Sylvi Listhaug

norsk politiker

Sylvi Listhaug (født 1977)[8] er en norsk politiker (FrP) som siden 8. mai 2021 er FrPs leder. Siden 12. mai 2021 er hun også partiets parlamentariske leder.

Sylvi Listhaug
Listhaug i mars 2023
Født25. des. 1977[1]Rediger på Wikidata (47 år)
Ørskog (Møre og Romsdal)[2]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedHøgskulen i Volda (19962000)[3]
Spjelkavik videregående skole (19941996)[4]
EktefelleEspen Espeset (2009–)
PartiFremskrittspartiet[5]
NasjonalitetNorge
Medlem avFremskrittspartiets Ungdom[6]
Europeisk Ungdom[7]
Norges olje- og energiminister
18. desember 2019–24. januar 2020
RegjeringSolberg
ForgjengerKjell-Børge Freiberg
EtterfølgerTina Bru
Norges eldre- og folkehelseminister
3. mai 2019–18. desember 2019
RegjeringSolberg
ForgjengerÅse Michaelsen
EtterfølgerTerje Søviknes
Norges justis-, beredskaps- og innvandringsminister
17. januar 2018–20. mars 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerPer-Willy Amundsen
EtterfølgerTor Mikkel Wara
Norges innvandrings- og integreringsminister
16. desember 2015–17. januar 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerStilling opprettet
EtterfølgerStilling fjernet
Norges landbruks- og matminister
16. oktober 2013–16. desember 2015
RegjeringSolberg
ForgjengerTrygve Slagsvold Vedum
EtterfølgerJon Georg Dale
Oslos byråd for helse, eldreomsorg og sosiale tjenester
18. januar 2006–27. september 2011
ForgjengerMargaret Eckbo
EtterfølgerAnniken Hauglie
Stortingsrepresentant
2. oktober 2017–
ValgkretsMøre og Romsdal
Fremskrittspartiets 1. nestleder
3. september 2018–8. mai 2021
ForgjengerPer Sandberg
EtterfølgerKetil Solvik-Olsen
Fremskrittspartiets leder
8. mai 2021–
ForgjengerSiv Jensen
Fremskrittspartiets parlamentariske leder
12. mai 2021–
ForgjengerSiv Jensen

Hun hadde fem statsrådsposter i Erna Solbergs regjering; hun var landbruks- og matminister 2013–2015, innvandrings- og integreringsminister 2015–2018, justis-, beredskaps- og innvandringsminister fra januar til mars 2018, eldre- og folkehelseminister fra mai til desember 2019 og olje- og energiminister fra desember 2019 til januar 2020.

Listhaug har sin politiske bakgrunn fra Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og satt blant annet i FpUs sentralstyre fra 2002 til 2006. Hun har vært medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre siden 2005. Listhaug var byråd med ansvar for pleie- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, rusomsorgen og barnevernet i Oslo 2006–2011. I årene 2009–2011 fungerte hun også som byrådets nestleder. Ved stortingsvalget 2017 var hun Fremskrittspartiets førstekandidat i Møre og Romsdal,[9] og hun ble valgt inn på fast plass. Listhaug er medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.[10] Listhaug har tidligere møtt på Stortinget som vararepresentant for Møre og Romsdal i to perioder og for Oslo i en periode

Bakgrunn

Sylvi Listhaug ble født 25. desember 1977 i Ørskog.[11][12] Listhaug er oppvokst på en familiegård med melkeproduksjon ved Sjøholt i Ørskog (fra 2020 del av Ålesund kommune) på Sunnmøre.[13][14] Hun er eldst av søskenene og har odel på gården.[15] Som tenåring var hun ivrig fotballspiller. Hun har studiekompetanse fra Spjelkavik videregående skole fra 1996 og utdannelse som adjunkt[16] med fordypning i samfunnskunnskap, historie og spesialpedagogikk[trenger referanse] fra Høgskulen i Volda fra 2000. Listhaug har tilkjennegitt et kristent livssyn.[17][18]

