Sylvi Listhaug
Sylvi Listhaug (født 1977)[8] er en norsk politiker (FrP) som siden 8. mai 2021 er FrPs leder. Siden 12. mai 2021 er hun også partiets parlamentariske leder.
Hun hadde fem statsrådsposter i Erna Solbergs regjering; hun var landbruks- og matminister 2013–2015, innvandrings- og integreringsminister 2015–2018, justis-, beredskaps- og innvandringsminister fra januar til mars 2018, eldre- og folkehelseminister fra mai til desember 2019 og olje- og energiminister fra desember 2019 til januar 2020.
Listhaug har sin politiske bakgrunn fra Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og satt blant annet i FpUs sentralstyre fra 2002 til 2006. Hun har vært medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre siden 2005. Listhaug var byråd med ansvar for pleie- og omsorgstjenesten, sosialtjenesten, rusomsorgen og barnevernet i Oslo 2006–2011. I årene 2009–2011 fungerte hun også som byrådets nestleder. Ved stortingsvalget 2017 var hun Fremskrittspartiets førstekandidat i Møre og Romsdal,[9] og hun ble valgt inn på fast plass. Listhaug er medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité.[10] Listhaug har tidligere møtt på Stortinget som vararepresentant for Møre og Romsdal i to perioder og for Oslo i en periode
Bakgrunn
Sylvi Listhaug ble født 25. desember 1977 i Ørskog.[11][12] Listhaug er oppvokst på en familiegård med melkeproduksjon ved Sjøholt i Ørskog (fra 2020 del av Ålesund kommune) på Sunnmøre.[13][14] Hun er eldst av søskenene og har odel på gården.[15] Som tenåring var hun ivrig fotballspiller. Hun har studiekompetanse fra Spjelkavik videregående skole fra 1996 og utdannelse som adjunkt[16] med fordypning i samfunnskunnskap, historie og spesialpedagogikk[trenger referanse] fra Høgskulen i Volda fra 2000. Listhaug har tilkjennegitt et kristent livssyn.[17][18]
Tidlig yrkeskarriere
Hun var pleieassistent ved Ørskog aldersheim 1995–2000 og faglærer ved Sjøholt skule i Ørskog 2000–2001. Hun hadde en praktikantstilling i Representantenes hus i Washington, D.C. 2004–2005. I 2012–2013 var hun seniorrådgiver i PR-byrået First House i Oslo.[19]
Politisk syn
Hennes politiske forbilder er Ronald Reagan og Margaret Thatcher.[20] Listhaug støttet Hillary Clinton under Det amerikanske presidentvalget 2016, til tross for at hun som regel støtter kandidater fra Det republikanske parti. Hun uttalte i 2016 at påtroppende president Donald Trumps «uttalelser om Nato har vært svært foruroligende for Norge». Hun var uenig i Trumps linje i internasjonal handelspolitikk og uttalte i august 2016 at frihandel har bidratt til «å løfte millioner av mennesker ut av fattigdom».[21][22]
Politisk karriere
Byråd i Oslo
Listhaug var politisk rådgiver for Fremskrittspartiets fraksjon i Stortingets kirke-, utdannings- og forskningskomité 2001–2004 og byrådssekretær for byråd Margaret Eckbo i 2005. Da Eckbo trakk seg som byråd i januar 2006, overtok Listhaug som byråd for velferd og sosiale tjenester.[23] I 2010 ble hun byråd for helse og eldreomsorg.[24]
I august 2009 ble det satt søkelys på Listhaugs involvering i sykehjemsaken i Spania.[25] I februar 2010 tok Erling Folkvord fra Rødt til orde for at Listhaug burde gå av som følge av Altea-saken.[26] Arbeiderpartiet, Rødt og SV fremmet i 2010 mistillitsforslag mot byråden på grunn av saken om Oslo kommunes planlagte sykehjem i Altea i Spania. Oslo kommune brukte 35 millioner kroner på et prosjekt hvor det ikke har blitt bygd noe, som skal ha vært Listhaugs ansvarsområde.[27] Listhaug uttalte at hun «ikke har hatt ansvar for å bygge sykehjemmet og anskaffe og inngå kontrakter».[28]
Som byråd ønsket Listhaug å gjøre Oslo til et utstillingsvindu for såkalt fritt brukervalg i eldreomsorgen,[29] og hun sto bak innføringen av fritt brukervalg innenfor hjemmehjelpstjenesten i 2006. I 2011 ble fritt brukervalg også innført i hjemmesykepleien.[30] Listhaug har også gått inn for å øke satsingen på hjemmehjelp[31][32] samt gjeninnføre aldershjemmene[33][34] i Oslo. Listhaug innførte Lotte-modellen[klargjør] ved sykehjemmene i Oslo[35] ved blant annet Fagerborghjemmet, Manglerudhjemmet og Lilleborg sykehjem i Oslo.[36][37]
Statsrådposter i Erna Solbergs regjering
Utdypende artikkel: Erna Solbergs regjering
Landbruks- og matminister


Listhaug ble landbruks- og matminister da Erna Solbergs regjering ble dannet 16. oktober 2013. Hun ble da den første landbruksministeren fra Fremskrittspartiet. Listhaug signaliserte tidlig en drastisk endring i norsk landbrukspolitikk, som blant annet la til rette for enklere kjøp og salg av gårder, samt større og mer bærekraftig gårder. Hun arbeidet også for å fjerne boplikten for bønder. Listhaug arbeidet også for å redusere subsidiene til norske bønder.[trenger bedre kilde][38] Som landbruksminister arbeidet også Listhaug for å redusere subsidier til pelsdyrhold[39] og reindrift.[20] Som landbruksminister var Listhaug også tilhenger av dyrepoliti og testet en ny ordning med dyrepoliti i Norge.[40] Hun støttet endringer i alkoholloven, blant annet for å tillate direktesalg av alkohol fra småprodusenter.[41] Listhaug åpnet også for ølproduksjon på Svalbard,[42] og hun åpnet for alkoholreklame for norskprodusert øl. Hun ønsket også en utredning om salg av alkohol med høyere volumprosent enn 4,7 fra småprodusenter og gårder ville bryte med EØS-reglene.[43][44]
