Olav Bergan

norsk bankmann

Olav Bergan (født 15. september 1890Røros i Sør-Trøndelag, død 15. mars 1970 samme sted[2]) var en norsk banksjef og Trondheims ordfører, innsatt av NS, fra 1940 til 1943.[3]

Olav Bergan
Banksjef Olav Bergan, 1917.
Født15. sep. 1890[1]Rediger på Wikidata
Røros i Sør-Trøndelag
Død15. mars 1970Rediger på Wikidata (79 år)
Røros i Sør-Trøndelag
BeskjeftigelseBanksjef
Embete
  • Ordfører i Trondheim (1940–1943) Rediger på Wikidata
FarAnders Bergan
PartiNasjonal Samling
NasjonalitetNorge

Olav Bergan, banksjef og NS-ordfører, med partitopper under krigen: bak fra venstre Per Gjerstad (?), Olav Bergan, Johan Andreas Lippestad, Gulbrand Lunde, Axel Stang og Rolf Jørgen Fuglesang, foran fra venstre Thorstein Fretheim, Vidkun Quisling og Tormod Hustad.

Liv og virke

Bakgrunn

Han var sønn av lærer og stortingsmann Anders Bergan og hustru Beret Kristine Dahl på Røros. Han giftet seg i 1917 med sykepleierske Bolette Arnet fra Trondheim.[4][5]

Han gikk ved Røros middelskole, studerte fra 1906 til 1907 ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt.

Yrkeskarriere

Etter studiene ble han assistent i Trondhjems Handelsbank.[6][7][8] Senere var han blant annet banksjef i Tromsø Handelsbank fra 1918 til 1919.[9] I 1919 ble han banksjef i Kristiansunds Handels- og Landmandsbank, som var blitt oppkjøpt av Den norske Handelsbank.[10] Han var banksjef ved Den norske Handelsbanks hovedfilial i Trondheim fra 1921 til opphøret i 1924/1925.[11][12][13] Deretter bodde han noen år i Hamburg, hvor han etablerte sin egen agentur- og kommisjonsvirksomhet.[14] I 1936 etablerte han slik virksomhet i Trondheim.[15]

Bergen var frimurer, opptatt i 1919 i St. Johanneslogen Nordlyset i Trondheim.[16]

Okkupasjonstiden

Den 1. november 1940 ble han innsatt av NS som ordfører i Trondheim. Han satt i stillingen til 31. november 1943.[17] I 1942 ble han innsatt av okkupasjonsmyndighetene som kommissarisk banksjef i Forretningsbanken i Trondheim, etter at banksjef Gunnar Sandberg Birch hadde blitt henrettet som et av de ni sonofrene i Trøndelag.[18]

Etter krigen

Under landssvikoppgjøret ble Olav Bergan dømt av Frostating lagmannsrett i 1947 til 12 års tvangsarbeid, 10 års tap av statsborgerlige rettigheter samt diverse bøter og inndragninger.[19] Han anket saken til Høyesterett, som i 1948 reduserte fengselsstraffen til 10 år, men opprettholdt resten av straffen.[20]

Referanser