Rahel Varnhagen von Ense

Hun ble født i en jødisk familie som Rahel Levin som eldste datter av den velstående juveléren Markus Levin og Chaie Levin. Familien tok senere etternavnet Robert og senere Robert-Tornow. Fra 1790 til 1806 førte hun en berømt litterær salong, hvor diktere, naturforskere, politikere og aristokrater møttes på like fot. Til kjente gjester hørte Jean Paul, Ludwig Tieck, Friedrich Schlegel, Wilhelm og Alexander von Humboldt, Friedrich de la Motte Fouqué, prins Louis Ferdinand og hans kjæreste Pauline Wiesel.

Under Napoleonskrigene organiserte hun forpleiningen av de sårede fra alle sider av krigen i Prag og samlet inn midler til de etterlatte etter de falne. I 1814 ble hun gift med diplomaten, historikeren og forfatteren Karl August Varnhagen von Ense, og konverterte samtidig til kristendommen og fikk døpenavnet Friedericke Antonie. Hun ledsaget ektemannen på flere reiser, bl.a. til Wien.

I 1819 slo de seg ned i Berlin, og førte den såkalte «andre salongen», med gjester som familien Mendelssohn, Heinrich Heine, Eduard Gans, Ludwig Börne og fyrst Hermann von Pückler-Muskau. Ekteparet besøkte også flere ganger Goethe i Weimar.

Rahel Varnhagen er fremfor alt kjent for sine dagbøker og brev, og er dermed typisk for den tidlige kvinnelitteraturen i det 19. århundre. Hennes verk er ikke bare interessant for sin historiske og kulturelle dokumentariske verdi, men også for hennes briljante stil og politiske innsikt.

I 1812 offentliggjorde hun deler av sin brevveksling med sin senere ektemann, som omhandlet Goethe. Senere offentliggjorde hun tekster i tidsskrifter og almanakker. Hun skrev anonymt, men ble navngitt i samtidige leksika. Størstedelen av hennes skrifter utkom imidlertid først etter hennes død, og ble redigert av hennes mann og etter dennes sønn av hans niese Ludmilla Assing.

Ekteparet Varnhagens bibliotek og etterlatenskaper ble i 1880 overtatt av det kongelige bibliotek i Berlin.

Hannah Arendt skrev en svært berømt biografi over Rahel Varnhagen mellom 1929 og 1933 i Berlin. Biografien ble likevel først utgitt i 1958 på engelsk og på tysk året etter. Arendt beskrev Varnhagen som hennes «nærmeste venn, selv om hun har vært død noen hundre år».

Asteroiden 100029 Varnhagen er oppkalt etter henne. Hun er gravlagt på gravlundene ved Halleporten.

• Hannah Arendt: Rahel Varnhagen. Lebensgeschichte einer deutschen Jüdin aus der Romantik Piper, München 1997. ISBN 3-492-20230-6
• Ursula Arese Isselstein: Studien zu Rahel Levin Varnhagen. Der Text aus meinem beleidigten Herzen Tirrenia Stampatori, Torino 1993. ISBN 88-7763-617-3
• Sabina Becker (red.): Rahel Levin Varnhagen. Studien zu ihrem Werk im zeitgenössischen Kontext Röhrig, St. Ingbert 2001. ISBN 3-86110-284-6
• Herbert Scurla: Rahel Varnhagen – die große Frauengestalt der deutschen Romantik. Frankfurt/M.: Fischer, 1980. ISBN 3-596-22245-1
• Carola Stern: Der Text meines Herzens. Das Leben der Rahel Varnhagen. Reinbek: Rowohlt, 2002. ISBN 3-499-13901-4
• Heidi Thomann Tewarson: Rahel Levin Varnhagen. Reinbek: Rowohlt, 2003. (Rowohlt Monographien) ISBN 3-499-50406-5

(de) Wikiquote: Rahel Varnhagen – Sitater

• (de) Verk av og om Rahel Varnhagen von Ense i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Bibliothek Varnhagen der Staatsbibliothek zu Berlin Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.