Tidlig yrkeskarriere

Hun var pleieassistent ved Ørskog aldersheim 1995–2000 og faglærer ved Sjøholt skule i Ørskog 2000–2001. Hun hadde en praktikantstilling i Representantenes hus i Washington, D.C. 2004–2005. I 2012–2013 var hun seniorrådgiver i PR-byrået First House i Oslo.[19]

Politisk syn

Hennes politiske forbilder er Ronald Reagan og Margaret Thatcher.[20] Listhaug støttet Hillary Clinton under Det amerikanske presidentvalget 2016, til tross for at hun som regel støtter kandidater fra Det republikanske parti. Hun uttalte i 2016 at påtroppende president Donald Trumps «uttalelser om Nato har vært svært foruroligende for Norge». Hun var uenig i Trumps linje i internasjonal handelspolitikk og uttalte i august 2016 at frihandel har bidratt til «å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom».[21][22]

Politisk karriere

Byråd i Oslo

Listhaug var politisk rådgiver for Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 2001–2004 og byrådssekretær for byråd Margaret Eckbo i 2005. Da Eckbo trakk seg som byråd i januar 2006, overtok Listhaug som byråd for velferd og sosiale tjenester.[23] I 2010 ble hun byråd for helse og eldreomsorg.[24]

I august 2009 ble det satt søkelys på Listhaugs involvering i sykehjemsaken i Spania.[25] I februar 2010 tok Erling Folkvord fra Rødt til orde for at Listhaug burde gå av som følge av Altea-saken.[26] Arbeiderpartiet, Rødt og SV fremmet i 2010 mistillitsforslag mot byråden på grunn av saken om Oslo kommunes planlagte sykehjem i Altea i Spania. Oslo kommune brukte 35 millioner kroner på et prosjekt hvor det ikke har blitt bygd noe, som skal ha vært Listhaugs ansvarsområde.[27] Listhaug uttalte at hun «ikke har hatt ansvar for å bygge sykehjemmet og anskaffe og inngå kontrakter».[28]

Som byråd ønsket Listhaug å gjøre Oslo til et utstillingsvindu for såkalt fritt brukervalg i eldreomsorgen,[29] og hun sto bak innføringen av fritt brukervalg innenfor hjemmehjelpstjenesten i 2006. I 2011 ble fritt brukervalg også innført i hjemmesykepleien.[30] Listhaug har også gått inn for å øke satsingen på hjemmehjelp[31][32] samt gjeninnføre aldershjemmene[33][34] i Oslo. Listhaug innførte Lotte-modellen[klargjør] ved sykehjemmene i Oslo[35] ved blant annet Fagerborghjemmet, Manglerudhjemmet og Lilleborg sykehjem i Oslo.[36][37]

Statsrådposter i Erna Solbergs regjering

Utdypende artikkel: Erna Solbergs regjering

Landbruks- og matminister

Landbruksminister Listhaug i møte på Sametinget, 2014.
Listhaug i møte med EUs landbrukskommissær Phil Hogan.

Listhaug ble landbruks- og matminister da Erna Solbergs regjering ble dannet 16. oktober 2013. Hun ble da den første landbruksministeren fra Fremskrittspartiet. Listhaug signaliserte tidlig en drastisk endring i norsk landbrukspolitikk, som blant annet la til rette for enklere kjøp og salg av gårder, samt større og mer bærekraftig gårder. Hun arbeidet også for å fjerne boplikten for bønder. Listhaug arbeidet også for å redusere subsidiene til norske bønder.[trenger bedre kilde][38] Som landbruksminister arbeidet også Listhaug for å redusere subsidier til pelsdyrhold[39] og reindrift.[20] Som landbruksminister var Listhaug også tilhenger av dyrepoliti og testet en ny ordning med dyrepoliti i Norge.[40] Hun støttet endringer i alkoholloven, blant annet for å tillate direktesalg av alkohol fra småprodusenter.[41] Listhaug åpnet også for ølproduksjon på Svalbard,[42] og hun åpnet for alkoholreklame for norskprodusert øl. Hun ønsket også en utredning om salg av alkohol med høyere volumprosent enn 4,7 fra småprodusenter og gårder ville bryte med EØS-reglene.[43][44]

Listhaug fikk stortingsflertall for å redusere realverdien av statens tilskudd til jordbruket med 270 millioner.[45]

Innvandrings- og integreringsminister

Listhaug under en tale til KS i 2016.

