Praktærfugl

Et voksent individ er ca. 55-63 centimeter fra nebbspiss til stjertspiss i utstrakt tilstand.

Den oransje nebbknølen hos hannen er umiskjennelig. Dessuten er det lyseblåe hode og nakkepartiet lett gjenkjennelig med den rustrøde magen. Det kileformede nebbet har den til felles med andre andefugler. Ryggen er sort og hvit. Hunnen ligner veldig på ærfuglhunner med den brundominerende fjærdrakten. Men mens ærfuglhunnen er gråbrun, har praktærfuglhunnen et noe mer rødbrunt fargeskjær. Den brune fjærdrakten er dessuten sort vinkeltegnet i motsetning til de noe mer diagonalformet stripene i ærfuglhunnens fjærdrakt. Praktærfuglhunnens nebb er betydelig mørkere enn ærfuglhunnens.

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).^[2] Norske navn på arter følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[3][4] Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.

• Anseriformes, andefugler
  • Anatidae, andefamilien
    • Dendrocygninae, plystreender
    • Oxyurinae, skarvender
    • Anserinae, svaner og gjess
    • Anatinae, ender
      • Mergini, fiskender
        • Clangula
        • Somateria, ærfugler
          • S. fischeri, brilleærfugl (monotypisk)
          • S. spectabilis, praktærfugl (monotypisk)
          • S. mollissima, ærfugl
        • Polysticta
        • Melanitta
        • Bucephala
        • Mergellus
        • Lophodytes
        • Mergus
        • Histrionicus
        • Camptorhynchus
      • Tadornini, gravender og gravgjess (16 arter)
      • Cairinini, skogender (11 arter)
      • Hymenolaimini (monotypisk)
      • Merganettini (monotypisk)
      • Aythyini, dykkender
      • Anatini, grasender

De største hekkebestandene finner man i Sibir, men de finnes også på de arktiske øyene. I Norge hekker den på Spitsbergen. Arten overvintrer langs kysten av Nord-Norge helt fra grensen til Russland og sørover til Trondheimsfjorden, samt på østkysten av Island og i Østersjøen og Bottenviken.

Praktærfugl finnes naturlig i: Canada, Danmark, Finland, Grønland, Island, Japan; Norge; Russland, Saint-Pierre og Miquelon, Svalbard og Jan Mayen, Sverige og USA.^[1]

Arten er observert som streiffugl i: Belgia, Frankrike, Belarus, Irland, Italia, Kasakhstan, Latvia, Litauen, Nederland, Polen, Portugal, Spania, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland og Ungarn.^[1]

Praktærfuglen er en utmerket dykker og den lever av å spise bløtdyr, krepsdyr, pigghuder og enkelte små fisk den skulle komme over. Den bygger reir i ei grop i bakken som den forer opp med tang, dun, strå og lyng. Reiret er sotbrunt. Reiret bygges gjerne i beskyttelse av busker, men kan også bygges helt åpent nær sjøkanten. Den legger 4-7 egg og ungene er flygedyktige etter ca. 10 uker. Etter hekking slår individene seg gjerne sammen, og enkeltindivider kan dessuten gå inn i ærfuglflokker. Hybridisering forekommer dessuten mellom de to artene.

• (en) praktærfugl – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
• (en) praktærfugl i Global Biodiversity Information Facility
• (no) praktærfugl hos Artsdatabanken
• (sv) praktærfugl hos Dyntaxa
• (en) praktærfugl hos Fauna Europaea
• (en) praktærfugl hos Fossilworks
• (en) praktærfugl hos ITIS
• (en) praktærfugl hos NCBI
• (en) Kategori:Somateria spectabilis – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Somateria spectabilis – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Somateria spectabilis – detaljert informasjon på Wikispecies