Reduksjon av insektpopulasjoner

Fossile funn av insekter går hundrevis av millioner år tilbake i tid, der flere eksemplarer er ukjente i dag. Det tyder på at det til en hver tid er nye arter som utvikles og andre som utryddes. Funn tyder også på at enkelte masseutryddelser har oppstått. Disse antas å være forårsaket av naturfenomener som vulkansk aktivitet eller påvirkning av meteorer. Perm-trias-utryddelsen er det mest omfattende tilfelle av utryddelse av insekter, og Kritt-paleogen-utryddelsen den nest største. Insektmangfoldet har tatt seg opp etter slike masseutryddelser, fordi disse har blitt etterfulgt av mer stabile perioder. Denne utviklingen kan ta millioner av år.^[2]

Bekymringen for en menneskelig forårsaket Antropocen-utryddelse har vokst siden slutten av 1900-tallet. Imidlertid har mye av fokuset tidligere ikke dreid seg om insekter. I en rapport om verdens virvelløse dyr antydet Zoological Society of London i 2012 at insektbestandene var i tilbakegang globalt, noe som påvirker pollinering (bestøvning av planter) og matforsyning til andre dyr.^[3][4][5][6] Rapporten anslo at omtrent 20 % av alle virvelløse arter var utrydningstruet, og at arter med minst bevegelighet og rekkevidde var mest utsatt.^[3]

Studier som har påvist insektnedgang, har vært tilgjengelige før 2000. Blant annet påviste en studie nedgang fra 1840 til 2013. Imidlertid var det en tysk studie av naturreservater publisert i 2017, som gjorde at problemet fikk bred oppmerksomhet i media.^[7][8][5] Media omtalte studien med store overskrifter, blant annet ble den omtalt som «En insektapokalypse».^[6][9] Økolog Dave Goulson uttalte i The Guardian i 2017: «Vi mennesker ser ut til å gjøre enorme landområder uvennlige for de fleste livsformer, og vi er for tiden på kurs mot et økologisk Armageddon».^[10] I mange studier er faktorer som relativ artsforekomst, biomasse og artsrikdom av insekter påvist å være synkende, men dog ikke alle steder. Noen arter er i tilbakegang, mens andre ikke er det.^[11] Insektene som har blitt undersøkt har stort sett vært sommerfugler, møll, bier, biller, øyenstikkere, vannymfer og steinfluer. Hver art påvirkes på forskjellige måter av endringer i miljøet, og det kan ikke utledes at det er en jevn nedgang for alle insektgrupper. Når forholdene endrer seg tilpasser noen arter seg lett, mens andre sliter med å overleve.^[12]

En uttalelse fra 2019 fra Entomological Society of America sa at det ennå ikke er tilstrekkelige data for å forutsi en nært forestående masseutryddelse av insekter, og at noen av de ekstrapolerte prognosene kan ha blitt «utvidet langt forbi dataene [som foreligger] eller har vært overdrevet».^[13] For noen insektgrupper som visse sommerfugler, bier og biller, har nedgang i antall og mangfold blitt dokumentert i europeiske studier. Andre områder har vist økning hos noen insektarter, selv om trender i de fleste regioner foreløpig er ukjente. Det er vanskelig å vurdere langsiktige trender for insektforekomster eller mangfold, fordi historiske målinger generelt ikke er tilgjengelig for mange arter. Robuste data for å vurdere områder eller arter som er utsatt for risiko mangler, spesielt for arktiske og tropiske regioner, dessuten har en få observasjoner fra de fleste områder på den sørlige halvkule.^[13][14]

Antatte årsaker

Nedgangen er tilskrevet habitatødeleggelse forårsaket av intensivt jordbruk og urbanisering,^[15][16][17] sprøytemiddelbruk,^[18] fremmede arter,^[19][17] klimaendringer,^[17] og kunstig belysning.^[20]

Noen mekanismer og samvirkninger for reduksjon er økende bruk av insekt- og ugressmidler på avlinger, noe som kan påvirke insektarter som ikke er ment å reagere på giften, men også plantene disse lever av. Klimaendringer og introduksjon av fremmede arter som konkurrerer med de opprinnelige artene, setter de lokale artene under press. De lokale artene blir dermed utsatt for å bukke under for patogener og parasitter.^[12] Mens noen arter som fluer og kakerlakker kan øke som et resultat av slike påvirkninger,^[17] er den totale biomassen av insekter estimert å synke med rundt 2,5 % per år.^[21]

