Saint Paul Island (Alaska)
Saint Paul Island, tidligere Peter and Paul,[5]er den største øya i øygruppa Pribilof i Beringhavet. Øya er en del av statistikkområdet Aleutians West i den amerikanske delstaten Alaska, og den ligger 494 kilometer vest for fastlandet, og 63 kilometer nordøst for naboøya Saint George.[6]
| Saint Paul Island | |||
|---|---|---|---|
 Satellittbilde av Saint Paul Island | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Beringhavet | ||
| Øygruppe | Pribilof Islands | ||
| Areal | 103.6[1] km² | ||
| Høyeste punkt | 203[2] (Rush Hill) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  USA | ||
| Delstat |  Alaska | ||
| Største bosetning | St. Paul | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 484 (estimat 2013[3]) | ||
| Befolkningstetthet | 4,67 per km² | ||
| Posisjon | |||
 Saint Paul Island 57°11′00″N 170°16′00″V | |||
Øya har 484 innbyggere (2013) som er konsentrert i byen St. Paul, helt i sør. 84 prosent av befolkningen er aleuter (2000), noe som gjør det til verdens største aleut-samfunn.[7] Saint Paul var ubebodd da den ble oppdaget av besetningen til Gavriil Pribilof den 29. juni 1787.[7] Øya har navn etter apostelen Paulus.[7]
Dyre- og planteliv
Det kalde sjøvannet rundt Pribiloføyene er rikt på næringsstoffer, som gir føde til et av verdens mest produktive fiskeri, og som igjen tiltrekker seg hvaler, pelsseler, hvalross, sjøløver og sjøfugler.[8]
Øyene er levestedet til rundt halve bestanden av nordlig pelssel, og er ett av seks oppvekstområder i verden for arten.[4]
Saint Paul er en av de viktigste områdene på den nordlige halvkulen for sjøfuglkolonier,[8] og det er registrert over 248 fuglearter på øya.[9] Av disse er blant annet krykkjer, rødfotkrykkjer, havhester, rødmaskeskarver, polarlomvi og horn- og topplunder vanlige arter.[8] Av mer sjeldne arter er der blant annet observert brunissespurv, amerikasandlo og skifermåke og rødstrupe- og alaskasnipe.[8][10]
Av landlevende pattedyr, er Probilof-polarreven stedegen for Pribilof-øyene, og har gener og kroppsbygning som skiller seg ut fra andre fjellrever.[9][11] Antallet rever har av ulike årsaker gått ned.[11] Probilof-spissmus er vanlig og stedegen for Saint Paul.[12] I 1911 ble det tatt 25 tamrein fra Russland til Saint Paul.[13] Bestanden har vokst til flere hundre, og det gis tillatelse til jakt på dyrene.[13]
Floraen på Saint Paul består i hovedsak av frodig gress, musøre, lav, bladmoser og en rekke ulike blomsterplanter. Det er ikke trær på øya.[1]
