Olof Petrus Djurfeldt

Han var sønn av pastor Gustaf Djurfeldt og sydamenn Ebba, født Isakson. I 1957 tok han en fil. kand., hsan gikk på École coloniale i Brussel 1957–1958 og ble fil.lic. i 1967. Han var assisterende pastor i pinsemenigheten i Borlänge 1951–1954, faglærer ved Skara högre allmänna läroverk 1956–1957 og misjonær i Zaire og Burundi 1959–1962.

Fra 1965 var han andreredaktør for den svenske avisen Dagen og dermed nærmeste mann og rådgiver tll Lewi Pethrus. Djurfeldt eftterfulgte Pethrus som sjefredaktør etter hans død høsten 1974, en post som han innehadde tll 1984. Han var deretter sjefredaktør for leder- og kulturavdelningene 1985–1991. I perioden 1991–1996 var han både sjefredaktør oh ansvarlig utgiver.

Djurfeldt var sekretær i kommisjonen for den svenske pinsebevegelsens Europakonferanse og ble benyttet som predikant og foreleser, både i Sverige og i andre land, fortrinnsvis innen pinsebevegelsen. Han er begravd på Silverdals griftegård i Sollentuna.^[5]

• 1972 – Det nya Afrika
• 1975 – Pingst o församling
• 1973 – Vigsel eller fri samlevnad
• 1985 – Kristi korsdöd vår seger
• 2015 – I Andens vind

• Dagen Historik.
• Djurfeldt, Olof P i Vem Är Det 1993 s 243.
• Sverre Larsson: En viktig opinionsröst Olof Djurfeldt 80 år, Världen idag 2011-05-13.