Niltavinae

Niltavinae ble opprinnelig definert av Sangster et al. (2010),^[3] men beskrivelsen inneholdt ikke en nødvendig diagnose av typseslekten og ble derfor erklært som et nomen nudum.^[4] Den nye underfamilien kunne derfor ikke tas i bruk i vitenskapelige beskrivelser. Fullstendig diagnose forelå i 2016.^[1] Typeslekten er Niltava, som opprinnelig ble beskrevet av den engelske naturhistorikeren og etnologen Brian Houghton Hodgson i 1837, under tiden han tilbragte i India og Nepal. I tillegg til de fem opprinnelige slektene som inngår i Niltavinae ble det oppdaget en sjette slekt, Sholicola, som ble beskrevet og diagnostisert av Robin et al. (2017)^[5] og nå inkludert i Niltavinae.

De fleste artene har ei fjærdrakt med blå overside, enten hos begge kjønn eller kun hos hannene. Artene har ofte rustrødt, blåaktig eller sort i brystet, mens buksiden gjerne er hvitaktig.

De aller fleste artene er standfugler, selv om flere trekker opp i høyden for å hekke. Kun de to artene i slekten Cyanoptila er regulære trekkfugler. Mest tallrik er slekten Cyornis, som inkluderer 30 arter og er den nest mest tallrike av alle slektene i fluesnapperfamilien.

Inndelingen følger Birds of the World^[6][2] og er i henhold til Sangster et al. 2010^[3] og Zuccon & Ericson 2010^[7]. Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[8][9] Eventuelle navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle.

• Passeriformes, spurvefugler
  • Passeri, sangfugler
    • Passerida
      • Muscicapoidea
        • Muscicapidae, fluesnapperfamilien
          • Muscicapinae
          • Niltavinae
            • Anthipes,
            • Sholicola,
            • Cyornis,
            • Niltava,
            • Cyanoptila,
            • Eumyias,
          • Cossyphinae
          • Saxicolinae

• Niltavinae – detaljert informasjon på Wikispecies