Pik Botha
Roelof Frederik «Pik» Botha uttale (født 27. april 1932 i Rustenburg i Transvaal i Sør-Afrika, død 12. oktober 2018 i Pretoria i Gauteng[4]) var en sørafrikansk politiker. Han tilhørte Nasjonalistpartiet. De siste årene med apartheid-regime var han landets utenriksminister. Botha forsvarte i lengre tid apartheid, men ble regnet som liberal[4] og arbeidet etterhvert både for nedbygging og så avskaffelse av rasediskrimineringen. Han var ikke i slekt med president Pieter Willem Botha.[5]
| Pik Botha | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Roelof Frederik Botha 27. apr. 1932[1][2][3]  Rustenburg (Unionen Sør-Afrika) | ||
| Død | 12. okt. 2018[1] (86 år) Pretoria | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, diplomat, jurist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Pretoria | ||
| Barn | Lien Botha Piet Botha | ||
| Parti | Nasjonalistpartiet (–1996) African National Congress (2000–) | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
Liv og virke
Bakgrunn
Botha ble født i en boerfamilie i Transvaal. Da han var fire år gammel ble han rammet av hjernehinnebetennelse i Lourenço Marques. Han ble behandlet ved et lite sykehus i Barberton i Transvaal. Moren lovet at hvis han overlevde skulle han bli pastor i kirken.[6]
Botha gikk på Paul Kruger Primary School der hans far var overlærer. Han gjorde det utmerket på skolen, ble formann i debattselskapet, kaptein for det første rugbylaget og offiser blant skolekadettene.[6] I hans første år ved University of Pretoria forklarte en teolog der at Gud ikke ville forvente av ham at han skulle holde morens løfte om at han skulle bli pastor.[6]
Karriere
Han ble rekruttert av utenriksdepartementet i 1953 og var i de følgende år bosatt i blant annet Sverige, Vest-Tyskland, Nederland og USA som diplomat. Han var aktiv i politikken for Nasjonalistpartiet.
Han ble innvalgt i parlamentet i 1970 for Wonderboom, en bydel i Pretoria, men fratrådte sitt mandat i 1974 for i det følgende år bli utnevnt til Sør-Afrikas FN-ambassadør av statsminister John Vorster. I FNs generalforsamling forsvarte han Sør-Afrikas politiske håndtering av de alvorlige krisene i forbindelse med Sowetoopprøret og apartheidmotstanderen Steve Bikos død, samtidig som han engasjerte seg mot rasediskriminering.
Fra 1987 var Botha vise partileder i Transvaal.
I Nelson Mandelas regjering ble Botha tvunget til å fratre utenriksministerposten og ble istedet utnevnt til mineral- og energiminister,[4] en post han beholdt til 1996 da han trakk seg tilbake fra politikken etter at Frederik Willem de Klerk trakk Nasjonalistpartiet ut av den nasjonale samlingsregjeringen.