Sem (Tønsberg)

Sem har hatt, og har, forskjellig småindustri, blant annet plast- og tubefabrikk, steinhoggeri og bakeribedriften Sæther. Tettstedet har ellers diverse butikker og servicefunksjoner.

Sem Idrettsforening ble opprettet i 1921, og foreningen eier Sem idrettspark, som ligger sentralt plassert i Semsbyen, på grunn som tidligere lå under gården Tem. En annen viktig arena for idretten er Semsbyhallen, som ligger ved Sem skole og eies og driftes av Tønsberg kommune.

Stedet ligger langs Raet som ble avsatt i forbindelse med isens tilbaketrekning for ca. 12 650-12 350 år siden. På Raets utside er landskapet flatt og bølgende, og er dominert av jordbruk med vekt på korndyrking. Det stiger jevnt fra kysten og når på det høyeste over 100 meter over havet. Landskapet på innsiden av Raet er preget av grender atskilt av skogkledde høyder.

Aulielva, på den lavtliggende Semsletten, er den eneste elven mellom Horten og Lågen som bryter gjennom Raet.

Akersvannet ligger rett sør for Aker gård, og ble fredet som naturreservat i 1981. Vannet er 3,1 km. langt og 1 km. bredt, og er en populær fiskeplass.

Geologi

Sem hører innunder det geologiske området Oslofeltet, hvor det var vulkanisme fra slutten av karbontida, for ca. 300 millioner år siden, og det fortsatte et stykke ut i permtida. Den antatt største vulkanen i Norge var supervulkanen i Ramnes, og rester av denne ser vi blant annet på Lensberg på Sem^[3], hvor bergrestene i mange år har tjent som akebakke.

I Vestfold forbindes svaberg først og fremst med kystlandskapet ved Oslofjorden, men også på Sem er det berggrunn som ble blankslipt på slutten av siste istid, og en finner blant annet ved Langerød (ca. 80 meters høyde) smeltevannsrenner, dannet av et kraftig vanntrykk fra åpninger i isen.

Klima

Sem ligger i kystsonen ved Oslofjorden, og enkle terrengforhold og liten utstrekning gir klimaet et ensartet preg. Fremherskende vind er nordøstlig om vinteren, sørvestlig om sommeren. Kaldeste måned er februar, med middeltemperatur ca. –1 °C. For juli er middeltemperaturen 16–17 °C.^[4] Temperaturen kan være betydelig lavere på innsiden enn utsiden av Raet.^[5]

Tilhørende områder

Følgende gamle gårdsområder og grender regnes som en del av Sem:

• Aker
• Askehaug
• Aulerød (Ullenrød)
• Auli (Aulie)
• Bekkevar
• Bjelland
• Brendsrød
• Broen (Brua)
• Lasken (Buskeroa)
• Grette
• Hesby
• Kjærnes
• Langerød (med det nyere boligområdet Kongsåsen)
• Lensberg
• Løkeberg
• Låne (Låhne)
• Manum
• Panne
• Ra (Rahd)
• Rygg
• Skollerød
• Taranrød
• Vermeli
• Vik
• Tveitan
• Ås

Lavtliggende sletter med tung leirjord dannet grunnlaget for gårdsbosetningen i området, og ble antagelig fullt oppdyrket først sent i jernalderen, da landet var hevet tilstrekkelig etter istiden til at jorda kunne dyrkes.^[6] I det skrånende landskapet langs begge sider av Raet ligger de gamle gårdstunene plassert på tørre ”tuntopper”. Det tidligste, varmekjære jordbruket, tilbake i yngre steinalder, kan ha vært lokalisert på lettdreven sandgrunn på utsiden av Raet hvor klimaet var mildere. Bosetningen på innsiden av Raet er kanskje yngre.^[7]

I området er det registrert en rekke fornminner. Første systematiske registrering ble foretatt i 1918 av Anton Wilhelm Brøgger, og ble publisert i 1943 i boka «Vestfolds oldtidsminner^[8]» (bind 2 i serien «Arkeologiske landskapsundersøkelser i Norge»). Her omtales flere funn fra jernalder, romersk tid og vikingtid på gamle gårdsområder på Sem.

Vestfold Fylkeskommune avdekket 2005-2006 flere nye kulturminner i semsområdet, under registreringsarbeid i forbindelse med planlegging av firefelts motorvei gjennom Vestfold. Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo fulgte opp med omfattende arkeologiske utgravinger, blant annet ved Hesby i 2009-2010. Her ble det gjort flere funn, blant disse en nesten inntakt brønn fra romertida.^[9] Det ble også funnet 3-4 gravhauger, som gir grunnlag for spekulasjoner rundt en politisk maktkamp i dette området i vikingtid.^[10]

Navnet Sem, som uttales semm (tidligere sæmm), kommer av det norrøne gårdsnavnet Sæheim eller Sæeimr som betyr «sjøgården». Dette var navnet på Sem hovedgård, Semsgodset, en kongsgård og lensherreresidens i middelalderen på det stedet hvor Jarlsberg hovedgård i dag ligger, vel tre km øst for tettstedet Sem. Omkring Semsgodset er det flere mindre underordnede gårder/bosetninger med sosiale og økonomiske relasjoner til hovedgården. Nabogårdene til Semgodset var i middelalder og etterreformatorisk tid preget av deleie og selveie. Bøndenes ting-institusjon var representert på Tem, en av få gårder som var i fullt selveie på 1600-tallet.

Sem ble anlagt som en liten stasjonsby da Vestfoldbanen kom i 1881, og tettbebyggelsen som vokste opp rundt jernbanen og hovedveien ble kalt Semsbyen. Sem stasjon er i dag nedlagt, men har fortsatt anløp av tog.

Gamle Sørlandske hovedvei (opprinnelig Vestlandske hovedvei), som fra 1965 ble del av Europavei 18 (E18), gikk tidligere rett gjennom Semsbyen. I 1990 ble E18 lagt utenom bebyggelsen, og veien passerer nå som firefelts motorvei ved Hesby, én km vest for Semsbyen.

Sem lå i Sem kommune fram til 1988, da Sem og Tønsberg slo seg sammen til Tønsberg kommune.

• Einar Holt (1898–1977), musiker og gjøgler
• Erling Eriksen (1923–2012), forfatter og lokalhistoriker
• Anne Britt Aaserud (1942–2017), kunsthistoriker og museumsdirektør
• Harald Bache-Wiig (1946–), professor i litteratur
• Gro Hege Bergan (1951–), bildekunstner
• Øivind Storm Bjerke (1953–), kunsthistoriker og museumsleder

• Sem Idrettsforening
• Sem hovedgård
• Sem kommune
• Sem prestegjeld

• «Fra Buskeroa til Semsbyen». Bok av Erling Eriksen fra 1989, om Semsbyens historie
• Historikk i Sem og Slagen bygdebok