Rødliste for husflidsteknikker

Rødliste for husflidsteknikker, oftest bare kalt Rødlista, er en landsomfattende dugnad for å gi liv og vern til gamle norske husflids- og håndverksteknikker, gjennom dokumentasjon og videreføring av kunnskap og ferdigheter. Rødlista har lånt navn fra naturvernfeltet, der Norsk rødliste for arter er oversikter over plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse.

Rødlista er et prosjekt i Norges Husflidslags regi. Målet er å bygge opp en kunnskapsbank for husflids- og håndverksteknikker som står i fare for å bli glemt,^[1] enten fordi produksjonen er blitt industrialisert; fordi utviklingen har ført til andre fremgangsmåter og materialer – eller fordi endring i levekår og leveveier gjør at det ikke lenger er behov for gjenstandene og produktene.

Husflid og håndverk er del av immateriell kulturarv. Stortinget ratifiserte i 2006 UNESCO-konvensjonen om vern av den immaterielle kulturarven. Denne konvensjonen fokuserer ikke på de ferdige objektene, men på erfaringene, kunnskapen og prosessene som fører frem til resultatet.

Etter at Stortinget hadde ratifisert UNESCO-konvensjonen, ble Norsk håndverksinstitutt opprettet^[2] for å støtte små og verneverdige håndverk. Dette gjelder yrkesrettede håndverk.

For tradisjonelle håndverk som ikke er et yrke, finnes det ikke tilsvarende støtteordninger.

Norges Husflidslag ble i 2014 akkreditert av UNESCO som en Ikke-statlig organisasjon (NGO, Non-Governmental Organisation), for å arbeide med konvensjonen.^[3] Rødliste-dugnaden er del av dette arbeidet.

For å ta vare på kunnskapen innenfor tradisjonshåndverk som ikke omfattes av ordningen for «små og verneverdige fag», har Norges husflidslag henvendt seg til alle lokale husflidslag, og oppfordret dem til å finne en teknikk eller fremstillingsmåte, gjerne spesiell for lagets område, og delta i oppbyggingen av en kunnskapsbank gjennom rødliste-dugnaden. Første trinn i arbeidet, etter at laget har valgt én eller flere teknikker å arbeide med, er å dokumentere teknikken gjennom tekst, bilder, filmer eller modeller. Deretter må kunnskap og ferdigheter bringes videre til nye generasjoner, gjennom kurs og demonstrasjoner.^[1]

I tillegg ønsker Norges Husflidslag gjennom dugnaden å få kjennskap til – og ta vare på – lokale ord og begreper for de ulike fremgangsmåtene og gjenstandene.

I og med at Rødlista ikke er en fullstendig, systematisk oppbygd liste husflidslagene kan velge fra, kan det finnes teknikker som ikke er dekket, mens andre teknikker er valgt av flere lag. Ikke alle husflidslagene har valgt rent lokale teknikker, enkelte husflidslag har valgt å konsentrere seg om flere teknikker, og noen få har valgt håndverk som også omfattes av ordningen for små og verneverdige håndverksfag (eksempel: tønnebøkring).