Ressurs

Naturressurser er forekomster av energi eller råvarer i naturen, som er tilgjengelige og kan omdannes til varer eller tjenester som tilfredsstiller menneskelige behov. Ordet naturressurs brukes ofte ensbetydende med råvarekilde, men omfatter også ressurser si form av energi. For at ressursbegrepet skal gi mening må kilden være tilgjengelig - eksempelvis er jernmalmen i jordskorpa en ressurs mens jernet i jordens indre kjerne ikke er en ressurs, fordi dette jernet ikke er tilgjengelig for menneskelig utnytting. Naturressurser kan deles inn i minst fire grupper:

• Direkte energi i form vannfall, jordvarme, vind, solstråling, osv. All energi på jorda oppstår som følge av enten den ytre generasjon fra sola (fordamping, regnvær) eller den indre generasjon fra jordrotasjonen (jordvarme, vind).
• Organisk materiale som er oppstått av naturens biologiske prosesser, og som inneholder kilder til energi. Organisk materiale kan være fornybare ressurser som relativt raskt gjenskapes i naturen eller har konstant mengde (oksygen, skog, korn), eller det kan være ikke-fornybare ressurser som ikke kan gjenskapes eller bare gjenskapes over svært lang tid (råolje, naturgass, kull). Organiske matvareressurser gir energi til fysiologisk arbeid i mennesker eller husdyr, mens organiske energikilder gir energi til mekanisk arbeid i kraftverk, biler, osv.
• Anorganisk materiale som er oppstått av naturens geologiske prosesser, og som kan inneholde kilder til energi. Anorganisk materiale kan på samme måte være fornybart (stein, metall, vann), eller ikke-fornybart (uran, plutonium). Sistnevnte gruppe er ikke fornybar fordi ressursen etter omdannelse antar andre former (redusert atomvekt) og omdannes til andre stoffer enn de opprinnelige, gjennom radioaktiv spalting. Radioaktive, anorganiske materialer gir energi til mekanisk arbeid i kjernekraftverk, mens ikke-radioaktive, anorganiske ressurser er kilder til produksjon av fysiske varer, ofte ved omdanning av råvaren til murstein, stål, legeringer, osv.

Organiske ressurser er dynamiske og ikke endelig gitt - mengden appelsiner kan økes og utbres geografisk, mens mengden råolje eller kull ikke kan økes og ikke oppstå på nye steder enn der hvor de allerede er lagret.

Naturressurser kan gjennom foredling bearbeidedes til varer eller tjenester som dekker menneskelige behov. Stater eller lokalsamfunn som har tilgang til en uforholdsmessig stor andel av den enkelte naturressurs, vil kunne nytte mer av ressursen til verdiskaping gjennom produksjon eller tjenesteyting, eventuelt til krigføring. Naturressursene er svært ulikt fordelt geografisk, fordi de ulike delene av jordskorpa har vært utsatt for ulike geologiske prosesser og har ulikt klima (solpåvirkning) som gir grunnlag for ulik fordeling av organiske naturressurser.

Kjente reserver av noen naturressurser omkring 2008

Tabellen nedenfor angir anslåtte, utvinnbare reserver i jordskorpen av en del vikige naturressurser, hvor stor mengde reserver som finnes per innbygger, og hvor lenge reserven vil vare med dagens (2011) utvinningstakt.^[2][3]

Fornybare og ikke-fornybare naturressurser

Fornybare ressurser er enten organisk materiale som nydannes i naturlige, biologiske prosesser, eller anorganisk materiale som det ikke blir mindre av. Slike ressurser som sollys, vann eller oksygen antar vi at vil bevares eller tilføres i konstant mengde gjennom hele menneskehetens tidshorisont. Andre ressurser er bare betinget fornybare, avhengig av menneskets atferd - drikkevann, matjord, planter og skog, pattedyr og fisk kan utpines eller utryddes gjennom menneskelig overbelastning eller overbesktning.

Ikke-fornybare ressurser eller lagerressurser er enten organisk materiale som nydannes naturlig først etter millioner av år, eller som ikke nydannes ved naturlige kretsløp i det hele tatt. Enkelte av disse er gjenvinnbare og kan brukes på ny, som metaller eller mineraler. Andre ikke-fornybare ressurser lar seg ikke gjenvinne eller fornye, slik som råolje, naturgass, kull, uran og plutonium.

Ressurser som tilhører enkeltmennesker eller kollektiver skapt av mennesker (kulturer), kan brukes til å skape verdier eller behovstilfredsstillelse, eksempelvis gjennom omdanning av naturressurser (produksjon) eller gjennom tjenesteyting, tankearbeid eller kunstnerisk utfoldelse. Kilder til menneskelig handling, livsutfolde, oppfinnelser og innovasjon omfatter ulike kogntive eller intellektuelle kilder som kunnskapstilfang, utdanningsnivå, eller mental helsetilstand. Enkelte ressurser er vanskelige å måle eller sammenlikne, slik som skaperkraft, kollektiv motivasjon, eller personlig mot.

Økonomiske ressurser er tilgjengelige reserver av innsatsfaktorene arbeidskraft, kapital, land og restfaktoren entreprenørskap eller innovasjonsevne, som kan brukes til å produsere varer eller andre goder som gir nytte^[46]. For individer vil økonomiske ressurser omfatte penger, produksjonskapital eller fordringer på andre, i form av investerte overskuddskapital eller utlån. Norge er eksempel på et land med stor finansformue, som er en viktig økonomisk ressurs for økonomisk handlingsrom, og maktutøvelse gjennom eierskap. Både stater og individer har svært ulik gtilgang til ressurser (grad av rikdom eller fattigdom), det betyr at ressursene er skjevt fordelt.

Tilgjengelige reserver av noen menneskelige og økonomiske ressurser

Nedenfor gjengis noen viktige reserver av menneskelige og økonomiske ressurser:

• Energi
• Fornybar energi
• ikke-fornybar energi
• Mineraler
• Ressursforvaltning
• Bærekraft

• NRK Skoles klippbase om naturressurser