Sesongavhengig depresjon

Symptomer på SAD kan bestå av vansker med våkne opp om morgenen, morgenkvalme, tendens til å forsove seg og til å overspise, især karbohydrater, hvilket igjen kan føre til vektøkning. Andre symptomer kan være mangel på energi, konsentrasjonsvansker og vanskeligheter med å fullføre oppgaver, og tilbaketrekking fra venner, familie og sosiale aktiviteter. Sammenlagt kan dette føre til den pessimistiske følelsen av håpløshet og mangel på glede som preger en person som lider av SAD.

Mennesker som lider av SAD om våren og sommeren, viser symptomer på klassisk depresjon, inkludert søvnløshet, angst, irritabilitet, nedsatt matlyst, vekttap, sosial tilbaketrekning, og redusert seksuallyst.^[5] I tillegg er mange ikke i stand til å takle at temperaturen øker om våren og sommeren.

Ifølge kriteriene som er gitt i DSM-IV,^[9] anses ikke sesongavhengig depresjon som en egen lidelse. SAD nevnes som en «spesifisering av forløp» og kan brukes som en ekstra beskrivelse av sykdomsmønsteret hos pasienter med alvorlig depressiv lidelse eller bipolar lidelse.

I DSM-IV må diagnostiseringen av denne sesongavhengige spesifikasjonen oppfylle fire kriterier: depressive episoder på et bestemt tidspunkt i året; forbedring eller en periode med mani/hypomani på en karakteristisk tid av året; dette mønsteret må ha vart i minst to år uten ikke-sesongrelaterte depressive episoder i den samme perioden; de sesongrelaterte depressive episodene må være tallmessig overlegne andre depressive episoder pasienten kan ha hatt i løpet av livet. Mayo-klinikken^[5] beskriver tre typer SAD, hver med sitt eget sett av symptomer.

Sesongmessige variasjoner i stemningsleiet antas å være relatert til lys. Denne antagelsen understøttes av det faktum at lysterapi viser seg å være effektivt.^[10] SAD er målbart tilstede på breddegrader i arktiske strøk, som i Finland (64 º 00'N), der forekomsten av SAD er 9,5%.^[11] Skydekke kan bidra til den negative effekten av SAD.^[6]

Mange som har SAD, opplever at etter opphold i syden, så blir det bedre for en periode, før det faller til vinternivå igjen.^[12][13][14]

Symptomene på SAD ligner symptomene man ser ved dystymi, eller til og med ved alvorlig depressiv lidelse. Der er også en potensiell risiko for selvmord hos noen pasienter med SAD. En undersøkelse rapporterer at 6-35% av SAD-pasienter måtte innlegges på sykehus i løpet av en sykdomsperiode.^[6] Til tider kan det dog være at den rammede ikke føler seg deprimert, men heller mangler energi til å utføre daglige aktiviteter.^[10]

Ulike nærliggende årsaker til SAD har blitt foreslått. En mulighet er at SAD kan være relatert til mangel på serotonin, og at serotoninpolymorfismer kan spille en rolle ved SAD,^[15] selv om dette har vært disputert.^[16] Mus som er ute av stand til å omdanne serotonin til N-acetylserotonin (ved serotonin N-acetyltransferase) ser ut til å ha en "depresjonsaktig" oppførsel, og antidepressiva som fluoksetin øker mengden av enzymet serotonin N-acetyltransferase, hvilket resulterer i en antidepressiva-lignende effekt.^[17] En annen teori er at årsaken til SAD kan være relatert til melatonin, som produseres i svakt lys og mørke av konglekjertelen (epifysen), siden det finnes en direkte forbindelse mellom netthinnen og konglekjertelen via den tractus retinohypothalamicus og nucleus suprachiasmaticus.

Subsyndromal sesongavhengig depresjon er en mildere form for SAD og rammer anslagsvis mellom 6,1% og 14,3% av den amerikanske befolkningen.^[18] Melankolien som både SAD og SSAD-pasienter opplever, vil vanligvis avta eller forsvinne helt ved mosjon og økt aktivitet utendørs, særlig på solrike dager, hvilket gir større soleksponering.^[19] Sammenhengen mellom årstidene og menneskets stemningsleie og energinivå er godt dokumentert, også hos friske individer.

Det har blitt antydet at en mutasjon av melanopsin-genet kan være være en risikofaktor for å bli rammet av SAD.^[20]

Vitamin D

Det foreligger tilstrekkelig forskning som viser at vitamin-D mangel kan føre til symptomer lik depresjon. Personer med depresjon har større sjanser for å ha vitamin D-mangel.^[21][22]

Siden det antas at vitamin D spiller en rolle i serotoninaktivitet, produksjon av mitokondrium, og produksjon av energi i mitokondrium har vitamin D-mangel og underskudd blitt knyttet til SAD. ^[23]

For at kroppen skal kunne produsere vitamin D, er det flere elementer som må være tilstede:

• UV-indeks må være over nivå 3 eller høyere, i fra august til mai er UV-index under nivå 3.
• En er nød til oppholde seg utendørs, en er statistisk mer innendørs, om høst, vinter og vår.
• En er nød til å være lett kledd, en er oftere hel dekket med klær for holde seg varm.

