Rettssaken mot Anders Behring Breivik

Angrepene

Den 22. juli eksploderte en bombe i Oslo sentrum. Kort tid etter fant et massedrap sted på en politisk sommerleir i regi av AUF på Utøya i Buskerud. Anders Behring Breivik ble pågrepet og arrestert av politiet på Utøya. Han ble kort etter siktet for bombeangrepet på regjeringskvartalet og drapene på Utøya.^[10]

Siktelse

Den 25. juli 2011 ble han formelt siktet etter § 147a i straffeloven (kjent som terrorparagrafen),^[11] en bestemmelse som har en strafferamme på 21 års fengsel, men det var vurdert en utvidelse etter det nye kapitlet i straffeloven om krigsforbrytelser, der strafferammen er på 30 års fengsel.^[12] Hans forsvarsadvokat Geir Lippestad bekreftet senere at den siktede erkjente de faktiske forholdene.^[13] Breivik nekter imidlertid straffeskyld.^[11] Han ble varetektsfengslet for åtte uker, med isolasjon i fire uker og besøks- og medieforbud i åtte uker.^[14][15]

Den 19. august 2011 besluttet retten at Breivik skulle holdes isolert i fire nye uker,^[16] og den 19. september ble varetektsfengslingen forlenget til 15. november 2011 med fire uker i isolasjon.^[17] Den 13. oktober 2011 opplyste politiet overfor Oslo tingrett at de ikke ønsket å forlenge isolasjonen.^[18] Breiviks varetektsfengsling ble forlenget med tolv nye uker med besøkskontroll i åtte uker og medieforbud i fire uker i fengslingsmøtet den 14. november 2011,^[19] dette rettsmøtet ble som det første holdt for åpne dører. Samme dag ble det offentliggjort at rettssaken mot Anders Behring Breivik var berammet til å starte 16. april 2012, ni måneder etter hendelsene.^[20]

Tiltale

Tiltalen ble tatt ut den 5. mars 2012 og forkynt for Breivik onsdag den 7. mars 2012.^[21][22] Han ble tiltalt etter terrorparagrafen, straffelovens § 147a, som har en strafferamme på 21 års fengsel.^[23] Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpnet for at Breivik kunne idømmes forvaring.^[24] Tiltalen gjaldt to tilfeller av terrorhandlinger etter straffelovens § 147 a, begrunnet med brudd på straffelovens § 148 første ledd (blant annet sprengning med tap av menneskeliv eller ødeleggelse av fremmed eiendom) og § 233 første og annet ledd (overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter). Det ble i tiltalen lagt ned påstand om tvungent psykisk helsevern, da kravet om å være tilregnelig ikke var oppfylt da tiltalen ble tatt ut som følge av den første sakkyndige rapporten. Det ble i tiltalen likevel tatt forbehold om å påstå fengsel eller forvaring på et senere tidspunkt.^[25]

Kostnader

Rettssakens totale omkostninger ble beregnet til 170 millioner kroner^[26] Domstolsadministrasjonen søkte om tilleggsbevilgning.^{[trenger referanse]} 25 millioner kroner skulle gå til ombygging av Oslo tinghus, hvor hovedprosjektet var byggingen av rettssal 250.^{[trenger referanse]}

15 millioner var øremerket adgangskontroll, bemanning og skallsikring av tinghuset: Metalldekorer, røntgenmaskiner og innleie av personell fra G4S, selskapet som driver sikkerhetskontrollen på Oslo lufthavn Gardermoen. Andre investeringer var i digital infrastruktur, som nettkapasitet for pressen, lyd- og bildeoverføring til presse, pårørende og publikumssaler, samt andre tingretter. Totalt ble det søkt om en tilleggsbevilgning på 97 millioner kroner fra Oslo tingrett.^[27] Ombygningen av tinghuset gikk raskt.^[28]

Mediedekning

Rettssaken er ansett å være en av de mest omfattende etter krigen og sikkerhetstiltakene er mange sammenlignet med noen tidligere rettssak i Norge ifølge Politi- og lensmannsetaten i Oslo.^[29] Internasjonale medier er også tilstedeværende under rettssaken og allerede i de første dagene av hovedforhandlingene viste utenlandske medier ulike mengder av rettssaken.

