ble draftet avholdt i forskjellige byer i USA som også hadde lag i NFL.

Mellom 1965 og 2014 avholdt NFL draftet i forskjellige lokaler i byen New York. Fra 1995 til 2004 ble det avholdt i Theater at Madison Square Garden, før det ble flyttet til Javits Convention Center i 2005 etter en konflikt med eierne av arenaen Cablevision, som var mot byggingen av West Side Stadium, som skulle være hjemmebane for New York Jets og kronjuvelen for New Yorks søknad om Sommer-OL 2012, da stadionet ville vært en konkurrent for Garden i anledning konserter og andre arrangementer.^[98] Draftet ble deretter avholdt i Radio City Music Hall fra 2006 til 2014.

Fra og med 2015 åpnet ligaen for søknader om å være vertsby for draftet. Chicago vant søknadsrundene i 2015 og 2016 og var vert for draftet for første gang siden 1964.^[99] Draftet ble deretter flyttet til Philadelphia (2017), Dallas (2018) og Nashville (2019), med et økende publikum for hvert år.

I 2020 skulle draftet egentlig avholdes i Las Vegas, men med koronaviruspandemien ble det avholdt virtuelt med lagenes representanter koblet inn via telefon og internett.^[100][101]

Fremtidige lokaler

Følgende byer skal avholde fremtidige drafts:

• Green Bay, 2025
• Pittsburgh, 2026

Drafts etter by

Chicago: 1938, 1942–1943, 1951, 1962–1964, 2015–2016 (9)

• Auditorium Theatre og Grant Park: 2015, 2016 (2)^[102]
• Blackstone Hotel: 1951 (1)
• InterContinental Chicago Magnificent Mile/Sheraton Hotel & Towers: 1962, 1963, 1964 (3)
• Palmer House Hotel: 1942, 1943 (2)
• Sherman House Hotel: 1938 (1)

Cleveland: 2021 (1) ^[103]

• FirstEnergy Stadium: 2021 (1)

Dallas: 2018 (1)

• AT&T Stadium (Arlington, Texas): 2018 (1)

Detroit: 2024 (1)

• Detroit sentrum: Heart Plaza og Campus Martius Park: 2024 (1)

Kansas City: 2023 (1)

• Union Station: 2023 (1)

Las Vegas: 2022 (1)

• Linq Promenade (Paradise, Nevada): 2022 (1)

Los Angeles: 1956 (1)

• Ambassador Hotel: 1956* (1)

Milwaukee: 1940 (1)

• Schroeder Hotel: 1940 (1)

Nashville: 2019 (1)

• Lower Broadway: 2019

New York: 1937, 1939, 1945–1947, 1952, 1955, 1965–2014 (57)

• Americana Hotel: 1973, 1974 (2)
• Belmont Plaza Hotel: 1968, 1969, 1970, 1971 (4)
• Essex House: 1972 (1)
• Gotham Hotel: 1967 (1)
• Hilton at Rockefeller Center: 1975 (1)
• Commodore Hotel: 1945, 1946, 1947 (3)
• Hotel Lincoln: 1937 (1)
• Hotel Statler: 1952 (1)
• Javits Convention Center: 2005 (1)
• New York Marriott Marquis: 1986, 1987, 1988, 1989, 1990, 1991, 1992, 1993, 1994 (9)
• New York Sheraton Hotel/Omni Park Central Hotel: 1980, 1981, 1982, 1983, 1984, 1985 (6)
• New Yorker Hotel: 1939 (1)
• Radio City Music Hall: 2006, 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014 (9)
• Roosevelt Hotel: 1976, 1977, 1978 (3)
• Summit Hotel: 1965, 1966 (2)
• Theater at Madison Square Garden: 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004 (10)
• Waldorf-Astoria Hotel: 1979 (1)
• Warwick Hotel: 1955 (1)

Philadelphia: 1936, 1944, 1949–1961, 2017 (15)

• Bellevue-Stratford Hotel: 1949*, 1950, 1953, 1954, 1955, 1956*, 1957* (8)
• Eakins Oval: 2017 (1)^[104]
• Racquet Club of Philadelphia: 1950* (1)
• Ritz-Carlton Hotel: 1936 (1)
• Warwick Hotel: 1944, 1957*, 1958, 1959, 1960, 1961 (6)

Pittsburgh: 1948–1949 (2)

• Fort Pitt Hotel: 1948 (1)
• Schenley Hotel: 1949* (1)

Washington, D.C.: 1941 (1)

• Willard Hotel: 1941 (1)

Ikke et lokale (elektronisk): 2020* (1)