Om sommeren, ved soling produsere kroppen opp tilsvarende 1250 μg vitamin D (50k IE) vitamin D per gang. ^[24]. Det tar 2-4 uker fra en får vitamin D tilskudd, til en merker effekt av dette. Det vil ta 6-8 uker fra "sommernivået" faller til "vinternivå" etter det ikke er tilstrekkelig sol, uten tilføring av tilskudd.^[25]

Mange arter reduserer aktivitetsnivået i vintermånedene i samsvar med at mindre mengder mat er tilgjengelig, og at det er vanskeligere å overleve i kaldt vær. Vinterdvale er et ekstremt eksempel, men også arter som ikke går i hi viser ofte endret adferd i løpet av vinteren. Det har blitt foreslått at SAD er en evolusjonstilpasning i mennesket; en variant eller rest av en dvalerespons fra fjerne stamfedre.^[26] Mat var sannsynligvis mangelvare i størsteparten av menneskets forhistorie, og et redusert stemningsleie og aktivitetsnivå i vintermånedene ville ha gjort mennesket mer tilpasningsdyktig ved at behovet for inntak av kalorier ble redusert. Overvekten av kvinner med SAD antyder at denne dvaleresponsen også kunne ha hatt noe å gjøre med regulering av reproduksjonen.^[26]

Hvis disse tolkningene er riktige, er ikke SAD en dysfunksjon eller lidelse, men snarere en normal og forventet respons på årstidene.

Det finnes mange ulike behandlinger for klassisk vinterdepresjon:

• Vitamin D tilskudd
• lysterapi
• ionisert luft
• kognitiv atferdsterapi
• Antidepressiva
• tilskudd^[27] av hormonet melatonin

Det oppfordres at de som opplever depresjon tar kontakt med fastlege for oppfølging, før en starter behandling.

Vitamin D

I norsk helse litteratur er ikke vitamin D omtalt i forbindelse med depresjon.^[1][28][29] Da disse studien som har sett på dette ofte sett i kunstig begrensinger som var sette etter frykten som oppsto på 1950 tallet, og vitamin D var begrenset til det som en kun få av teskje av Tran.^[30] Per 2024 er offisielle maksimumsinnhold per anbefalt døgndose satt til 80 μg.^[31] Det er utfør noen studier på vitamin D og SAD, de fleste av disse er utført mindre vitamin D doser opp til 140 μg vitamin D (6k IE) daglig.^[32]

Det hypoteser at daglige dosere på 2500 μg vitamin D (100k IE) vil hjelpe, tilsvarende soling^[22][33]. Ved doser over 1250 μg vitamin D (50k IE) vitamin D daglig er sideeffekter sannsynlig (det foreligger ikke noe anbefaling som tar høgde for vekt og fett prosent^[34], eller andre predisposisjon), hovedsaklig Hyperkalsemi (høy kalsum nivå).

Serumnivå på 958,5 nmol/L (2,5 ganger gjeldene grense for vitamin D) har blitt dokumentert til å ikke være farlig, ved vedvarende inntak av 1250-1500μg/dag med normale kalsiumnivå. ^[35][36].

Lysterapi

Endringer i dagslengden påvirker melatoninproduksjonen, og dette kan ha en effekt på de sesongmessige endringene i stemningsleiet hos de som lider av SAD. Dette tyder på at lysterapi kan være en effektiv behandling for SAD.^[37] I lysterapi bruker man en lysboks som avgir langt flere lumen enn en vanlig glødelampe. Man bruker hvitt lys på 10 000 lux, tilsvarende sollysets frekvensspektrum, blått lys med en bølgelengde på 480 nm på 2500 lux, eller grønt lys med en bølgelengde på 500 nm på 350 lux. Førstnevnte variasjon er den mest historisk sett foretrukne.^[38][39]

Lysterapi er effektivt^[18] med pasienten sittende på en foreskrevet avstand, vanligvis 30–60 cm, foran lysboksen med åpne øyne uten å stirre direkte på lyskilden^[11] i 30-60 minutter. En undersøkelse fra 1995 viste at grønt lys i doser på 350 lux påvirket melatoninproduksjonen like mye som lysterapi med 10 000 lux hos pasienter med vinterdepresjon.^[38] En studie publisert i mai 2010 foreslår at det blå lyset som ofte brukes i SAD-behandling kanskje bør erstattes med grønt eller hvitt lys.^[40] Det er viktig å finne en god timeplan for behandlingen. En undersøkelse har vist at opptil 69% av pasientene synes at lysterapi er upraktisk, og så mange som 19% slutter med behandlingen på grunn av dette.^[11]