Norge (NRK) og nærliggende land som Sverige (SVT) og Danmark (DR1) kuttet lyden til enkelte deler av rettssakens første dag. Dette ble ifølge direktør for Nyhets- og programdivisjonen i NRK Per Arne Kalbakk var gjort på grunn av etiske hensyn. Til forskjell sendte delegasjonene fra Sky News og BBC hele den første dagen i sin helhet.^[30]

Medieundersøkelsen 2012 ledet av professor Frank Aarebrot og Pål Andreas Mæland viste at to av tre nordmenn allerede før rettssakens begynnelse mente mediedekningen av 22. juli-saken var for omfattende.^[31] AUF-leder Eskil Pedersen oppfordret sine medlemmer og pårørende til å ikke følge rettssaken i media hver dag, men heller «bruk[e] tid på å leve».^[32]

Oslo tingrett besluttet at det ikke ville være anledning til å filme Breiviks forklaring,^[33] men Domstoladministrasjonen hadde gjort avtale med NRK om å filme hele rettssaken for senere forskning. Opptakene vil sannsynligvis bli klausulert i 25 eller 60 år og oppbevares i Riksarkivet.^[34] Flere nyhetsmedier sender tilnærmet direkte video fra rettssalen, men en viss forsinkelse er lagt inn for at teknikere skal kunne sensurere enkelte navn og personopplysninger. Enkelte lydopptak og annet bevismateriale er også unntatt fra rikskringkastingsretten da disse etter rettens mening fremstår som for fornærmende for publikum.

Forsvarets vitneliste

Før rettssaken ble forsvaret til Breivik kritisert for å muliggjøre et «sirkus» i rettssalen grunnet vitnene de ønsket å ta inn for å underbygge at Breivik handlet etter ideologiske standpunkt.^[35][36][37]

Stein Lillevolden, ett av de innkalte vitnene som er kjent fra Blitz-miljøet i Oslo og som venstreradikal, skrev i en kronikk i Aftenposten 12. april 2012 at han nektet å stille som vitne. Han ville ikke godta å bli brukt som «pauseklovn i gjerningsmannens bisarre vrangforestillinger».^[38]

Nedenfor følger en liste over de mest sentrale personene i rettssaken, derav forsvarere, dommere og aktorat samt bistandsadvokater og rettspsykiatere. Hovedforsvarer Geir Lippestad ble selv valgt ut av Breivik,^[39] og satte sammen et forsvarerteam av advokater og advokatfullmektiger fra hans eget advokatfirma. På begynnelsen av den andre dagen av hovedforhandlingene ble det en utskiftning i dommerrekken. Meddommer Thomas Indrebø ble erklært inhabil etter at en uttalelse han kom med på Facebook dagen etter angrepene om at han ønsket dødsstraff for Breivik ble kjent. Varadommer Anne Elisabeth Wisløff, som hadde fulgt forhandlingene den første dagen, tiltrådte som meddommer 17. april.^[40] Den 12. mars 2012 ble de tre meddommernes navn gjort kjent etter at alle parter i saken hadde hatt mulighet til å uttale seg om trekningen.^[41]

Hovedforhandlingen i Oslo tingrett startet den 16. april 2012 og det var satt av ti uker til rettsforhandlingene. Rettssaken er etter planen inndelt i åtte separate deler samt domfelling. Til å begynne med er det satt av seks dager for tiltalen og den tiltaltes forklaring. Videre skal angrepet i Oslo gjennomgås og det er satt av fem dager til dette. Siden avsettes det 22 dager til angrepet på Utøya, der spesifisering av faktiske hendelser, døde og fornærmede blir tema. Det er så satt av to dager til utdypning av pågripelsen og politiets kontakt med tiltalte. Det er satt av én dag til gjennomgåelse av etterforskningen og følgelig syv dager til bevisførsel. I tre dager vil så det rettpsykiatriske aspektet gjennomgås og til sist vil det være prosedyrer som tar to dager.^[43]

Tiltale, innledningsforedrag og tiltaltes forklaring (16.–23. april)

Første rettsdag startet med at aktoratet leste opp tiltalen, hvilket krevde mer enn én time. Behring Breivik erkjente handlingene, men ikke straffskyld, da han påberopte seg nødrett. Aktor startet sitt innledningsforedrag. Da Behring Breiviks propagandavideo ble vist for retten begynte han å gråte.^[45] Andre rettsdag startet med et habilitetsspørsmål rundt en av meddommerne. Han måtte fratre sitt verv. Både aktor, forsvarer og bistandsadvokater for de pårørende krevde at meddommeren skulle vike sete.^[46] Deretter fikk Anders Behring Breivik lese fra et forhåndsskrevet manus, som tegnet ut hans ideologiske ståsted.^[47] Forsvaret estimerte 30 minutter til dette, men manuset var på 13 sider. Dommeren irettesatte tiltalte for å bruke for lang tid på å lese opp sitt dokument. Under den fjerde dagen fremkom det at Breivik hadde ytterligere mange alternative mål og i tillegg utdypet han at målet med Utøya-angrepet var å drepe samtlige.^[48]

Forsvarets vitner for å belyse Breiviks samfunnssyn (1.–6. juni)

Forsvaret innkalte en rekke vitner som skulle bidra til å kaste lys over Breiviks virkelighetsforståelse og samfunnssyn. Formålet fra forsvarets side var å demonstrere at hans meninger i større eller mindre grad ble delt av flere og ikke var vrangforestillinger i medisinsk forstand. I tillegg kom vitner som var innkalt for å kaste lys over ytringsfrihets kår i Norge, spesielt når det gjaldt innvandrings- og islamkritikk.

