Pendlerboligsaken

Saken startet da Aftenposten den 5. september 2021 avslørte at KrF-leder og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad hadde fått gratis pendlerbolig ved å være folkeregistrert på gutterommet hos foreldrene i Evje.^[5] Samtidig hadde han eid bolig i Oslo-området som han hadde leid ut og på den måten fått store inntekter. Avisen avdekket senere at Ropstad hadde tatt bevisste grep for å unngå å betale skatt på den fordelen gratis pendlerbolig er.^[6] Det hadde han gjort ved å inngå en avtale om å betale noen utgifter hos foreldrene. Dette gjorde at han slapp unna skatten. Aftenposten beregnet av Ropstad hadde betalt minst 680 000 kroner for lite i skatt.^[7]

Avsløringene førte til at Ropstad gikk av som statsråd og partileder. Han varslet sin avgang 18. september 2021.^[8] I et TV-intervju med pastor Egil Svartdahl i februar 2022 innrømmet Ropstad at hadde villet utnytte ordningene.^[9]

Aftenposten avslørte i løpet av høsten 2021 at flere andre stortingspolitikere hadde fått tildelt gratis pendlerbolig selv om de eide bolig i Oslo-området. Dette dreide seg om Torgeir Knag Fylkenes (SV), Olemic Thommessen (H), Tellef Inge Mørland (Ap), Kristian Tonning Riise (H) og Himanshu Gulati (FrP).^[10][11] Aftenposten ble senere tildelt SKUP-prisen for sin undersøkende journalistikk i pendlerboligsaken.^[12]

Den 16. november 2021 avslørte Adresseavisen at stortingspresident Eva Kristin Hansen i årene 2014–2017 hadde fått gratis pendlerbolig i Oslo, selv om hun eide bolig i Ski, 29 kilometer unna. Dette hadde hun fått ved å ikke informere Stortinget om boligen, og være folkeregistrert i Trond Giskes leilighet i Trondheim.^[13] Hansen gikk av som stortingspresident etter avsløringene.

Den 20. februar 2022 avslørte VG at Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet og statsråd i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, i årene 2006–2010 på bakgrunn av en leiekontrakt hun aldri tok i bruk ikke hadde betalt skatt av en pendlerbolig i Oslo da hun var politisk rådgiver for statsråd Bjarne Håkon Hanssen.^[14] Tajik høstet kritikk fra blant annet LO^[15], og svarte med å frivillig betale 199 408 kr i skatt for årene hun hadde hatt pendlerboligen.^[16][17] Tajik beklaget 2. mars 2022 de feil hun hadde begått og ba om å få gå av som statsråd.^[18] Hun ble gitt avskjed i nåde i statsråd fredag 4. mars, og søndag 6. mars varslet hun sentralstyret i Arbeiderpartiet at hun også gikk av som nestleder i partiet.

Flere skattejurister har satt spørsmålstegn ved Skatteetatens forståelse av regelverket når det gjelder beskatning av pendlerleiligheter.^[19][20] Advokatfirmaet Grette uttalte i desember 2021, i en skatterevisjonsrapport skrevet på oppdrag av Stortinget, at det var Skatteetaten, ikke Stortinget, som har misforstått skattereglene, og at Stortinget har praktisert reglene riktig.^[21][22]

I desember 2021 innrømmet Skatteetaten at de har feilinformert Statsministerens kontor om hvordan de tolker reglene om skatt på pendlerbolig når en leier ut deler av boligen på hjemstedet. Lene Marie Ringså, leder i juridisk avdeling i Skatteetaten, skriver følgende i en e-post til Adresseavisen:

«Skatteetatens veiledning har i sum har vært tydelig, men vi ser at vi i vårt brev til SMK i november 2020 beklageligvis har gitt feilaktig veiledning på spørsmålet om en pendler kan leie ut deler av sin egen boenhet på hjemstedet og samtidig få skattefri pendlerbolig. Det er ikke anledning til å leie ut verken hele eller deler av sin egen boenhet og samtidig motta skattefri pendlerbolig, sier hun.» ^[23]

Adresseavisen har også avdekket at Maria Alseth, som var politisk rådgiver i Solberg-regjeringen, og disponerte pendlerbolig fra Statsminsterens kontor, fikk beskjed om at hun ikke skulle skatte av sin pendlerbolig, selv om hun var bosatt hos foreldrenene. Pengene hun allerede hadde betalt i skatt ble tilbakebetalt fra Skatteetaten.

«Ifølge Alseth har hun aldri oppgitt at hun har boutgifter hjemme hos foreldrene, slik jo Skatteetaten har satt som forutsetning for å få skattefri pendlerbolig. Hun ble heller ikke spurt om utgifter hjemme av Skatteetaten, forteller Alseth.«Ut fra slik du beskriver dine boforhold i 2019, kan det se ut for at du kan anses bosatt i foreldrehjemmet dette året, og da vil boligen i Oslo være en pendlerbolig. Da skal du ikke beskattes for fri bolig», skriver Skatteetaten i svaret til Alseth, som Adresseavisen har fått tilgang til.»^[24]

«Skatteetaten skal gi god veiledning til skatteytere som tar kontakt, men vi er ikke feilfrie og det kan oppstå utilstrekkelige eller feilaktig veiledning i enkelttilfeller» sier Ole Vincent Jebsen, seksjonssjef i Skatteetaten, til Adresseavisen. ^[24]

I et brev til Skatteetaten datert 22. desember 2021 går Statsministerens kontor (SMK) hardt ut mot Skatteetatens pendlerbolighåndtering. Skatteetaten har selv innrømmet å ha gitt gale skatteråd.

«– Det skaper en uholdbar situasjon for politikere som ikke kan trå feil i sin forståelse av regelverket, skriver SMK i brevet signert ekspedisjonssjef Therese Steen.

SMK skriver også at de, i likhet med advokater engasjert av Stortinget, mener at Skatteetaten har tolka reglene feil.

– Vi finner ikke noen lovhjemmel for at fri pendlerbolig er skattepliktig hvis man ikke har utgifter til bolig på hjemstedet, skriver SMK.»^[25]

Skatteetaten la 16. juni 2022 frem sin rapport om de skattemessige forhold rundt Stortingets pendlerboliger.^[26] Skatteetaten hadde undersøkt stortingsrepresentanters og regjeringsmedlemmers bruk av pendlerboliger i perioden 2017–2020. 45 personer ble varslet om at de måtte betale tilleggsskatt.^[3] Skatteetaten varslet også at Stortinget må betale 1,3 millioner kroner i ekstra arbeidsgiveravgift.^[27] Tilsvarende tall for Statsministerens kontor er 350 000 kroner.^[28]

Avsløringene førte til at statsadvokaten instruerte Oslo-politiet til å gå i gang med etterforskning.^[29] Riksrevisjonen skal også granske sakene. I tillegg har Stortinget initiert en egen gransking av de skattemessige forholdene ved sakene. Det er også satt ned et utvalg som skal gjennomgå hele ordningen.^[30]

De mange sakene om misbruk av ordningen skapte store reaksjoner i opinionen. En rekke kommentatorer påpekte at Stortinget sto i en tillitskrise. Sakene ble også omtalt i internasjonale medier, som gjorde et poeng ut av at Norge er et land der folk har stor tillit til politikere, men at dette nå sto under press.^[31]

• Nina Selbo Torset, Vegard Venli, Sigrid Gausen, Henning Carr Ekroll, Åshild Langved og Robert Gjerde (2022). «Pendlerboligene : Fra gutterom til stortingsskandale. Metoderapport SKUP 2022» (PDF). Aftenposten. Besøkt 4. april 2022.