Søknadsprosessen til Sommer-OL 2016

Syv byer sendte inn søknad for sommer-OL 2016 og Paralympiske sommerleker 2016 13. september 2007, med mål om å være vert for Lekene i den XXXI Olympiade.[1] Alle syv ble anerkjent av den Internasjonale Olympiske Komité (IOK) 14. september 2007 og ble da søkerby.[2] Selv om flere byer søkte for å bli vurdert til å være vert for sommer-OL, inkludert New York og Los Angeles, nominerte IOK 4. juni 2008 de fire sterkeste budene til å bli kandidatby. Disse byene var Chicago, Madrid, Rio de Janeiro og Tokyo. Avgjørelsen ble tatt under et møte i Athen, Hellas.[3][4] De resterende søkerbyene, Baku, Doha og Praha, ble eliminert.[5]

De fire kandidatbyene ble valgt i basert på en detaljert studie av søknadene.[6] De fire byene sendte inn sine kandidatursøknader til IOK 11. februar 2009.[7] De ble analysert ved IOKs vurderingskommisjon som gjennomførte inspeksjoner i Chicago (4.-7. april), Tokyo (16.-19. april), Rio de Janeiro (27. april–2. mai) og Madrid (5.-8. mai).[8] Under ledelse av Nawal El Moutawakel leverte kommisjonen sin rapport i 2. september 2009, én måned før valget.[9][10]

Den 121. IOK sesjon fant sted i København, Danmark, 2. oktober 2009 med tilstedeværelse fra statsoverhodene fra alle fire kandidatbyene.[11] Chicago begynte sine presentasjoner på Bella Center, etterfulgt av Tokyo, Rio de Janeiro og Madrid. Flere kjendiser, slik som Kongen av Spania, Oprah Winfrey og Pelé, var tilstede.[12][13] Før avstemningen la IOKs vurderingskommisjon frem sin rapport til sesjonen.[12] Chicago falt i første runde, etterfulgt av Tokyo.[14][15]

Rio de Janeiro slo Madrid med 66 stemmer over 32 i den siste stemmerunden, og dermed fikk retten til å være vert for Sommer-OL 2016 og de paralympiske sommerleker 2016.[16][17] Brasil vil være det første lusofone land og Rio de Janeiro den første byen i Sør-Amerika å være vert for sommer-OL.[18] Kunngjøringen ble gjort av Jacques Rogge, president i IOK.[19] Den langvarige og intensive søknadsprosessen var preget av flere kontroverser slik som spionasje, rasisme og motstandsbevegelser.[20]

Av de seks byene som ikke ble tildelt Sommer-OL 2016, la fire av dem inn bud for Sommer-OL 2020. Baku, Doha, Madrid og Tokyo var offisielle søkerbyer, der Madrid og Tokyo bli kandidatbyer og med Tokyo som til slutt ble valgt.

Søknadsprosessen

Den olympiske søknadsprosessen begynner med innlevering av en by sin søknad til den Internasjonale Olympiske Komité (IOK) av sin Nasjonale olympisk komité (NOK) og avsluttes med valget av vertsbyen av medlemmer av IOK i løpet av en vanlig sesjon. Prosessen er styrt av det Olympiske Charter, som nevnt i Kapittel 5, Regel 34.[21]

Siden 1999 har prosessen bestått av to faser. Under den første fasen, som starter umiddelbart etter søknadsfristen, må søkerbyen besvare et spørreskjema som dekker temaer av betydning for en vellykket organisering av OL. Denne informasjonen gjør at IOK kan analysere byenes vertskaps evner og styrker og svakheter i sine planer. Etter en detaljert studie av de innsendte spørreskjemaene og påfølgende rapporter, velger hovedstyret i IOK byene som er kvalifisert til å gå videre til neste fase. Den andre fasen er den sanne kandidaturfase. De aksepterte søkerbyene (fra nå av referert til som kandidatbyer) er pålagt å sende inn nok et spørreskjema i form av en utvidet og mer detaljert kandidaturrapport.[22] Disse rapportene er nøye studert av IOKs Evalueringskommisjon, en gruppe som består av IOC-medlemmer, representanter for internasjonale idrettsforbund, NOKs, idrettsutøvere, den Internasjonale Paralympiske Komité, og internasjonale eksperter på ulike felt.[23] Medlemmene av kommisjonen gjennomfører deretter en fire-dagers inspeksjon til hver av kandidatbyene. Kommisjonen kommuniserer resultatene av sine inspeksjoner i en rapport sendt til IOK-medlemmene opp til en måned før valget.[22]