Den første vitnelista ble presentert 10. april 2012^[49] før rettssaken startet og inneholdt i tillegg til fagpersoner på forskjellige områder også samfunnsdebattanter og politikere, særlig fra den innvandrings- og islamkritiske høyresida, og personer fra ekstremistiske miljøer. En revidert vitneliste ble presentert 4. mai 2012^[50]. Her var blant annet Stein Lillevolden som i en kronikk i Aftenposten hadde gitt uttrykk for at han ville nekte å møte som vitne tatt ut av vitnelista.

Den 21. mai 2012 skrev Hanne Nabintu Herland som var innkalt av forsvarerne som sakkyndig vitne et innlegg^[51] i Aftenposten om at hun nektet å «gå spissrotgang i den forskrudde drapsmannens show» og hadde gjort Oslo tingrett oppmerksom på at hun nektet å møte som vitne i rettssaken. Hun fikk etter dette rettens kjennelse på at hun som privatengasjert sakkyndig ikke hadde plikt til å vitne. En rekke andre vitner som heller ikke ønsket å møte ble deretter frafalt.^[52]

Disse vitnene møtte i retten:

Sakkyndige vitner: Terje Emberland, Tore Bjørgo, Øyvind Strømmen, Frank Aarebrot, Brynjar Lia, Lars Gule, Mattias Gardell, Nikolai Brandal, Ole Jørgen Anfindsen, Einar Øverenget

Ordinære vitner: Ronny Alte, Arne Tumyr, Tore Tvedt, Hilde Haugsgjerd, Jan Simonsen, Raymond Johansen

I henhold til rettens kjennelse av 25. mai 2012^[53] ble de sakkyndige vitnene kringkastet, med unntak av Nikolai Brandal som motsatte seg dette. Retten tillot ikke kringkasting av de ordinære vitnene.

Rettspsykiatri (18.–20. juni)

De to første rettsoppnevnte sakkyndige psykiaterne, Torgeir Husby og Synne Sørheim, ga i november 2011 Breivik diagnosen paranoid schizofren, og konkluderte med at han var psykotisk på gjernings- og observasjonstidspunktet og derfor strafferettslig utilregnelig. De sakkyndige konkluderte med at Breivik trenger langvarig behandling med medisinering.^[54][55] Den første sakkyndige rapporten ble møtt med stor kritikk,^[56] og Oslo tingrett besluttet å oppnevne ytterligere to sakkyndige. De to nye psykiatrisk sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, fant Anders Behring Breivik strafferettslig tilregnelig.^[57]

Påstander

Aktoratet la ned prinsipal påstand om at tiltalte skulle dømmes til tvungent psykisk helsevern, og subsidiær påstand om at tiltalte skulle dømmes til forvaring med en tidsramme på 21 år og en minstetid på 10 år.

Tiltaltes forsvarer la ned prinsipal påstand om frifinnelse, og subsidiær påstand om at tiltalte skulle finnes tilregnelig og straffes på mildest mulig måte.

Breivik ble den 24. august 2012 dømt til forvaring i 21 år, med en minstetid på ti år.^[58] Etter å ha fått forkynt dommen uttalte Breivik at han ikke anerkjente domstolens legitimitet, men også at han ikke ville anke dommen.^[59] Heller ikke påtalemakten ville anke dommen, selv om tiltalte ble funnet tilregnelig (aktor prosederte på utilregnelighet).^[60] Dommen ble rettskraftig kl. 00:00 fredag 7. september 2012.^[61]

Han ble etter fengsling forvart på Ila fengsel og forvaringsanstalt i en egen spesialavdeling. Den første tiden ble han døgnkontinuerlig observert i tre uker for å undersøke om han var psykotisk og dermed strafferettslig utilregnelig i henhold til straffeloven § 44. Se Rettspsykiatriske vurderinger av Anders Behring Breivik. En rapport utarbeidet av Randi Rosenqvist konkluderte med at Breivik ikke var psykotisk.

Det ble også utarbeidet to sakkyndige utredninger med vidt forskjellige konklusjoner. Se Sørheim/Husby-utredningen og Aspaas/Tørrissen-utredningen.

I tillegg til de fire rettslig oppnevnte sakkyndige ble det innkalt en rekke sakkyndige vitner. De fleste fagfolk innen psykiatri og psykologi hevdet etter å ha lest de to sakkyndige utredningene og observert Breivik over flere måneder at han ikke var psykotisk og dermed kunne straffes etter straffeloven.

• Artikkelen har ingen egenskaper for offisielle lenker i Wikidata
• (no) Samleside på VG
• (no) Samleside på Aftenposten
• (no) Samleside på Lovdata
• (no) Dommen fra Oslo tingrett Lovdata