Run Run Shaw

Hans navn gitt ved fødselen Shao Renleng (邵仁楞); senere endret han sitt kinesiske navn til Shao Yifu (邵逸夫) fordi han trodde at utlendinger ikke ville klare å uttale det kinesiske skrifttegnet for leng (楞).^[10][11] Det er gitt en rekke forklaringer for hans bruk i engelsk sammenheng av Run Run Shaw, men ifølge ham selv er det bare en romanisering av ningbo-uttalen av hans fødenavn Shao Renleng.^[10][12][13]

Det råder usikkerhet rundt Run Run Shaws fødsel. Han feiret sine fødselsdager på den 14. dag av den 10. måned i den kinesiske kalender, en dag som falt på den 23. november i 2007, da han feiret sin 100-årsdag. Mange kilder benytter 23. november 1907 som hans fødselsdag.^[14][15][16] Men den 14. dag av den 10. måned i den kinesiske kalender i 1907 svarer til den 19. november 1907 i den gregorianske kalender, som ifølge China Daily var hans fødselsdag.^[17] Men andre kilder hevder at han ble født i 1906.^[18] Han ble født enten i Shanghai^[18], eller i Ningbo i Zhejiang og kom til Shanghai i tidlig barndom.^[16]

Run Run Shaw var en av syv søsken (seks brødre), barn av tekstilhandelsmannen Shaw Yuh Hsuen (1867–1920) fra Shanghai.^[19][20] Han tok eksamen ved Shanghai YMCA School, der han lærte seg engelsk.^[21]

Karriere i Singapore

Som 19-åring dro han til Singapore for å bistå broren Runme Shaw, med familiens forretninger der, som gikk ut på å markedsføre kinesisk fiolm for Øst-Asias utenlandskinesere.^[22] Der der skapte de et filmmarked og opprettet sin Shaw Organisation. De utviklet raskt sine ferdigheter innen filmbransjen. I 1930 grunnla de to filmselskapet South Seas Film Studio.^[23] I Singapore konsentrerte de seg til å begynne med om kinesisk operafilmer.

Shaw-brødrenes entré innen film var skjedd allerede i 1925, da Run Run Shaws tre eldre brødre hadde grunnlagt Tianyi Film Productions (også kalt Unique Film Productions) i Shanghai for å produsere kinesiske stumfilmer. De stod også bak det som betraktes som den første kinesiske lydfilm av sound-on-film-type, i 1931.^[24] Selskapet produserte den første kantonesiske lydfilm i 1932, og den gjorde stor suksess. I 1934 åpnet de derfor en avdeling i Hongkong av Unique Film Productions, og Run Run Shaw tok ledelsen av den.^[22]

Da japanerne invaderte Shanghai i 1937 ble Shaw Studio der ødelagt. Brødrene flyttet da all sin produksjon til Hongkong og reorganiserte det som Nanyang Studio, som senere ble Shaw Studios.^[25] Run Run Shaw skrev og redigerte én film i 1937, komedien Country Bumpkin Visits his In-laws.^[26]

Under sine første år i Singapore var Run Run Shaw for det meste på post i byen for å holde overoppsynet med virksomheten, mens Runme reiste nord til Malaya for å knytte bånd med kinoeiere der.^[27] I 1927, ada de hadde slått fast at det var lite med kinolokaler i Malaya, bestemte Runme seg for selv å bygge fire kinoer, slik at de kunne drive sin egen kinokjede der og fremvise familieselskapets egne filmer.^[28][29] Da 1939 kom eide brødrene 139 kinoer i hele regionen,^[30] og de ble også sbart de første til å drive en kino med air-condition i Singapore, Beach Road. De anla også fornøyelsesparker på Borneo, i Thailand og på Java, som Great World Amusement Park i Kim Seng Road.^[26][31] Brødrene begynte å produsere filmer på malay i Singapore i 1937, etter at de hadde sett hvor godt andre selskapers malayiske filmer hadde slått an.^[32][32][33] Deres malayiske selskap skulle etterhvert stå bak over 160 filmer på malay,^[34] mange av dem regissert av P. Ramlee, frem til deres studioanlegg i Jalan Ampas la ned filmproduksjonen i 1967.^[35][36] Den mest aktive periode - fra slutten av 1940-årene til tidlig på 1960-tallet - ble kjent som «The Golden Age of Malay Cinema» med over 300 filmer produsert av Shaws selskap og av konkurrenten Cathay Keris.^[37][38]

