Redningsaksjonen i Tham Luang-grotten
Redningsaksjonen i Tham Luang-grotten, i norske medier omtalt som grottedramaet i Thailand,[2][3][4] var en omfattende redningsaksjon i Thailand i juni og juli 2018. Aksjonen gikk ut på å hente ut 13 mennesker, et guttefotballag og treneren deres, som var sperret inne i en grotte i Chiang Rai i det nordlige Thailand. Fjellet ligger nær grensen til Myanmar.[5]
| Redningsaksjonen i Tham Luang‑grotten | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Redningsmannskaper og utstyr ved inngangen til Tham Luang-grotten | |||
| Dato | 23. juni–10. juli 2018 | ||
| Ulykkessted | Chiang Rai, Thailand | ||
| Årsak | Oversvømmelse etter kraftig regn | ||
| Tall | |||
| Omkomne | 1 (redningsdykker)[1] | ||
| Overlevende | 13 | ||
| Kart | |||
 redningsaksjonen i Tham Luang-grotten 20°22′54″N 99°52′06″Ø | |||
Hendelsen startet 23. juni 2018 da tolv gutter i alderen 11–16 år og deres 25 år gamle fotballtrener, gikk inn i Tham Luang-grotten etter en fotballtrening. Kort tid etter ble de overrasket av kraftig regn som fylte grotten med vann. De 13 menneskene ble innesperret og tvunget lengre og lengre inn i grottesystemet uten mulighet til å komme seg ut.[6][7]
Samme kveld ble fotballaget meldt savnet, og syklene deres ble raskt funnet utenfor grotteinngangen. Lokale redningsforsøk ble hindret av økende vannstand i grotten og sterk strøm i vannet. Redningsaksjonen utviklet seg raskt til en omfattende operasjon med voldsom medieinteresse verden over.[8][9] Først ni dager senere, 2. juli 2018, ble det innesperrede fotballaget funnet i live på en forhøyning 4 kilometer inne i grotten. Det var de britiske dykkerne John Volanthen og Richard Stanton som klarte å finne dem etter etter å ha dykket i det grumsete vannet og tatt seg forbi flere trange passasjer.[10] Siden fikk dykkere levert forsyninger med mat, drikke og oksygen til de innesperrede. Redningsledelsen diskuterte flere alternativer for å evakuere gruppen: lære guttene grunnleggende dykkerferdigheter og la dem svømme ut på egen hånd; finne eller bore en ny grotteutgang; eller vente på at vannstanden selv gikk ned etter regntiden noen måneder senere.[11] Det første alternativet ble valgt, med en tidsfrist på 11. juli da det var ventet et nytt, kraftig regnvær.[12] Underveis pumpet redningsmannskaper ut vann fra grotten for å prøve å holde vannstanden nede. 6. juli krevde operasjonen et dødsoffer, da 38 år gamle Saman Kunan, en tidligere thailandsk marinedykker, omkom av surstoffmangel. Han var på vei tilbake til grotteinngangen etter å ha levert oksygen til fotballaget, da han gikk tom for oksygen.[13][14]
Mellom 8. og 10. juli ble de tolv guttene og treneren deres hentet ut i puljer av et internasjonal lag av redningsfolk og dykkere. Samtlige overlevde hendelsen uten særlige fysiske skader, og de ble fraktet til sykehus for grundige undersøkelser og isolasjon mot eventuelle infeksjonssykdommer. Redningsaksjonen omfattet over 10 000 mennesker – blant annet 2000 dykkere fra hele verden, redningsarbeidere og representanter fra rundt hundre statlige byråer i Thailand.[15] I tillegg deltok 900 politifolk, 2000 soldater, ti politihelikoptre og syv politiambulanser. Totalt ble det brukt over 700 oksygentanker, og det ble pumpet ut rundt 1 milliard liter vann fra grottesystemet.[16]
Redningsaksjonen
Etter en treningsøkt lørdag 23. juni 2018, dro tolv gutter på lokale guttefotballaget «Wild Boars» og lagets trener på sykkeltur til grottesystemet i nærheten. Inne i grottene ble laget overrasket av en kraftig, lokal regnbyge som fikk vannet til å stige i grottegangene. De 13 menneskene ble dermed sperret inne i grotten uten mulighet til å ta seg tilbake til grotteinngangen. I stedet måtte de søke tilflukt innover grotten på grunn av stigende vann. Til slutt fant de en tørr plass på en forhøyning cirka 4 kilometer inn i grotten.[6][9]
Fotballspillerne ble raskt meldt savnet samme dag, og lokale fant syklene deres utenfor grotten og satte i gang de første redningsaksjonene. Uten å vite sikkert om de 13 var trygge og i live, ble det etter hvert satt i gang en omfattende redningsaksjon. Grottedykkere fra mange land meldte seg, sammen med militære dykkere fra Thailands marinekorps. På grunn av de trange passasjene i grottene ville en redningsaksjon bli vanskelig, og de første dagene ble derfor brukt til å finne gruppen.[17][18] Først ni dager senere, 2. juli 2018, ble de 13 funnet i live av dykkere. Samme dag kunngjorde guvernøren i Chiang Raene-fylket at de savnede var funnet og i live.[19] De innesperrede ble funnet nesten 4 kilometer fra grotteinngangen.[20]
29. juni, seks dager etter forsvinningen, sendte redningsmannskapene bokser med mat, drikke, medisin og lys innover i grottesystemet.[21] I boksene var det også beskjeder til de innesperrede: «Hvis dere mottar dette, vennligst marker på kartet hvor dere er. Alle står klare for å gi dere umiddelbar hjelp», skrev mediene.[22]