Den 15. desember 2015 ble Listhaug innvandrings- og integreringsminister med ansvar for asyl- og innvandringssaker i Justis- og beredskapsdepartementet og integreringsområdet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hun ble da landets første innvandringsminister.[46] Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang ble utnevnt som statssekretær for Listhaug i oktober 2016.[47][48][49]

Som statsråd sto Listhaug for en streng innvandringspolitikk. Hun presenterte blant annet flere forslag for innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken.[50][51] Som innvandringsminister hadde Listhaug den høyeste populariteten blant Fremskrittspartiets statsråder.[52][53] I august 2017 arrangerte Listhaug en likestillings- og ytringsfrihetskonferanse, sammen med den danske innvandringsministeren Inger Støjberg og den nederlandske politikeren Ayaan Hirsi Ali.[54]

I august 2017 deltok Listhaug på en valgturné i den innvandrertette bydelen Rinkeby i Stockholm.[55] I en kronikk i Aftonbladet karakteriserte hun svensk asylpolitikk som «totalt mislykket».[56] Hun fikk sterk kritikk av Stockholms byrådsleder Karin Wanngård.[trenger referanse] Tidligere statsminister Carl Bildt og den daværende statsministeren Stefan Löfven kritiserte også Listhaugs besøk.[trenger referanse] Også Jonas Gahr Støre stilte seg kritisk til besøket.[trenger referanse]

Under en muslimsk ungdomskonferanse mot ekstremisme holdt 4. august 2017 i Sarpsborg konfronterte Listhaug hovedtaleren Mohammad Tahir ul-Qadri med hans støtte for steining som straffemetode, dødsstraff for blasfemi og oppfordring om at islamske lover bør settes over vestlige lover. Listhaugs kritikk av Ul-Qadri ble støttet av blant andre Abid Raja.[57][58]

Justis-, beredskaps- og innvandringsminister

Ved omdanningen av regjeringen Solberg 17. januar 2018 i forbindelse med at Venstre kom inn i regjeringen falt posten som innvandrings- og integreringsminister bort, og Listhaug ble justis-, beredskaps- og innvandringsminister.[59][60] Som justisminister beskrev Listhaug pedofile overgripere som «monstre», og hun arbeidet for å kunne inndra passet til norske overgripere i utlandet.[61][62][63] Hun var uenig med sin forgjenger, Per-Willy Amundsen, som mente pedofile overgripere burde kjemisk kastreres.[64] Listhaug er motstander av dødsstraff. Hun har ønsket et høyere straffenivå, spesielt for overgrep mot barn.[65][66]

Den 9. mars 2018 ble det postet et bilde med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» på Listhaugs Facebook-profil.[67][68] Innlegget var skrevet av Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen.[69] Bildet ble postet i forbindelse med at Arbeiderpartiet stemte imot et forslag til å frata fremmedkrigere norsk statsborgerskap uten at det ble avgjort av en norsk domstol.[70][71] Postingen ble slettet 14. mars 2018 med begrunnelsen at bildet var brukt uten tillatelse fra rettighetshaver, Associated Press.[72][73] Saken førte til at Bjørnar Moxnes og Rødt den 16. mars 2018 fremmet et mistillitsforslag mot henne i Stortinget.[74] Et såkalt daddelvedtak (skarpeste kritikk som ikke er mistillit) fikk flertall dagen før.[75] Opposisjonen kritiserte formuleringene i beklagelsen, og Listhaug beklaget etterhvert innlegget åtte ganger fra Stortingets talerstol.[76][77][78]

