Salus Populi Romani
Salus Populi Romani (Det romerske folks beskytterinne; mer ordrett helse, frelse]) er en katolsk tittel knyttet til et æret bilde av jomfru Maria i Roma. Dette bysantinske ikonet av Maria med Jesusbarnet holdende en evangeliebok henger i Borghesekapellet (eller: Det paulinske kapell) i basilikaen Santa Maria Maggiore.[1][2]
Bildet kom til Roma i 590 under pave Gregor Is pontifikat. Pave Gregor XVI innvilget bildet en kanonisk kroning den 15. august 1838 med bullen Cælestis Regina. Pave Pius XII kronet bildet nok en gang og forordnet en offentlig religiøs prosesjon med det i det marianske året 1954.[3] Bildet ble renset og restaurert av Vatikanmuseet i 2018.
Uttrykket Salus Populi Romani stammer fra den gamle romerske republikks rettssystem og hedenske ritualer.[4] Etter at keiser Konstantin den store legaliserte kristendommen med ediktet i Milano i 313 ble uttrykket gjort til en mariatittel.[5]
Historie
Ikonet skulle etter legenden ha kommet til Roma fra Kreta i året 590 under pave Gregor den stores pontifikat. Han tok det imot personlig idet det ble bragt på en blomstersmykket båt fra kysten opp elven Tiberen. I mange århundrer var det anbragt over døren til dåpskapellet i Santa Maria Maggiore-basilikaen (ansett den tredje i rang av Romas patriarkalbasilikaer), der det fra året 1240 begynte å bli kalt Regina Caeli («Himmelens dronning») i et offentlig dokument. Senere ble det flyttet til skipet, og så ble det oppbevart i et tabernakel av marmor. Fra 1613 er det blitt bevart ved altertabernakelet i Cappella Paolina, et sidekapell anordnet spesielt for dette formål.[6]
Undergjørende: Fra 1400-tallet på det seneste er det blitt æret som et undergjørende bilde. Det ble etterhvert løftet frem av jesuittordenen for å fremme venerasjonen av Guds Mor gjennom Vår Frue-sodalitetene.[6]
Bildet er ett av de såkalte lukanske bilder som etter gammel overlevering ble antatt å ha blitt malt - med Maria som levende midell - av selveste evangelisten Lukas. Legenden sier:
- «Etter korsfestelsen, da Vår Frue flyttet til Johannes apostelens hjem, bragte hun med seg noen få personlige eiendeler – blant dem et bord bygget av Frelseren i den hellige Josefs verksted. Da fromme jomfruer fra Jerusalem fikk den hellige Lukas til å male et portrett av Guds Mor, var det bordplaten som ble brukt for å fastholde hennes bilde. Mens han arbeidet med farge og pensel lyttet den hl. Lukas nøye til hva Jesu mor fortalte om sinn sønns liv, fing som evangelisten senere nedtegnet i sitt Evangelium. Legenden forteller også maleriet forble i og rundt Jerusalem helt til det ble oppdaget av den hellige Helena på 300-tallet. Sammen med andre hellige relikvier ble det ble bragt til Konstantinopel der hennes sønn, keiser Konstantin den store, bygde en kirke som det ble intronisert i.» [7]
Breviare Romanum sier at «Etter konsilet i Efesos (431), som proklamerte at Jesu mor var Guds mor, lot pave Sixtus III bygge en basilika i Roma på Eskvilinerhøyden til Guds Mors ære. Den ble senere kalt Santa Maria Maggiore og den var den eldste kirke i vesten som var dedisert til den salige jomfri Marias ære».[8]
Pontificale Romanum forteller det følgende:
- «Den liberianske basilika, i dag kalt Santa Maria Maggiore, ble grunnlagt av pave Liberius (352-366) og ble restaurert og utvidet av Sixtus III. … Pave Liberius valgte ut et venerert bilde som hang i det pavelige oratorium. Det var angivelig blitt bragt til Roma av den hellige Helena...»
Pavene og ikonet
Bildet er blitt venerert av en rekke paver og er blitt benyttet som et mariologisk symbol i Roma for byen og for dens befolkning (urbi et orbi).
- Pave Gregor I lot i 593 ikonet bære rundt om i Roma under påskefeiringene og bad for en slutt på en past som grasserte den gang.[9]
- Pave Pius V bad i 1571 foran bildet for seier i slaget ved Lepanto
- Pave Gregor XVI venererte også bildet i 1837 for å be for slutten på tidens koleraepidemi.[2] Den samme pave skulle året etter krone bildet, den 15. august 1838, på festen for Maria himmelopptagelse, ledsaget av bullen Cælestis Regina.
- Pave Pius XII bød at ikonet skuylle bæres i prosesjon gjennom Roma for å første det første marianske år;[10] og foretok nok en gang en kroning av bildet, ledsaget av sin pavelige encyklika Ad Cœli Reginam, som også initierte Den hellige Jomfrus besøkelse.[3] Som kardinal feiret han sin første hellige messe med ikonet den 1. april 1899.[11]
- Pave Johannes Paul II fremhevet ikonet under Verdensungdomsdagen for Jubelåret i år 2000.
- Pave Benedikt XVI venererte også ikonet ved forskjellige anledninger med dets spesifikke marianske tittel.[12][13][14][15]
- Pave Frans fikk restaurert og konservert bildet, forrettet en pontifikalmesse til hennes ære den 28. januar 2018 på årsdagen til dets overføring til dens nye permanente helligdom.[2][16]
- Pave Frans gjorde i 2020 bruk av ikonet under en ekstraordinær Urbi et Orbi-velsignelse for å be om slutten på koronaviruspandemien.
Referanser
Litteratur
- K Noreen, R People, "The icon of Santa Maria Maggiore, Rome: an image and its afterlife in Renaissance Studies, 2005.
- Wolf, Garhard. "Salus populi Romani", Die Geschichte römischer Kultbilder im Mittelalter 1990, - VCH, Acta Humaniora
- Wolf, Gerhard. “Icons and Sites: Cult Images of the Virgin in mediaeval Rome.” In Images of the Mother of God: Perceptions of the Theotokos in Byzantium, ed. Maria Vassilaki, 23-49. Aldershot, England and Burlington, VT: Ashgate, 2005.