Shaw Brothers (Hong Kong)

I 1957 flyttet Run Run Shaw til Hongkong, som da var blitt sentrum for den kinesiske filmindustristri. I 1958 grunnla han Shaw Brothers (Hong Kong) Ltd.^[39] Run Run Shaw så hvordan studier hadde gått frem i Hollywood, og anskaffet et stort landområde i Clearwater Bay der filmer ble innspilt og skuespillerne bodde. Ved åpningen av Shaw Movietown i desember 1961 var Shaw Studios verdens største privateide filmproduksjonsoperasjon med om lag 1.200 ansatte som spilte inn og redigerte film daglig.^[39]

Slik ble i løpet av 1960-årene Shaw Brothers Asias største filmprodusent, med fremgangsrike filmer som regissør Li Han-hsiangs The Magnificent Concubine, som vant Grand Prix ved filmfestivalen i Cannes i 1962, musicalfilmen The Love Eterne (1963), også regissert av Li Han-hsiang, King Hus banebrytende wuxiafilm Come Drink with Me (1966), og Chang Chehs The One-Armed Swordsman (1967), som slo alle salgsrekorder.^[40] Shaws selskaper i Shanghai, Singapore og Hongkong produserte mer enn 1000 filmer, med en årsproduksjon som nådde opp i 50 filmer i 1974.^[41] Shaw Studios populariserte kung fu-sjangeren som skulle få så stor innflytelse på regssører som blant annet John Woo og Quentin Tarantino.^[42][43]

Studioets beste år var over ut på 1970-tallet da det fikk en mektig konkurrent i Golden Harvest, stiftet av det tidligere ansatte Raymond Chow og den fremgangsrike kung fu-stjernen Bruce Lee, som Shaw Brothers først hadde takket nei til. Shaw begynte da å vende mer oppmerksomhet mot fjernsynet.^[14] Men Shaws filminteresser kom ikke til noen brå avslutning - han fant muligheter i det amerikanake marked og produserte en håndfull amerikanske filmer, blant annet sci-fi-klassikeren Blade Runner (1982).^[42]

I 2000 solgte Run Run Shaw sin enestående samling av 760 klassiske filmer til Celestial Pictures Limited. Shaw Studios gikk også i spissen for det kostbare Hong Kong Movie City project, et 1 100 000 kvadratfot (100 000 m²) stort studio- og produksjonskompleks i Tseung Kwan O.^[44]

Television Broadcasts Limited

I 1967 grunnla Shaw dessuten Hongkongs første kommersielle fjernsynsselskap, Television Broadcasts Limited (TVB), som med tiden også ble den britiske kronkoloniens første free-to-air-sender, og også under hans ledelse vokste til et fjernsynsrike verdt mange milliarder dollar med sendinger i 30 markeder, blant annet i USA, Canada og Taiwan. Dette gjorde TVB til verdens største produsent av kinesiskspråklige fjernsynsprogrammer. Shaw viet mer av sin oppmerksomhet til TVB etter at han overtok etter avdøde Harold Lee som TVBs styreleder i 1980. Shaw leaset de fleste av Shaw Brothers' filmfasiliteter til TVB i 1983. Under Shaws ledelse lanserte TVB med stort hell skuespillere som Chow Yun-fat og Maggie Cheung, sangere som Leslie Cheung og Anita Mui, og regissører som Wong Kar-wai, for et internasjonalt publikum. I 2006 behersket TVB 80 prosent av Hongkongs fjernsynsseere og 78 prosent av byens marked for fjernsynsreklame.^[14]

I desember 2011 fratrådte Run Run Shaw som formann for Television Broadcasts Ltd., da i en alder av 104 år,^[45] etter å ha solgt sin dominerende eierandel 6,26 milliarder HK$ i mars til en gruppe investorer som blant annet omfattet HTC Corporations formann Cher Wang og ITC Corporations formann Charles Chan.^[21][39] Han fikk så tittelen «formann-emeritus».^[43]

Shaw har også en av Macy's største eiere siden et stort oppkjøp av aksjer i 1991.^[46]

Veldedighet

I årenes løp har Run Run Shaw bidratt med mange milliarder dollar til veldedige formål som skoler, universiteter og sykehus.^[47] Etter jordskjelvet i Sichuan i 2008 donerte han 100 millioner HK Dollar til de rammede.