Forskere fra University of Melbourne, Beijing Forestry University og University of California, Davis utga sommeren 2023 en artikkel der de påviser at insekters evne til å finne mat og partner blir redusert hvis antennene forurenses av svevepartikler fra industri, transport, skogbranner og andre kilder til luftforurensning. Insektenes antenner har luktreseptorer som sanser luktmolekyler som stammer fra mat, en potensiell partner eller et passende sted å legge egg. Hvis antennene er dekket med svevestøv, oppstår en fysisk barriere som forhindrer kontakt mellom luktreseptorene og de luftbårne luktmolekylene. Omtrent 40 % av jordens landmasse har konsentrasjoner av partikkelluftforurensning over Verdens helseorganisasjons anbefalinger for årlige gjennomsnitt. Selv på avsidesliggende steder med områder av økologisk betydning kan forurensningen være stor, dette fordi små partikler kan transporteres tusenvis av kilometer med luftstrømmene. Dermed mener forskerne at dette kan være en av flere årsaker til den globale reduksjonen av insektsbestander og at selv fjerne og uberørte områder blir berørt.^[22][23]

Konsekvenser

Populasjonsnedgangen for insekter påvirker økosystemer, andre dyrepopulasjoner og mennesker. Insekter er «det strukturelle og funksjonelle grunnlaget til mange av verdens økosystemer».^[17] En global oversikt fra 2019 advarte om at hvis ikke nedgangen avbøtes med handling, vil tilbakegang ha en katastrofal innvirkning på klodens økosystemer.^[17] Fugler og større pattedyr som spiser insekter kan bli direkte påvirket av tilbakegangen. Reduserte insektpopulasjoner kan redusere økosystemtjenester levert av nytteinsekter, for eksempel pollinering av nyttevekster og biologisk nedbryting.^[21] Ifølge Zoological Society of London vil et slikt tap, i tillegg til redusert nytteverdi, også representere et tap av artens iboende egenverdi (verdi som ikke kan måles i penger).^[3]

Rothamsted Insect Survey i Storbritannia

Rothamsted Insect Survey i Harpenden, England, er en overvåkningsstudie som startet opp i 1964, ved hjelp av insektfeller over hele Storbritannia. Ifølge forskningsgruppen har disse produsert «de mest omfattende standardiserte langsiktige dataserier om insekter i verden».^[24] Fellene er «effektive støvsugere som går 24 timer 7 dager i uken og fanger kontinuerlig passerende insekter». Dette ifølge undersøkelseslederen James Bell i tidsskriftet Science i 2017. Mellom 1970 og 2002 ble biomassen av insekter som ble tatt i fellene redusert med over to tredjedeler i det sørlige Skottland, men antallet var vedvarende stabilt i England. Forskerne lurer på om insektforekomstene allerede var blitt redusert i England i 1970. Blant annet var tallene i Skottland høyere enn i England da undersøkelsen begynte. En annen mulighet er at bladlus og andre skadedyr har økt i England på grunn av tilbakegang av predatorer som tar insekter.^[25]

Dirzo og kollegaer 2014

En gjennomgang fra 2014 i tidsskriftet Science av den meksikanske biologen Rodolfo Dirzo og hans kollegaer beskrev situasjonen slik: «alle insekter som IUCN har undersøkt viser trender for [203 insektarter i fem ordener], [og] at 33 % synker, med sterk variasjon blant ordenene». I Storbritannia har «30–60 % av artene per orden synkende tendenser». Bestøvende insekter som er «nødvendig for 75 % av all verdens matdyrking», ser ut til å være «sterkt avtagende globalt i både antall og mangfold». I Nord-Europa har dette blitt knyttet til tilbakegangen av plantearter som er avhengige av dem. Studien refererte til det menneskeskapte tapet av virveldyr og virvelløse dyr som «Antropogen defaunasjon» (global, lokal eller funksjonell utryddelse av arter).^[26][9][6]

