Sølvpoppel

Sølvpoppel (Populus alba) er en art løvtre av poppelslekten i vierfamilien. Den er sommergrønn og 15-30 meter høy, med stor omkrets i brysthøyde (50-60 cm, tidvis 150-200 cm). Den kan bli 3-400 år gammel.

Sølvpoppel
Nomenklatur
Populus alba
L., 1753
Populærnavn
sølvpoppel[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøede planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenVierordenen
FamilieVierfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

LO — Lav risiko 2023

Økologi
Habitat:terrestrisk
Utbredelse:
Blader av sølvpoppel.
Stammen av sølvpoppel.
Populus alba

Det viktigste kjennetegnet på sølvpoppel er bladene – de har form som blader av osp men er mellom- eller mørkegrønne på oversiden og lyst sølvfargede eller hvit-grønn-grå på undersiden. Undersiden er hårete. Kontrasten mellom over- og undersiden av bladene er sterkere enn hos andre popler.

Bladene er 2-5 cm lange, tidvis 4-10 cm, og er eggeformede til runde med uregelmessig sagbladrand. Også knoppene er hårete. Raklene er ca. 4 cm lange. Barken er hvitgrå, men blir mørkere med alderen.

Utbredelse

Den vokser naturlig i Vest-Asia, Nord-Afrika og Sør- og Sentral-Europa, men er innført til Vest- og Nord-Europa. Særlig vokser den langs de store elvene i Eurasia. Den tåler en del sandbunn og er ganske nøysom, og plantes av og til som allétre. Tross raske og gode vekstegeneksaper blir den likevel sjeldnere og fortrenges gradvis av hybridarter.

Referanser

Kilder

  • Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), Gyldendals store nordiske flora, Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

Eksterne lenker