Sibirertebusk

Sibirertebusk (Caragana arborescens) er en løvfellende busk i erteblomstfamilien.

Sibirertebusk
Blomster og bladverk
Nomenklatur
Caragana arborescens Lam.
Populærnavn
sibirertebusk[1]
Klassifikasjon
Rike		planter
Divisjon		karplanter
Klasse		blomsterplanter
Orden		erteblomstordenen
Familie		erteblomstfamilien
Underfamilie		Faboideae
Tribus		Galegeae
Slekt		ertebuskslekta
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
HI — Høy risiko 2023
Økologi
Habitat:		åpen skog
Utbredelse:		naturlig i temperert Asia; forvillet andre steder

Den blir 2–6 m høy. Stammen og større greiner er mørkegrå, og yngre greiner er grønne til gulbrune. Akselbladene er tornelignende og 5–10 mm lange. Bladene er finnete med 8–16 småblad. Småbladene er 1–2 cm lange og 0,5–1 cm brede. De gule blomstene sitter enkeltvis eller opptil 5 sammen. Belgen er 3,5–6 cm lang.

Sibirertebusk vokser vilt i skogkanter og åpen skog. Den er naturlig utbredt i nordlige Kina (Heilongjiang, Xinjiang), Kasakhstan, Mongolia og Sibir. Den er vanlig forvillet i Øst-Europa.

I Norge er sibirertebusk en vanlig hageplante, som ofte brukes til klipte hekker. Arten tåler kulde, vind, tørke og mager jord og kan dyrkes til herdighetssone 8, altså i hele Norge. Den sprer seg raskt fra hager til skog og skrotemark, spesielt på indre Østlandet og i indre Sogn, Trøndelag og Nordland. I Fremmedartslista er sibirertebusk vurdert til høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.

Det finnes flere kultivarer:

• 'Lorbergii' – mindre, med lett hengende greiner og smale, linjeformede småblad
• 'Nana' – liten, kuleformet dvergbusk
• 'Pendula' – en hengende form som podes på stammen til en vanlig sibirertebusk