Emanuel de Thygeson
Nicolai Emanuel de Thygeson (1772–1860) eller Niels Emanuel de Thygeson var en danskfødt norsk jurist, amtmann og godseier. Han var godseier på Bygholm ved Horsens i Danmark, og eier av Nordre Skøyen hovedgård i Christiania (Oslo). Han var amtmann i Hedmark 1802–04, amtmann i Nedenes (Aust-Agder) og stiftsamtmann i Agder 1804–10 og stiftsamtmann i Akershus 1813.[2] Etter 1814 levde han som godseier i Danmark til 1828, i Christiania til 1841 og deretter utenfor Norden.
Emanuel de Thygeson | |||
---|---|---|---|
Født | 19. apr. 1772[1] Horsens (Danmark)[1] | ||
Død | 16. mai 1860[1] (88 år) Zürich (Sveits)[1] | ||
Beskjeftigelse | Dommer, amtmann, godseier | ||
Embete |
| ||
Far | Thyge Jesper de Thygeson | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Våpenskjold | |||
Han huskes blant annet for sin innsats for kornforsyningen til Norge i nødsårene etter 1807.[3][4][5][6]
Liv og virke
Faren var fra en handelsfamilie, og ble adlet i 1776.[4] Emanuel de Thygeson tok artium i 1792, ble cand.jur. i 1797, og arbeidet som viselandsdommer over Sjælland og Møn fra 1799.[2] Thygeson kom til Norge som var amtmann i Hedmark fra 1802. I 1804 ble han utnevnt til amtmann i Nedenes/Aust-Agder og stiftsamtmann i Agder, med sete i Kristiansand.[7] Fra 1812 til 1813 var han stiftsamtmann i Christiania og Akershus. Han var medlem av Overprovideringskommisjonen 1812–1814.[2] I 1814 trakk han seg tilbake fra offentlige stillinger for å ivareta sine eiendommer.
Han giftet seg i 1805 med Lovise Pløen (1785-1880), datter av kjøpmannen Jørgen Pløen. Som godseier var han bl.a. eier av Nordre Skøyen hovedgård,[8] og av Bygholm i Danmark. Han arvet også herregården Mattrup, et stamhus i Danmark (og står som stamhusbesitter på Mattrup mellom 1821 og 1828).
Under Kanonbåtkrigen mellom England og Danmark-Norge fra 1807 engasjerte han seg i kaperfart, og beskrives som «muligens landets tredje største kaperreder».[9][10][11]
Han gikk konkurs i 1820-åra, og mistet både Bygholm og Mattrup i 1829–1830. Han bodde på Nordre Skøyen til 1841. Da solgte han gården og bodde utenlands de siste 19 årene av livet: Paris, Roma, Lausanne og til slutt ved Zürich, hvor han døde 1860.[4]
Mens han bodde i Christiania eide han maleriet av Jan van Huysum som inspirerte Henrik Wergeland til diktet Jan van Huysums Blomsterstykke. I Kristiansand har den gamle Lundsbroa navnet «Thygesons minde» etter ham.[12][13] I Oslo finnes Thygesons vei på Østensjø.[14] En gatestrekning på Sandaker het tidligere Thygesons gate.[15]