Krefeld-studien i Tyskland

I 2013 rapporterte Entomologischer Verein Krefeld om en «enorm reduksjon av biomassen for insekter»^[8] fanget i malaisefeller i 63 naturreservater i Tyskland (57 i Nordrhein-Westfalen, en i Rheinland-Pfalz og en i Brandenburg).^[27][28] En ny gjennomgang publisert i 2017 antydet at det i 1989–2016 hadde vært en «sesongmessig nedgang på 76 %, og at reduksjonen midtsommers var på 82 %, av flygende insektbiomasse i løpet av de 27 studiene». Nedgangen var «tilsynelatende uavhengig av naturtype» og kunne ikke forklares med «endringer i vær, arealbruk eller habitategenskaper». Forfatterne antydet at ikke bare sommerfugler, møll og ville bier så ut til å være i tilbakegang, som tidligere studier indikerte, men «det flygende insektsamfunnet som helhet».^{[7][8][29][30][31][a]}

Ifølge The Economist var studien den «tredje hyppigste sitert vitenskapelige studien (av alle slag) i media i 2017».^[b] Den britiske entomologen Simon Leather sa at han håpet medieoppslagene etter studien, om et «økologisk Armageddon», hadde vært overdrevet. Han argumenterte for at Krefeld og andre studier burde være en vekker, og at mer finansiering er nødvendig for å drive langtidsstudier.^[8][10][33] Forfatterne av Krefeld-studien klarte ikke å koble nedgangen til klimaendringer eller plantevernmidler, skrev han, men de antydet at intensivt jordbruk var involvert. Han var enig i konklusjonene, men advarte om at «dataene er basert på biomasse, ikke arter, og prøvestedene ikke ble kontrollert kontinuerlig og ikke er globalt representative.»^[c] Som et resultat av Krefeld og andre studier etablerte den tyske regjeringen et «Handlingsprogram for insektbeskyttelse».^[34]

Bosque Nacional El Yunque, Puerto Rico

En studie fra 2018 om insekter i skogen Bosque Nacional El Yunque i Puerto Rico beskrev en nedgang i bestanden av leddyr, øgler, frosker og fugler (insektetere) basert på målinger i 1976 og 2012.^[35][17] Den amerikanske entomologen David Wagner kalte studien et «rop om handling» og «en av de de mest urovekkende artiklene» han noen gang hadde lest.^[36] Forskerne rapporterte om «tap av biomasse på mellom 98 % og 78 % for leddyr over en periode på 36 år, med respektive årlige tap på 2,7–2,2 %». Nedgangen tilskrives en økning i gjennomsnittstemperaturen, fordi tropiske insektarter ikke tåler et miljø med stort temperaturområde.^[35][17][21] Hovedforfatteren, Brad Lister, fortalte til The Economist at forskere ble sjokkert over resultatene: «Vi kunne ikke tro de første resultatene. Jeg husker [i 1970-årene] at det var sommerfugler overalt etter et regnfall. På den første dagen [da jeg kom] tilbake [i 2012] så jeg knapt noen».^[32]

Nederland og Sveits

I 2019 rapporterte Centraal Bureau voor de Statistiek (Statistisk sentralbyrå i Nederland) og De Vlinderstichting (Nederlands forening for sommerfuglbevaring) at antall sommerfugler i Nederland hadde blitt redusert med 84 % fra 1890 til 2017. Når reduksjonen ble analysert etter naturtype, ble det funnet at trenden hadde stabilisert seg på gressmarker og skog de siste tiårene, men nedgangen fortsatte i lynghei. Nedgangen tilskrives endringer i arealbruk på grunn av mer intensivert landbruk, noe som har forårsaket en nedgang i ugress. En nylig økning i noen populasjoner ble også dokumentert i studien. Dette tilskrives (bevaringsmessige) endringer i arealforvaltning og dermed en økning i passende habitater.^{[37][38][39][40]}

En rapport fra Swiss Academy of Natural Sciences fra april 2019 beskrev at 60 % av insektene som hadde blitt studert i Sveits var sårbare, mest i jordbruks- og våtmarksområder. Forskerne fant også ut at det hadde vært en nedgang på 60 % av insektspisende fugler siden 1990 i landlige områder. Rask handling var derfor nødvendig.^[41][42]

