Sammenleggbar sykkel
En sammenleggbar sykkel eller foldesykkel er en sykkel designet for å kunne brettes sammen til en kompakt form slik at den tar mindre plass under transport og lagring. I sammenfoldet tilstand kan den lettere bæres i bygninger[1] og på offentlig transport, og lettere lagres på små areal i bygninger eller ombord i bil, båt eller fly. Sammenleggbare sykler kan brukes til blandet transport (for eksempel kombinasjonen av buss+sykkel eller tog+sykkel), og kan derved legge til rette for sykkelpendling.
Det finnes flere typer foldemekanismer med ulik brukervennlighet når det gjelder hastighet og enkelhet på mekanismen, kjørekomfort og kjøreegenskaper, kompakthet, vekt, holdbarhet, kompleksitet og pris. Sammenleggbare sykler har større antall deler, mer kompleks konstruksjon og applerer til et mindre marked, hvilket kan gjøre dem mer kostbare sammenlignet med vanlige sykler.
Det fins også sykler som gir lignende fordeler ved å demonteres flere deler i stedet for å brettes.[2]
Historie
I 1890-årene var det militær interesse for sykler, og den franske hæren tok i bruk sammenleggbare sykler for sykkelinfanteri.[3] I 1900 utviklet Mikael Pedersen en sammenleggbar versjon av hans Pedersensykkel for den britiske hæren som veide 15 kg og hadde 610 mm hjul. Den hadde riflestativ og ble brukt i den andre boerkrig.[4]
I 1941 i løpet av andre verdenskrig ønsket det britiske War Office en sammenleggbar sykkel som veide mindre enn 10 kg (dette ble ikke oppnådd, den endelige vekten var omtrent 15 kg) og måtte tåle å bli droppet med fallskjerm. Som svar utviklet Birmingham Small Arms Company (BSA) en sammenleggbar sykkel som var liten nok til å tas med i små seilfly eller med fallskjermhopp fra fly.
Den britiske luftbårne BSA-foldesykkelen fra andre verdenskrig var ment å lande med styret og setet først ettersom bøyde hjul ville gjort sykkelen ubrukelig. BSA valgte bort den tradisjonelle diamantrammen av frykt for at den ikke ville tåle landingen til fordel for en elliptisk ramme av to parallelle rør, hvor det ene dannet overrøret og setestagene, mens det andre dannet kjedestaget og underrøret.[5] Hengslene var foran kranklageret og i tilsvarende foran setet, festet med vingemuttere. Pinnepedalene kunne skyves inn for å unngå å hekte seg. Sykkelen ble brukt i kamp fra 1942 til 1945, inkludert på D-dagen og på slaget om Arnhem.[6]
I 1970-årene økte interesse for foldesykkelen, og Raleigh Twenty og Bickerton Portable var to populære foldesykler dette tiåret.
Tidlig i 1980-årene markerte starten på de moderne, kompakte, sammenleggbare syklene med modeller fra Brompton og Dahon.[7] Dahon ble grunnlagt i 1982 av oppfinner og fysiker Dr. David Hon og broren Henry Hon, og vokste siden til å bli verdens største produsent av sammenleggbare sykler[8] med en markedsandel på to tredjedeler i 2006.[9]
Bærbarhet
Hovedformålet med å folde en sykkel er å øke bærbarheten slik at den lettere skal kunne transporteres og lagres, og dermed gi større fleksibilitet i å komme seg fra A til B.[10] Mye kollektivtransport forbyr eller begrenser vanlige sykler, men tillater sammenbrettede sykler hele eller deler av tiden. Eksempelvis tillater Transport for London sammenleggbare sykler til enhver tid på t-banen, mens det er opp til sjåførens skjønn på busser.[11] Noen transportoperatører tillater bare sammenleggbare sykler hvis de er i en lukket pose. Flyselskaper tillater ofte sammenleggbare sykler som vanlig bagasje uten ekstra kostnad.[12]
Motorisert
I 2000 kom Honda Step Compo som den første sammenleggbare elsykkelen. Mange flere ble modeller ble introdusert i løpet av de neste 20 årene.[13]
Se også
- Lastesykkel
- Sparkesykkel
- Ståmoped (elsparkesykkel)