*: År med flere lokaler

Source:^[105]

Dallas: 1961–1963 (3)

• Dallas Statler Hilton (1961–1963)

Minneapolis: 1960 (1)

• Nicollet Hotel (1960)

New York: 1964–1966 (3)

• Waldorf Astoria (1964–1966*)

Ikke et lokale (telefon): 1965* (1)

*: År med flere lokaler

Kilde^[105]

Siden 1977 har NFL også avholdt et supplerende draft for spillere som ikke deltok i det vanlige draftet. Spillere blir vanligvis med i det supplerende draftet fordi de ikke rakk å levere registreringspapirer for NFLs draft før fristen eller fordi andre problemer kan ha oppstått som har påvirket detes gyldighet (eksempelvis akademiske grunner eller disiplinærsaker). Det supplerende draftet avholdes på et tidspunkt etter det vanlige draftet og før sesongstart. I 1984 arrangerte NFL et ekstra draft for spillere som var under kontrakt med lag i USFL eller CFL.

Rekkefølgen i draftet er avgjort basert på et system som deles inn i tre grupperinger. Først kommer lag med seks eller færre seiere forrige sesong, fulgt av lag som ikke nådde sluttspillet med mer enn seks seiere, og deretter de 12 (nå 14) sluttspillagene. Lag er ikke nødt til å bruke picks i det supplerende draftet. Dersom et spiller har lyst til å plukke opp en spiller her sender de et "bud" til kommissæren med runden de ønsker å bruke på spilleren. Dersom ingen andre lag legger inn et bud tidligere i samme runde eller i en tidligere runde, får laget spilleren og må si fra seg et tilsvarende pick i neste års draft.^[106] (Eksempelvis ble free safety Paul Oliver valgt av San Diego Chargers i fjerde runde av det supplerende draft i 2007; Chargers måtte derfor si fra seg et pick i fjerde runde i NFLs draft i 2008.)

Det supplerende draftet i 1985 var kontroversielt. Quarterback Bernie Kosar, som hadde ledet University of Miami til lagets første nasjonale tittel i 1983, fullførte sin grad som en junior. Istedenfor å fullføre tiden sin som fotballspiller i college ønsket han å bli profesjonell. På den tiden måtte collegespillere vente på at årskullet skulle bli ferdig med mindre de ble tidlig uteksaminert. Agenten AJ Faigin^[107] la en plan som ville får Kosar til laget han ønsket å spille for, Cleveland Browns. Faigin representerte tidligere quarterback for University of Miami Jim Kelly som da spilte i USFL, men hvis rettigheter i NFL tilhørte Buffalo Bills. USFL var i ferd med å gå under og Kelly ville snart være tilgjengelig for Bills. Faigins første steg var å spørre Buffalos general manager Bill Polian om han ønsket å bytte det første picket i det supplerende draftet (da et omtrent verdiløst pick) til Cleveland. Polian gikk med på det og Faigin fortalte Cleveland Browns at byttehandelen var tilgjengelig. Han forklarte deretter til Kosars far at han ikke kom til å legge inn en formell søknad til NFLs draft for sønnen hans og heller registrere ham for sent; dette ville gjort ham tilgjengelig i det supplerende draftet.

Resultatet var en tilnærmet åpen krig i avisene mellom lagene i NFL med trusler om søksmål, spesielt med Minnesota Vikings og New York Giants som begge hadde uttrykt interesse for å velge ham i draftet det året. Ettersom at ingen regler hadde blitt brutt måtte derimot både Giants og Minnesota trekke seg. NFL introduserte en mer tilfeldig rekkefølge for det supplerende draftet etter sesongen.

Strategien Faigin kom frem med ble senere brukt av andre toppspillere av forskjellige grunner. I noen tilfeller var det fordi de ikke ønsket å spille for laget som trolig ville ha valgt dem i det vanlige draftet. Brian Bosworth valgte for eksempel å ikke registrere seg for det vanlige draftet fordi han ikke ville spille for Indianapolis Colts eller Buffalo Bills, lagene som hadde andre og tredje pick det året. Colts hadde tilbudt ham en 4-årig kontrakt verdt $2,2 millioner før draftet.^[108] Seattle Seahawks vant rettighetene til å velge først i det supplerende draftet og signerte ham senere til en 10-årig kontrakt verdt $11 millioner.^[109] Det var på den tiden den største kontrakten for en nykommer i NFLs historie.

Per 1990-sesongen var det kun spillere som var blitt uteksaminert eller ikke lenger kunne spille i college som kunne delta i det supplerende draftet. Siden 1993 er det kun spillere som hadde tenkt å gå på college, men av ulike grunner ikke hade mulighet til, som har deltatt i det supplerende draftet.