Evaluering

En ung jente legger til sin signatur i støtte til Rio de Janeiro sitt kandidatur til å arrangere OL i 2016 (januar 2009)
Tabell mede poeng gitt av IOKs arbeidsgruppe for å vurdere kvalitet og muligheter for søkerbyene.[24]
KriteriumVekting
MinMaxMinMaxMinMaxMinMaxMinMaxMinMaxMinMax
Forlegning52.64.89.49.85.57.77.88.85.15.85.56.49.610.0
Miljøvern24.26.06.08.06.48.27.48.85.47.45.67.67.68.8
Erfaring fra tidligere sportsarrangement23.86.45.48.06.07.67.28.24.46.46.67.96.08.0
Finansiering34.86.46.58.06.78.66.58.54.86.76.07.77.08.5
Generell infrastruktur53.85.65.57.45.57.57.98.94.26.05.37.27.68.9
Statlig støtte, juss og folkets synspunkter35.77.46.27.97.08.77.59.04.36.77.38.87.08.5
Olympiske landsby(er)36.88.17.08.66.98.67.48.74.97.26.07.77.58.9
Helhetlig prosjekt33.05.05.08.05.07.08.09.04.05.05.58.07.09.0
Sikkerhet34.45.87.18.25.57.17.17.94.46.14.67.07.99.0
Arenaer43.25.65.87.26.88.27.98.85.06.35.87.46.98.7
Transport36.08.55.37.86.58.38.09.04.87.05.57.57.58.5
Total gjennomsnitt4.37.06.98.15.36.48.3

Valg

På 121. IOK sesjon i København, Danmark 2. oktober 2009 fant den endelige avstemningen sted. De tre stemmerundene ble holdt innenfor en 15-minutters periode, og selv om resultatene fra de første to stemmerundene ble annonsert umiddelbart, ble resultatet fra den tredje stemmerunden annonsert om lag en time senere.[25] Det endelige resultatet og vinneren ble annonsert som Rio de Janeiro kl. 18.49, København tid (16:49 UTC). Resultatene ble som vist:

Valgresultat for OL 2016

ByNOKRunde 1Runde 2Runde 3Innhabile medlemmer
Rio de Janeiro Brasil (COB)264666Medlemmer fra land med søknadsbyer (7)Andre IOK medlemmer (4)
Madrid Spania (COE)282932
Tokyo Japan (JOC)2220
  •  Jacques Rogge (IOC President)
  •  Lee Kun-hee (suspendert)
  •  Diallo (fraværende)
  •  Saku Koivu (fraværende)
Chicago USA (USOC)18
 
StedStemmedetaljer
Bella Center
121. IOK sesjon
2. october 2009
København
Habile medlemmer959799
Deltakere949698
Blank010
Godkjente stemmesedler949598

Oversikt over potensielle byer

  • Flere australske byer meldte interesse, slik som Brisbane.[26]
  • Bangkok uttrykte mye entusiasme etter deres sterke resultat i Sommer-OL 2004 men valgte i stedet å søke om å være vert for Ungdomslekene i 2010.[27]
  • Brussel viste interesse etter at noen politikere vurderte en organisering mellom en belgisk by og en nederlandsk by etter at begge land organiserte Euro 2000.[28][29]
  • Buenos Aires deltok i søknadsprosessen.[30]
  • Cape Town og Durban uttrykte interesse.[31]
  • Delhi skulle opprinnelig slegge inn en søknad,[32] men i april 2007 kunngjorde de at de ville by på OL 2020 i stedet.[33]
  • Dubai skulle også legge inn en søknad, valgte å ikke gjøre det av ukjente grunner.[34]
  • Fukuoka og Sapporo var andre interne kandidater, men ble eliminert av JOC.[35]
  • Houston og Philadelphia ble eliminert av USOC, San Francisco trakk seg da de mistet finansiering og Los Angeles tapte mot Chicago.[36]
  • Istanbul brøt med sin stående politikk om å by på hvert OL, men lovte å prøve igjen.[37]
  • Lisboa vurderte å søke.[38]
  • Monterrey Den meksikanske olympiske komité avviste å legge inn et bud.[39]
  • Montreal og Toronto uttrykt interesse, men Canada droppet alle planer om en søknad etter at Vancouver vant Vinter-OL 2010.[40][41][42][43]
  • Nairobi Sportsministeren uttrykt interesse for en søknad, men det kenyanske NOK sa at det ikke var riktig tidspunkt.[44][45][46]
  • Roma var en ledende kandidat en periode, men de trakk seg ut og foretrakk å vente for OL 2020.[47]
  • São Paulo ble vurdert, men den brasilianske olympiske komité valgt Rio de Janeiro.[48]
  • / San Diego og Tijuana diskutert et felles bud på hva som ville ha vært de første bi-nasjonale OL.[49]

Referanser

Eksterne lenker