1. juli klokken 04.00 lokal tid hadde thailandske militærdykkere nådd frem til et tredje kammer i grotten, og de brukte dette som base for videre dykking.[23] Utover i redningsaksjonen deltok rundt 200 dykkere fra hele verden, blant annet tre britiske dykkere fra Derbyshire Cave Rescue Organisation.[24][25][26] Også dykkere fra Thailand, USA, Kina, Danmark, Sverige, Australia, Laos, Japan og Myanmar deltok.[27]
Funnet
2. juli 2018 nådde de britiske dykkerne Rick Stanton og John Volanthen de savnede. Dykkingen hadde startet allerede klokken 04.30 samme morgen, og fotballaget ble funnet 21.38 på kvelden.[28][29][10] De britiske dykkerne uttalte at dykket var krevende, og at vannstrømmen var sterk.[30] Etter at personene ble funnet, skrev The Guardian, at det kunne ta uker eller måneder å få personene ut av grotten. I tillegg var det fare for at grotten kunne bli oversvømt av nye regnbyger i løpet av uken.[30]
British Cave Rescue Council mente at gruppen som var funnet, befant seg rundt 2 kilometer inn i grotten og 800–1000 meter under bakken. Senere ble avstanden anslått til nesten 4 kilometer.[30]
Redningsledelsen diskuterte flere alternativer for å evakuere gruppen: lære guttene grunnleggende dykkerferdigheter og la dem svømme ut på egen hånd; finne eller bore en ny grotteutgang; eller vente på at vannstanden selv gikk ned etter regntiden noen måneder senere.[11] Edd Sorenson, en ekspert hos International Underwatere Cave Rescue and Recovery Organisation, uttalte til BBC mente det første alternativet burde være det absolutt siste valget: «A la noen svømme i null sikt i omgivelser en ikke er kjent med. I sånne ekstreme forhold, det er veldig lett og sannsynlig at de vil få panikk og dermed drepe seg selv og redningsfolkene», sa han.[31]
Fjellboringer ville ikke nytte, siden et monsunregn var ventet i løpet av få dager. I stedet pumpet redningsmannskaper ut vann fra grotten for å hindre at vannstanden inne i grotten steg. Vannpumpingen var så omfattende at risåkre i nærheten ble oversvømt.[32] Dykkere ble også satt i gang med å fjerne fjell- og løsmasser i grotten i håp om å utvide passasjene. Oksygenflasker ble brakt inn til depoter langs de trange grottegangene. Under dette arbeidet skjedde aksjonens eneste dødsulykke, da den tidligere marinedykkeren Saman Kunan omkom da han gikk tom for oksygen 6. juli.[13]
Peter Wolf, sjefen for Australias grottedykkerforening, mente det sannsynligvis ville ta måneder å få ut guttene, særlig siden de ikke var svømmedyktige.[30] En medisiner ble igjen inne hos guttene, og redningsledelsen planla den kommende redningsaksjonen.[33] Dykkingen inn til de innesperrede tok mellom 4 og 6 timer.[30] Likevel gikk en for løsningen med å la guttene dykke ut sammen med erfarne, profesjonelle dykkere. Guttene skulle få såkalte helmasker som dekker både ansikt, nese og munn
Innenriksministeren og tidligere sjef for Thailands hær, Anupong Paochinda, sa 3. juli at evakueringen måtte skje før vannet steg igjen. Videre sa han at hver av de 13 skulle følges av to dykkere.[34]
Thailandsk politi vurderte også om fotballtreneren som tok med spillerne inn i grotten, skulle siktes for lovbrudd.[30] De pårørende avviste dette og sa at de i stedet skylder treneren en stor takk for at han klarte å ta vare på guttene og holde motet oppe mens de satt innestengt i grottene. 3. juli ble også guvernør Narongsak Osotthanakorn fratatt rollen som redningsleder, og viseguvernør Passakorn Boonyalak tok i stedet over rollen.[35][36]
Evakueringen
Mens tre frivillige dykkere og en lege befant seg inne hos de innesperrede for å forberede redningsaksjonen, og gi guttene et minimum av svømmeundervisning og bruk av pustemasker, fortsatte arbeidet med å tømme grottegangene for vann. Da meteorologer meldte om stor sannsynlighet for større nedbørmengder, bestemte redningsledelsen at de 13 måtte evakueres ut i puljer, så langt dykkernes depoter av oksygenflasker holdt.
Søndag 8. juli ble de fire første guttene reddet ut; hver i følge med to dykkere, og med lettere beroligende medisin i kroppen for å redusere faren for panikkanfall. Den første evakueringen tok nesten 11 timer, og de fire første ble sendt til sykehus i relativt god form.
Oksygendepotene måtte deretter fylles opp igjen, og dykkerne trenge hvile. Mandag 9. juli ble ytterligere fire gutter hentet ut og ført til sykehus. Erfaringene fra første dag gjorde at dykkerne sparte noe tid, og de besluttet at de fire siste guttene og laglederen alle skulle evakueres tirsdag 10. juli. Den siste evakueringen ble gjennomført etter planen. Hjelpemannskapene som befant seg i det innerste grottekammeret kunne til slutt hjelpe seg selv ut, med tilgang til ekstra oksygen.
Alle guttene og treneren ble undersøkt på sykehus og satt på isolat for å unngå spredning av infeksjonssykdommer. Samtlige 13 var i relativt god fysisk form, men de var underernærte, medtatte og preget av situasjonen.[37]