• Draftnik
• Drafts i idrett
• Liste over NFL drafts
• Liste over draft is profesjonell amerikansk fotball
• Liste over spillere valgt sist i NFLs drafts
• Liste over første picks i NFLs draft

• Organized Professional Team Sports: Part 3. (password protected except at participating U.S. library) by United States House Committee on the Judiciary III, Subcommittee on Antitrust (1957).
• Baldwin, Douglas Owen (2000). Football—The NFL in Sports in North America: A Documentary History, Volume 8, Sports in the Depression, 1930–1940. Gulf Breeze, Florida: Academic International Press. ISBN 0-87569-224-9. pp. 191–207.
• Coenen, Craig R. (2005). From Sandlots to the Super Bowl: The National Football League, 1920–1967. Knoxville, Tennessee: University of Tennessee Press. ISBN 1-57233-447-9.
• Davis, Jeff (2005). Papa Bear, The Life and Legacy of George Halas. New York, NY: McGraw-Hill ISBN 0-07-146054-3.
• DeVito, Carlo (2006). Wellington: the Maras, the Giants, and the City of New York. Chicago, IL: Triumph Books. ISBN 978-1-57243-872-9.
• Didinger, Ray; with Lyons, Robert S. (2005). The Eagles Encyclopedia. Philadelphia: Temple University Press. ISBN 1-59213-449-1.
• Levy, Alan H. (2003). Tackling Jim Crow, Racial Segregation in Professional Football. Jefferson, North Carolina: McFarland and Co., Inc. ISBN 0-7864-1597-5.
• Lyons, Robert S. (2010). On Any Given Sunday, A Life of Bert Bell. Philadelphia: Temple University Press. ISBN 978-1-59213-731-2.
• MacCambridge, Michael (2004, 2005), America's Game. New York, NY: Anchor Books. ISBN 978-0-307-48143-6.
• Maule, Tex (1964). The Game; The Official Picture History of the National Football League. New York: Random House
• Pervin, Lawrence A. (2009). Football's New York Giants. Jefferson, North Carolina: McFarland and Company, Inc. ISBN 978-0-7864-4268-3.
• Ruck, Rob; with Paterson, Maggie Jones and Weber, Michael P. (2010) Rooney:a Sporting Life. Lincoln:University of Nebraska Press. ISBN 978-0-8032-2283-0
• Peterson, Robert W. (1997). Pigskin New York, NY: Oxford University Press. ISBN 0-19-507607-9.
• Williams, Pete (2006). The Draft: a year inside the NFL's search for talent. New York, NY: St. Martin's Press. ISBN 978-0-312-35438-1.
• Willis, Chris (2010). The Man Who Built the National Football League: Joe F. Carr. Lanham, Maryland: Scarecrow Press, Inc. ISBN 978-0-8108-7669-9.
• Brown, Paul; with Clary, Jack (1979). PB, the Paul Brown Story. New York, NY: Atheneum.
• Carroll, John M. (1999). Red Grange and the Rise of Modern Football. Urbana, Illinois: University of Illinois Press. ISBN 0-252-02384-6
• Durham, Meenakshi G.; Oates, Thomas P. (2004). «The mismeasure of masculinity: the male body, 'race' and power in the enumerative discourses of the NFL Draft». Patterns of Prejudice. 38 (3): 301–320. doi:10.1080/0031322042000250475. 
• Gottehrer, Barry (1963), The Giants of New York. New York, NY: G.P. Putnam's Sons.
• Hession, Joseph (1987). The Rams: Five Decades of Football. San Francisco: Foghorn Press.
• Knight, Jonathan (2006). "Bernie Comes Home" in Sundays in the Pound: The Heroics and Heartbreak of the 1985–89 Cleveland Browns. Kent, Ohio: The Kent State University Press. ISBN 978-0-87338-866-5. pp. 15–25.
• Maule, Tex (1964). The Game; The Official Picture History of the National Football League. New York, NY: Random House.
• Staudohar, Paul D. (1986). The Sports Industry and Collective Bargaining. Ithaca, New York: ILR Press. ISBN 0-87546-117-4
• Yost, Mark (2006). Tailgating, Sacks and Salary Caps. Chicago, IL: Kaplan Publishing. ISBN 978-1-4195-2600-8.

• Offisielt nettsted
• (en) NFL Draft – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• N.F.L. Draft Travels Far for a Two-Night Stay
• Yazoo Smith v. NFL