Dagen før mistillitsforslaget skulle behandles i Stortinget uttrykte KrFs landsstyre at de ikke hadde tillit til justisministeren. Det var likevel uklart om KrF ville stemme for mistillitsforslaget, og partileder Knut Arild Hareide oppfordret Erna Solberg til å ta grep for å løse situasjonen.[79] Listhaug trakk seg deretter fra stillingen som justisminister.[80][81] Espen Teigen gikk av som politisk rådgiver samme dag.[82] Hun fikk full støtte av partileder Siv Jensen, som var villig til å gå ut av regjering dersom Listhaug måtte gå.[83]

Eldre og folkehelseminister

Den 3. mai 2019 ble Listhaug utnevnt til eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering.[84]

Olje- og energiminister

Den 18. desember 2019 ble det gjort en justering i to statsrådposter i Erna Solbergs regjering. Listhaug tok over som ny olje- og energiminister for Kjell-Børge Freiberg (FrP).[85]

I tillegg til dette ble Terje Søviknes utnevnt som eldre- og folkehelseminister, noe som var daværende statsrådspost for Listhaug.[86]

Listhaug avtrådte som statsråd 24. januar 2020 da FrP gikk ut av Solberg-regjeringen.[87]

Verv i Fremskrittspartiet

Medlem av FpUs sentralstyre 2002–2006

Fra 2002 til 2006 var Sylvi Listhaug medlem av sentralstyret i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).[88]

Medlem av sentralstyret 2005–

Siden 2005 har Sylvi Listhaug vært medlem av sentralstyret i FrP.[88]

Nestleder 2018–2021

Listhaug ble konstituert som FrPs 1. nestleder på et sentralstyremøte den 3. september 2018;[89] dette skjedde som følge av at Per Sandberg trakk seg fra stillingen 13. august samme år.[90] Hun ble valgt til FrPs 1. nestleder på partiets landsmøte 5. mai 2019.[91][92]

Leder 2021–

Listhaug ble valgt som FrPs leder like etter kl 17 på et digitalt landsmøte på Gardermoen den 8. mai 2021. Hun overtok etter Siv Jensen.[93][94]

Parlamentarisk leder 2021–

Listhaug ble valgt som parlamentarisk leder i FrP den 12. mai 2021. Hun etterfulgte Siv Jensen.[95] Listhaug ble igjen valgt som parlamentarisk leder i Frp den 24. september 2021. Hans Andreas Limi ble samme dag valgt til første nestleder og Bård Hoksrud til andre nestleder i den nye stortingsgruppen.[96][97]

Politiske verv

Listhaugs politiske verv inkluderer:[98][99][100]

  • 1998–: Nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom Møre og Romsdal[101]
  • 2001–2004: Politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe
  • 2001–2005: Vararepresentant på Stortinget for Møre og Romsdal
  • 2002–2006: Medlem av Fremskrittspartiets Ungdoms (FpU) sentralstyre
  • 2004–2005: Byrådssekretær for velferd og sosiale tjenester i Oslo
  • 2005: Intern i Representantenes Hus i Washington, DC
  • 2005–2009: Vararepresentant på Stortinget for Møre og Romsdal
  • 2005–: Medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre
  • 2006–2010: Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo
  • 2009–2013: Vararepresentant på Stortinget for Oslo
  • 2010–2011: Byråd for helse og eldreomsorg i Oslo
  • 2018–2021 : 1.nestleder i Fremskrittspartiet
  • 2021– : Leder i Fremskrittspartiet

Regjeringsdeltakelse og stortingskomiteer

Listhaug har i perioden 2013 til 2020 sittet som statsråd i fire departementer.

Listhaug har sittet på Stortinget siden 2017 for Møre og Romsdal.

Utgivelser

I oktober 2018 utga Listhaug boka Der andre tier. Den er skrevet sammen med journalist Lars Akerhaug.[102][103]

Familie

Listhaug er gift med FrP-politiker Espen Espeset. De har tre barn.[104]

Referanser

Litteratur

Biografi

Eksterne lenker