Daggrysimulering har også vist seg å være effektivt;i enkelte studier har 83% av pasientene vist bedre respons på denne formen for lysterapi sammenlignet med andre former.^[11] I en sammenligning med effekten av luftionisering, viste hvitt lys seg å være 57% effektivt og daggrysimulering 50%.^[7] Pasienter som bruker lysterapi kan oppleve bedring allerede i løpet av den første uken med behandling, men resultatene er betydelig bedre når terapien fortsettes i flere uker.^[11] De fleste studier viser at behandlingen er virksom også uten at den brukes året rundt, men heller som en sesongmessig lysterapi som varer i flere uker inntil den naturlige lyseksponeringen er hyppig nok.^[10]

Lysterapi kan også være eksponering for sollys, enten ved å tilbringe mer tid utendørs^[41], eller ved hjelp av en datastyrt heliostat, et speil som reflekterer sollyset inn av vinduene i et hjem eller på et kontor.^[42][43]

Alfred J. Lewy ved Oregon Health & Science University og andre anser årsaken til SAD for å være en forskyvning av søvn-våkenhet-fasene i kroppsklokken, eller en usynkronisert døgnrytme, og behandler tilstanden med melatonininntak om ettermiddagen. Melatonin gitt på riktig tidspunkt endrer rytmen av flere hormoner samtidig.^[27]

Antidepressiva

SSRI (selektive serotoninreopptakshemmer) antidepressiva har vist seg å være effektive i behandlingen av SAD. Bupropion kan også virke forebyggende.^[6] Effektive antidepressiva er fluoksetin sertralin eller paroksetin.^[10][44] Ifølge et sammenlignende forsøk gjennomført i løpet av 2006 i Can-SAD-studien, er både fluoksetin og lysterapi 67% effektive i behandlingen av SAD.^[45] Pasienter som brukte lysterapi viste raskere klinisk bedring, vanligvis innen en uke etter oppstarten av behandlingen.^[10]

Luftionisering

Luftionisering, som innebærer å frigjøre ladede partikler i miljøet der pasienten sover, har vist en 47,9% forbedring forutsatt at de negative ionene er av tilstrekkelig tetthet (mengde).^[46][47][48] En type behandling (feks lysterapi) kan brukes sammen med en annen (feks medikamenter), hvilket kommer an på pasienten og vedkommendes behov.^[10]

Modafinil

Modafinil kan være en effektiv og godt tolerert behandling hos pasienter med SAD/vinterdepresjon.^[49]

Norden

Vinterdepresjon er et ofte forekommende fall i stemningsleiet hos enkelte innbyggere i de aller fleste nordiske land. Det ble først beskrevet i det 6. århundre av den gotiske lærde Jordanes i Getica, der han beskrev innbyggerne i Scandza (Skandinavia).^[50] Island, derimot, synes å være et unntak. En studie av mer enn 2000 mennesker på Island fant at utbredelsen av sesongavhengig depresjon viste seg å være uventet lav hos begge kjønn.^[51] Forfatterne av studien foreslo at tilbøyeligheten til SAD kan variere på grunn av en genetisk faktor i den islandske befolkningen. En studie av kanadiere av ren islandsk avstamning viste også lav forekomst av SAD.^[52] Det har nylig blitt foreslått at dette kan tilskrives den store mengden av fisk som islendere spiser (100 kg per person per år, i motsetning til om lag 22 kg i USA og Canada), snarere enn genetikk.^[53] Fisk inneholder mye vitamin D. Fisk inneholder også dokosaheksaensyre (DHA), som har vist seg å hjelpe mot en rekke nevrologiske dysfunksjoner.^[54]

Andre land

I USA ble en diagnose på sesongavhengig depresjon først foreslått av Norman E. Rosenthal, MD i 1984. Rosenthal lurte på hvorfor han ble sløv og giddeløs om vinteren etter å ha flyttet fra solrike Sør-Afrika til New York. Han begynte å eksperimentere med økt eksponering for kunstig lys, og oppdaget at dette gjorde en forskjell. I Alaska er det blitt konstatert at forekomsten av SAD er på 8,9%, og at forekomsten av subsyndromal SAD er enda større, på hele 24,9%.^[55]

Om lag 20 % av det irske folk blir påvirket av SAD, ifølge en undersøkelse gjennomført i 2007. Undersøkelsen viser også at kvinner har større sannsynlighet for å bli påvirket av SAD enn menn.^[56] Anslagsvis 10% av befolkningen i Nederland lider av SAD.^[57]

De fleste personer med SAD erfarer en alvorlig depressiv lidelse, men så mange som 20% kan ha eller kan utvikle bipolar lidelse (manisk-depressiv lidelse). Det er viktig å skjelne mellom hvorvidt en bedring i stemningsleiet skyldes tilfriskning fra en vinterdepresjon eller en manisk episode, da dette har stor betydning for hva slags type behandling man gir.^[58] I disse tilfellene kan pasienter med SAD oppleve depresjon i løpet av vinteren og hypomani om sommeren.

• Værsyke
• Døgnrytmeforstyrrelse
• Depresjon
• Sosial fobi
• Vitamin D

• Helsebibliotekets emnesider om sesongavhengig depresjon^{[død lenke]}