Platåberg

fjell med flat topp og bratte sider

Platåberg,[1] også omtalt som «flatberg», «tavlefjell», er fjell generelt beskrevet med bratte fjellsider og en flat topp.[2] Flere fjell har bokstavelig fått navn grunnet dets ytre framtoning, eksempelvis ble PlatåbergetSvalbard erstattet som navn i 1910 fra tidligere Kolberget (som ble brukt mellom 1866 og 1910).[3]

Platåberget på Svalbard. Adventdalen i bakgrunnen.

Beskrivelse

Kukenam tepui i Venezuela
Hayrick Butte i Oregon

Slike fjell er gjerne dannet ved at et platå blir gjennomskåret og den jevne overflaten oppstår som regel av at bergartene ligger lagdelt horisontalt, og at den øverste er motstandskraftig mot erosjon. Det er et geomorfologisk begrep for å beskrive en viss type berggrunner, framkommet gjennom at diabas i den geologiske tidsperioden perm la seg som et dekke mellom ulike deler av den paleozoiske lagoppbygningen. Slik ble den underliggende berggrunnen hindret i å erodere i de påfølgende millionene med år.

Velkjente platåfjell er Masadafjellet i Israel og Table Mountain i Sør-Afrika utenfor Cape Town.[4] Kjente platåberg i Norge er Ekeberg i Oslo og PlatåbergetSvalbard.

Begrepet «flat» er relativt når platåberg omtales, og ofte er betegnelsen basert på utseendet til terrenget sett på avstand eller fra under det. Et eksempel er amerikanske Mesa Verde i Colorado, hvor den «flate toppen» av fjellet faktisk har både et bølgende terreng og preget av tallrike dype kløfter og tørre vannløp (arroyo),[5] men likevel virker fjelltoppen flat sett fra nesten alle retninger.[6]

Begreper

Det geologiske begrepet er på norsk og svensk «platåberg». På svensk tidligere kalt «taffelberg»[7] (taffel = selskapsbord)[8] noe som er beslektet med det engelske begrepet «table» eller «tableland», bokstavelig «spisebord».[9]

Denne typen landform har flere navn, for eksempel:

Referanser

Eksterne lenker