Shawprisen

Run Run Shaw etablerte Shawprisen i 2002. Den er en internasjonal forskningspris, for feltene astronomi, biologi og medisin, samt matematikk, med årlige tildelinger.^[48] Prisen er på inntil 1 million USD. Pressen kalte den «Nobel Prize of the East».^[49] Første prisutdeling var i 2004.

Familie, ekteskap, personlig liv

Run Run Shaw var den sjette av Shawfamiliens syv barn, og fikk tilnavet Uncle Six (Luk Suk). Hans tre eldre brødre, Runje Shaw, Runde Shaw og Runme Shaw var alle ledere av Shaw Studio. Runme Shaw, den tredje storebroren som grunnla Shaw Studio sammen med ham, døde i 1985.

Hans første hustru, Lily Wong Mee-chun, døde 85 år gammel i 1987. Han giftet seg så med Mona Fong (opprinnelig navn Fong Yat-wa) Las Vegas i 1997. Mona Fong hadde vært saqngerinne, og ble mellomleder i TVB i 1969 og ble senere nestformann for TVB i 2000.^[19][39] Shaw hadde fire barn med sin første hustru Lady Lily Shaw: Sønnene Vee Meng og Harold, og døtrene Violet og Dorothy.^[39] Alle studerte ved Oxford University.^[46]

Shaw var glad i Rolls-Roycelimousiner.^[43] Ifølge magasinet Life i 1966, pleiet han å stå opp kl seks om morgenen, innta en nuddel- og te-frokost og gjøre morgengymnastikk, lese et manuskript eller to, og så dra til filmstudiet med en av sine Rolls-Royce-biler. Etter lunch og en kort siesta dro han tilbake til studiet for å arbeide til midnattstider.^[39]

Shaw begynte også med qigong fra da han var 60 år, ifølge TVBs tidigere generaldirektør Ho Ting-kwan. Ho sa han spiste veldig lite til hvert måltid og gikk tidlig til sengs, og at dette var hans hemmelighet til et langt liv.^[21] Han skal ha brukt dyr ginseng, som kostet ham nærmere HK$300.000 i året.^[50] En annen generalmanager for TVB, Stephen Chan Chi-wan, hevdet at Mr. Bean var Shaws favorittunderholdning.^[50]

Da han døde hadde han so mlevende etterkommere fire barn, ni barnebarn og mange barnebarns barn.^[51][52]

Utmerkelser

Shaw ble i 1974 utnevnt til kommandør (CBE) av Order of the British Empire og i 1977 ble han adlet.^[53] I 1998 mottok han Grand Bauhinia Medal fra hongkongkinesiske myndigheter.^[53]

Hans filmselskap var oppkalt etter ham og hans brødre, of Shaw-prisen er oppkalt etter ham. Men Run Run Shaws betydelige donasjoner er en grunn til at hans navn smykker mange bygninger og institusjoner i Hongkong.

Asteroiden 2899 Runrun Shaw, i asteroidebeltets hovedbelte, oppdaget i 1964 fra Purpurfjellobservatoriet ved Nanjing, er oppkalt etter ham.

• 
  Sir Run Run Shaw-sykehuset i Hong Kong.
• 
  Run Run Shaw Science Building ved Hong Kong Chinese University.

• 詹幼鵬、藍潮 (1997). 《邵逸夫傳》. 藍潮傳記作品. HK: 名流出版社. ISBN 962-928-017-5. 
• Wang, G. C. H. (2010). King Hu and Run Run Shaw: The Clash of Two Cinema Legends. Journal of Chinese Cinemas, 4(2), 127–142.

• (en) Run Run Shaw på Internet Movie Database
• (sv) Run Run Shaw i Svensk Filmdatabas
• (da) Run Run Shaw på Scope
• (fr) Run Run Shaw på Allociné
• (en) Run Run Shaw på AllMovie
• (en) Run Run Shaw hos The Movie Database
• Shaw Studios
• Tribute to Shaw Brothers (PDF, 197 kB)
• Sir Run Run – Die Eminenz des Asiatischen Films (PDF, 114 kB)