Snøspurv
Snøspurv (Plectrophenax nivalis), også kalt for snøtiting/snetiting, er en kortdistansetrekkfugl som tilhører i slekten Plectrophenax, som også inkluderer hvitspurv (P. hyperboreus) og inngår i lappspurvfamilien (Calcariidae), sammen med slektene Calcarius og Rhynchophanes.[4] Arten er registrert med fire underarter, men innbyrdes utbredelse må regnes som provisorisk.
| Snøspurv | |||
|---|---|---|---|
_gambell,_ak_-01_(2843436793).jpg) | |||
| Nomenklatur | |||
| Plectrophenax nivalis (Linnaeus, 1758) | |||
| Populærnavn | |||
| snøspurv[1] (snøtitting, snetitting) | |||
| Hører til | |||
| lappspurvfamilien, spurvefugler, moderne fugler | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
For fastlandet: Artsdatabanken (2021)[2] ----- For Svalbard: LC — Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | terrestrisk 0–2 300 moh | ||
| Utbredelse: | |||
 | |||
Snøspurven ble tidligere regnet til buskspurvfamilien (Emberizidae), men nyere forskning viser at den bare var fjernt beslektet med disse fuglene.[5]
Biologi
Arten har sirkumpolar utbredelse og opptrer typisk i treløst, ukultivert steinete terreng fra 0–2 300 moh, ofte nær snø og klipper ved havet. Om vinteren finner man dem i åpent terreng, på steinete strender, strandenger, sanddyner og stubbefelt.[4]
Hunnene overvintrer lenger sør enn hannene. Tidlig på våren flyr de nordover til hekkeplassene (hannene 3–6 uker før hunnene[4]) og kan da sees i stor flokker på rasteplasser i Nord-Norge. Der bygger de opp energireserver til den lange flyturen over havet til hekkeplassene på Svalbard og Grønland.
Fuglene måler typisk 14–18 cm og veier omkring 18–56 g.[4] Snøspurvhannen har en hvit og svart hekkedrakt, om vinteren ligner den mer på hunnen som har lysebrune flekker på fjærdrakta året rundt. Hunnene ruger eggene i 12–14 døgn til eggene klekker. Eggene er gråhvite med rødbrune flekker. Snøspurven legger 4–7 egg og etter 12–14 dager skal ungene være flygedyktige og ute av reiret.
I senere år har fjellfuglene hatt stor tilbakegang i Europa, sa seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning John Atle Kålås i januar 2019. Snøspurvbestanden har i så måte blitt redusert med hele 35 % i Skandinavia,[6] der nominatformen opptrer.
Inndeling
Inndelingen under følger HBW Alive.[7] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[8][9]
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Passeroidea
- Calcariidae, lappspurvfamilien
- Calcarius
- Rhynchophanes (monotypisk)
- Plectrophenax
- P. nivalis, snøspurv
- P. n. nivalis (nominatformen)
- P. n. insulae
- P. n. vlasowae
- P. n. townsendi
- P. hyperboreus, hvitspurv
- P. nivalis, snøspurv
- Calcariidae, lappspurvfamilien
- Passeroidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Annet
Snespurvefjeld nordøst på Grønland er oppkalt etter fuglen.
Referanser
Eksterne lenker
- (en) snøspurv – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) snøspurv i Global Biodiversity Information Facility
- (no) snøspurv hos Artsdatabanken
- (sv) snøspurv hos Dyntaxa
- (en) snøspurv hos Fauna Europaea
- (en) snøspurv hos Fossilworks
- (en) snøspurv hos ITIS
- (en) snøspurv hos NCBI
- (en) Kategori:Plectrophenax nivalis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Plectrophenax nivalis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Plectrophenax nivalis – detaljert informasjon på Wikispecies