Undersøkelser utført av Sánchez-Bayo og Wyckhuy

Biologene Francisco Sánchez-Bayo og Kris A. G. Wyckhuys utførte i 2019 en metastudie som ble publisert i tidsskriftet Biological Conservation, der de hadde analyserte 73 arter av insekter som hadde vist tilbakegang over lang tid. De fleste av dem var insekter i USA og Vest-Europa.^[17][43] De kunne også observere en bestandsøkningen for visse arter av insekter i visse områder, men i sum estimerte Sánchez-Bayo og Wyckhuy et årlig tap på 2,5 % av biomassen for insekter. De skrev at studien «avslørte dramatisk nedgang som kan føre til utryddelse av 40 % av verdens insektarter de neste tiårene».^[17][44] Denne konklusjon ble imidlertid utfordret av andre forskere.^[45][46] De bemerket at metastudien hadde begrensninger, nemlig at den stort sett var konsentrert om interessante insektgrupper (som sommerfugler og møll, bier, øyenstikkere og biller), mens få undersøkelser hadde blitt gjort på grupper som tovinger (Diptera, fluer og mygg), Orthoptera (som gresshopper og ekte sirisser) og Hemiptera (som bladlus). Data fra fortiden for å beregne trender er stort sett heller ikke tilgjengelige. Et annet forhold er at dataene som eksisterer for det meste forholder seg til Vest-Europa og Nord-Amerika. Derimot er tropene og den sørlige halvkule, som utgjør de viktigste insekthabitater, underrepresentert.^[17][47]

Metodikken og den sterke språkbruken i metastudien ble det også stilt spørsmål ved. Nøkkelordene som ble brukt til et databasesøk i den vitenskapelige litteraturen var [insekt*] og [reduksjon*]+[undersøkelse], som for det meste ga studier som fant tilbakegang, ikke studier som viste økning.^[45][46][48] Sánchez-Bayo svarte at to tredjedeler av de gjennomgåtte studiene hadde kommet utenfor databasesøket.^[49] Økologen David L. Wagner skrev at mange studier har vist «ingen vesentlige endringer i antall insekter eller fare», til tross for en rapporteringsskjevhet mot «ikke-signifikante funn». Ifølge Wagner var metastudiens største feil å uttale at «40 % geografisk eller befolkningsnedgang i små land med høy befolkningstetthet og omtrent halvparten eller mer av arealet utnyttet som jordbruksland til 'utryddelse av 40 % av verdens insektarter de neste tiårene'». Han skrev at 40 % utryddelse ville utgjøre tapet av rundt 2,8 millioner arter, mens det er kjent at færre enn 100 insektarter har blitt utryddet. Selv om det er tilfelle at antallet insekter er på vei ned, skrev han, ga ikke gjennomgangen bevis for å støtte den konklusjonen.^[45] Andre kritikker tilføyde at forfatterne tilskrev tilbakegangen spesielle trusler basert på studiene de vurderte, til og med da disse studiene ganske enkelt hadde antydet trusler i stedet for å tydelig identifisere dem.^[46] Den britiske økologen Georgina Mace var enig i at gjennomgangen manglet detaljert informasjon som var nødvendig for å vurdere situasjonen, men sa at den kanskje undervurderer frekvensen av insektnedgang i tropene.^[44]

Ved vurderingen av studiemetodikken uttalte en redaksjon i Global Change Biology: «En objektiv gjennomgang av litteraturen vil fremdeles påvise tilbakegang, men estimater basert på denne 'ensidige' metodikken er ikke troverdig».^[11] Den finske biologen Atte Komonen og hans kolleger vurderte studien som «alarmistisk forårsaket av dårlig planlegging». De mente at uberettigede påstander og metodologiske spørsmål undergravde troverdigheten innenfor vitenskapen for biologisk konservering. Det som ble kalt utryddelser i studien representerte tap av arter på bestemte steder eller regioner. Noe som ikke burde ha blitt ekstrapolert og tolket som utryddelse i en større geografisk skala. De listet også opp at kategorier fra IUCNs rødliste ble misbrukt, da insekter uten data om en tilbakegangstrend, ble klassifisert som å ha en nedgang på 30 % av Sánchez-Bayo og Wyckhuy.^[50] Simmons og hans kollegaer hadde også innvendinger mot studiens søketermer, geografiske skjevheter, beregninger av graden av utryddelse og unøyaktige vurderinger av drivere for populasjonsendringer og uttalte at den var «en nyttig vurdering av redusert insektpopulasjon i Nord-Amerika og Europa, [men at den] bør ikke brukes som bevis på globale trender eller trusler for insektpopulasjoner».^[46]

