Silvano Maria Tomasi
Silvano Maria Tomasi CS (født 12. oktober 1940 i Casoni di Mussolente i Veneto i Italia) er en italiensk katolsk geistlig, emeritert erkebiskop og diplomat for Den hellige stol.
| Silvano Maria Tomasi | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 12. okt. 1940[1] (83 år)Mussolente | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1965–), diplomat | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Fordham University | ||
| Nasjonalitet | Italia | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Liv of virke
Prest
Silvano Tomasi sluttet seg til scalabrinianerne og ble presteviet av New York-hjelpebiskopen Joseph Maria Pernicone den 31. mai 1965.
Den 27. juni 1989 ble han utnevnt til sekretær for Det pavelige råd for sjelesorg for migranter og reisende.
Erkebiskop, Nuntius til Eritrea og Eritrea
Pave Johannes Paul II utnevnte ham til titulærerkebiskop av Cercina og apostolisk nuntius til Etiopia og Eritrea den 27. juni 1996. Den 17. august 1996 ble han bispeviet av kardinal statssekretær Angelo Sodano; medkonsekratorer var presidenten for Det pavelige råd for pastoral omsorg for migranter og omreisende, erkebiskop Giovanni Cheli, og biskopen av Treviso, Paolo Magnani.
Den 24. april 1999 ble han utnevnt til titulærerkebiskop avAcelum, som en gang bestod i hans egen hjemregion. Den 23. desember 2000 utnevnte pave Johannes Paul II ham også til apostolisk nuntius til Djibouti.[2]
Pavestolens observatør til FN i Genève og Verdens handelsorganisasjon
Paven utnevnte ham til permanent observatør av Den hellige stol ved FN-kontorene i Genève og til Verdens handelsorganisasjon den 10. juni 2003.[3] Dette med utnevnelsen av hans etterfølger Ivan Jurkovič den 13. februar 2016.[4]
Den 9. april 2016 ble han utnevnt til medlem av Det pavelige råd for rettferdighet og fred.[5] Pave Frans utnevnte ham, med virkning fra 1. januar 2017, til delegert sekretær for det nyopprettede Dikasteriet for menneskets helhetlige utvikling, som også tok opp i seg Det pavelige råd for rettferdighet og fred.[6]
Representant til Malteserordenen
Den 1. november 2020 utnevnte pave Frans ham til sin spesialrepresentant til Malteserordenen.[7]
Kardinal
I konsistoriet den 28. november 2020 aksepterte pave Frans ham i kardinalkollegiet som kardinaldiakon og gitt som titteldiakonia kirken San Nicola in Carcere;[8] På grunn av sin alder hadde han som kardinal ikke rett til å delta i pavevalg lenger.[9][10]
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Kardinal Antonio Samorè (1905-1983) *1950
- Kardinal Angelo Sodano (1927-2022) *1978
- Kardinal Silvano Maria Tomasi (1940-) *1996[11]