Global assessment report on biodiversity and ecosystem services

FNs naturpanel (engelsk: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services - IPBES) publiserte sin rapport Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services om globalt biologisk mangfold i 2019. Sammendraget for tilstanden for insektene var at «Globale trender for insektpopulasjoner er ikke kjente, men raske nedganger har blitt godt dokumentert noen steder [..] Lokale nedganger av insektpopulasjoner som ville bier og sommerfugler har blitt hyppig rapportert, og insektforekomsten har avtatt veldig raskt noen steder selv uten stor endring i arealbruk, men det globale omfanget av slike reduksjoner er ikke kjent [..] Andelen insektarter som er utrydningstruet er en viktig usikkerhet, men tilgjengelig bevis underbygger et tentativt estimat på 10 %».^[51]

Det er få insekter som er vurdert ut fra fare for utrydding på en global skala, men regionale og nasjonale vurderinger av insektsbestøvere indikerer ofte høye trusselnivåer. På nasjonalt nivå kan mer enn 40 % av artene være truet, spesielt gjelder dette bier og sommerfugler. Nyere europeiske vurderinger av omfanget antyder at 9,2 % av biene og 8,6 % av sommerfuglene er truet. Bier som pollinerer avlinger har lav utryddelsesrisiko.^[52] Det sies også at bare 62 insektarter er funnet å være utdødd, men på den annen side er mindre enn 1 % av alle insekter vurdert.^[53]

Anekdotiske beviser

Anekdotiske beviser for en insektnedgang blir gitt av personer som mener å huske tilsynelatende større insektforekomster på 1900-tallet. Entomolog Simon Leather husker at i 1970-årene var vinduer på hus i Yorkshire, som han gikk innom på avisrunden om morgenen, «innsmurt med tigermøll». Disse var tiltrukket av belysningen innenfor i løpet av natten. Tigermøll (Arctiinae) har nå i stor grad forsvunnet fra området.^[54] En annen anekdote som miljøforkjemper Michael McCarthy forteller, gjelder «snøstormer av møll» som var et relativt vanlig syn i Storbritannia i 1970-årene og tidligere, men senere har forsvunnet. Fenomenet oppstod når møll svermet så tett at det kunne se ut som en snøstorm når billysene traff dem.^[55]

Frontrutene og grillen på en bil blir ofte dekket av døde insekter etter en kjøretur, spesielt gjennom landlige områder i Europa og Nord-Amerika. Dette ser også ut til å ha blitt redusert siden 2000. Mange sjåførene mener at det kan gå en hel sommer uten å legge merke til døde insekter på bilen.^[25][56] John Rawlins, som er sjef for zoologi for virvelløse dyr ved Carnegie Museum of Natural History, har spekulert på om en mer aerodynamisk bildesign kan forklare endringen.^[57] Entomolog Martin Sorg kommenterte dette i Science i 2017: «Jeg kjører rund i en Land Rover som har aerodynamikk som et kjøleskap, og i disse dager forblir frontruten ren».^[25] Rawlins la til at landskapet ved siden av motorveiene med høy hastighet er blitt mer velstelte, og derfor er mindre attraktive for insekter.^[57] I 2004 organiserte Royal Society for Protection of Birds en stor aksjon for telling av insekter. De delte ut «klaskometere» (engelsk: «splatometer») til rundt 40 000 frivillige for å hjelpe til med å telle antall insekter som kolliderer med nummerplatene. De fant i gjennomsnitt ett insekt per 8 km tilbakelagt veg, noe som var mindre enn forventet.^[56][58]

Respons

Den britiske biologen Chris D. Thomas og andre forskere påpekte behovet for «samlet tenking» for å finne ut av nedgangen av insekter. Helst ved hjelp av mer robuste data enn de som hittil har vært tilgjengelige. Spesielt advarte de om at overdreven innsats for å redusere bruk av plantevernmidler kan virke mot sin hensikt. De har fremhold at skadedyr allerede forårsaker 35 % avlingstap, et tall som kan stige til 70 % om sprøytemidler ikke brukes. Hvis avlingsreduksjonen blir kompensert ved å utvide jordbruksland ved avskoging og annen ødeleggelse av naturtyper, kan det øke insektnedgangen ytterligere.^[11]

I Storbritannia signerte 27 økologer og entomologer et åpent brev til The Guardian i mars 2019, der de ber britiske forskningsinstitusjoner om å undersøke tilbakegangen av insekter. ^[1]

Bevaringstiltak

Mange av verdens bestrebelser for å bevare det biologiske mangfoldet på nasjonalt nivå rapporteres videre til FN som en del av Convention on Biological Diversity. Rapportene beskriver typisk retningslinjer for å forhindre tap av mangfold generelt, for eksempel bevaring av naturtyper, i stedet for å spesifisere tiltak for å beskytte bestemte grupper. Bestøvere er hovedunntaket fra dette, og flere land rapporterer om forsøk på å motvirke nedgangen for de pollinerende insektene.^[34]

Etter studien til Krefeld i 2017 og andre studier, startet det tyske miljødepartementet (Bundesministerium für Umwelt, Naturschutz und nukleare Sicherheit) et handlingsprogram for insektbeskyttelse.^[34] Målene deres inkluderer å fremme insekthabitater i jordbrukslandskaper, samt redusere bruk av plantevernmidler, lysforurensning og miljøgifter i jord og vann.^[59] Et annet forslag fra Die Grünen (det tyske miljøpartiet) går ut på å forby løvblåsere. Årsaken er at den sterke luftstrømmen kan skade insekter. Imidlertid mener det tyske miljøverndepartementet at et slikt forslag ikke er gjennomførbart, men de oppfordrer allikevel folk om helst å avstå fra bruken av løvblåsere.^[60]

I en artikkel fra 2019 listet forskerne Olivier Dangles og Jérôme Casas opp 100 studier og andre referanser som antydet at insekter kan bidra til å oppfylle FNs mål for bærekraftig utvikling som ble vedtatt i 2015. De hevdet at det globale fellesskapet burde fortsette sin overgang fra å se insekter som fiender, til dagens syn på insekter som «leverandører av økosystemtjenester», og bør gå videre til et syn på insekter som «løsninger for bærekraftig utvikling» (for eksempel ved bruke dem som mat og biologisk skadedyrbekjempelse).^[61][62]

Entomological Society of America foreslår at folk opprettholder plantemangfoldet i hagene sine og etterlater «naturlige habitater, som løvavfall og død ved».^[13] Xerces Society er en miljøorganisasjon i USA som samarbeider med offentlige etater, forskere, lærere og allmennheten for å bevare virvelløse dyr; gjennom forskning, aksjonisme, og opplysningsarbeid. De støtter prosjekter innen tilbakeføring av habitat for truede arter, informasjonsarbeid om pollinatorer, og beskyttelse av vassdrag. De har avholdt en Western Monarch Thanksgiving Count som inkluderer observasjoner utført av frivillige over mange år.^[63]

Landbruket er over hele verden årsak til tap av biologisk mangfold gjennom ekspansjon, økt bruk av miljøgifter og ressursbruk som vann, gjødsel og sprøytemidler. Samtidig er landbruket sterkt avhengig av fungerende økosystemer rundt seg for å få næringsstoffer, god jordhelse, insektbestøvning og biologisk skadedyrbekjempelse. Naturpanelet sier at et viktig spørsmål er om, og hvordan, jordbruk og matindustri vil være i stand til å møte behovene til den globale befolkningen de kommende tiårene, uten ytterligere å forringe naturressursene. Endringer innenfor landbruksproduksjon, forsyningskjedene og forbrukervaner vil være avgjørende og blir diskutert i rapporten Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services.^[64]

Nedgang i insektstudier

En årsak til at studier på tilbakegangen av insekter er begrenset, er at entomologi og taksonomi i seg selv er i tilbakegang.^[65][66][67] På kongressen for entomologi i 2019 sa entomologen Jürgen Gross at «Vi er selv en truet art», mens systematikkeksperten Wolfgang Wägele sa at «på universitetene har vi mistet nesten alle eksperter».^[68] Generelle biologikurs på videregående skoler gir mindre oppmerksomhet til insekter, og antallet biologer som spesialiserer seg i entomologi synker etter hvert som spesialfelter som genetikk utvides.^[69][70][71] I tillegg har studier som undersøker nedgangen en tendens til å bli gjort ved å samle insekter og drepe dem i feller, noe som utgjør et etisk problem for naturvernere.^[72][73]

• Bidøden

• S. Díaz, … [et al.] (2019). Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (engelsk). Bonn, Tyskland: Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) secretariat.