Listhaug fikk stortingsflertall for å redusere realverdien av statens tilskudd til jordbruket med 270 millioner.[45]
Innvandrings- og integreringsminister

Den 15. desember 2015 ble Listhaug innvandrings- og integreringsminister med ansvar for asyl- og innvandringssaker i Justis- og beredskapsdepartementet og integreringsområdet i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Hun ble da landets første innvandringsminister.[46] Tidligere Oslo-ordfører Fabian Stang ble utnevnt som statssekretær for Listhaug i oktober 2016.[47][48][49]
Som statsråd sto Listhaug for en streng innvandringspolitikk. Hun presenterte blant annet flere forslag for innstramminger i asyl- og innvandringspolitikken.[50][51] Som innvandringsminister hadde Listhaug den høyeste populariteten blant Fremskrittspartiets statsråder.[52][53] I august 2017 arrangerte Listhaug en likestillings- og ytringsfrihetskonferanse, sammen med den danske innvandringsministeren Inger Støjberg og den nederlandske politikeren Ayaan Hirsi Ali.[54]
I august 2017 deltok Listhaug på en valgturné i den innvandrertette bydelen Rinkeby i Stockholm.[55] I en kronikk i Aftonbladet karakteriserte hun svensk asylpolitikk som «totalt mislykket».[56] Hun fikk sterk kritikk av Stockholms byrådsleder Karin Wanngård.[trenger referanse] Tidligere statsminister Carl Bildt og den daværende statsministeren Stefan Löfven kritiserte også Listhaugs besøk.[trenger referanse] Også Jonas Gahr Støre stilte seg kritisk til besøket.[trenger referanse]
Under en muslimsk ungdomskonferanse mot ekstremisme holdt 4. august 2017 i Sarpsborg konfronterte Listhaug hovedtaleren Mohammad Tahir ul-Qadri med hans støtte for steining som straffemetode, dødsstraff for blasfemi og oppfordring om at islamske lover bør settes over vestlige lover. Listhaugs kritikk av Ul-Qadri ble støttet av blant andre Abid Raja.[57][58]
Justis-, beredskaps- og innvandringsminister
Ved omdanningen av regjeringen Solberg 17. januar 2018 i forbindelse med at Venstre kom inn i regjeringen falt posten som innvandrings- og integreringsminister bort, og Listhaug ble justis-, beredskaps- og innvandringsminister.[59][60] Som justisminister beskrev Listhaug pedofile overgripere som «monstre», og hun arbeidet for å kunne inndra passet til norske overgripere i utlandet.[61][62][63] Hun var uenig med sin forgjenger, Per-Willy Amundsen, som mente pedofile overgripere burde kjemisk kastreres.[64] Listhaug er motstander av dødsstraff. Hun har ønsket et høyere straffenivå, spesielt for overgrep mot barn.[65][66]
Den 9. mars 2018 ble det postet et bilde med teksten «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet» på Listhaugs Facebook-profil.[67][68] Innlegget var skrevet av Listhaugs politiske rådgiver Espen Teigen.[69] Bildet ble postet i forbindelse med at Arbeiderpartiet stemte imot et forslag til å frata fremmedkrigere norsk statsborgerskap uten at det ble avgjort av en norsk domstol.[70][71] Postingen ble slettet 14. mars 2018 med begrunnelsen at bildet var brukt uten tillatelse fra rettighetshaver, Associated Press.[72][73] Saken førte til at Bjørnar Moxnes og Rødt den 16. mars 2018 fremmet et mistillitsforslag mot henne i Stortinget.[74] Et såkalt daddelvedtak (skarpeste kritikk som ikke er mistillit) fikk flertall dagen før.[75] Opposisjonen kritiserte formuleringene i beklagelsen, og Listhaug beklaget etterhvert innlegget åtte ganger fra Stortingets talerstol.[76][77][78]
Dagen før mistillitsforslaget skulle behandles i Stortinget uttrykte KrFs landsstyre at de ikke hadde tillit til justisministeren. Det var likevel uklart om KrF ville stemme for mistillitsforslaget, og partileder Knut Arild Hareide oppfordret Erna Solberg til å ta grep for å løse situasjonen.[79] Listhaug trakk seg deretter fra stillingen som justisminister.[80][81] Espen Teigen gikk av som politisk rådgiver samme dag.[82] Hun fikk full støtte av partileder Siv Jensen, som var villig til å gå ut av regjering dersom Listhaug måtte gå.[83]
Eldre og folkehelseminister
Den 3. mai 2019 ble Listhaug utnevnt til eldre- og folkehelseminister i Erna Solbergs regjering.[84]
Olje- og energiminister
Den 18. desember 2019 ble det gjort en justering i to statsrådposter i Erna Solbergs regjering. Listhaug tok over som ny olje- og energiminister for Kjell-Børge Freiberg (FrP).[85]
I tillegg til dette ble Terje Søviknes utnevnt som eldre- og folkehelseminister, noe som var daværende statsrådspost for Listhaug.[86]
Listhaug avtrådte som statsråd 24. januar 2020 da FrP gikk ut av Solberg-regjeringen.[87]
Verv i Fremskrittspartiet
Medlem av FpUs sentralstyre 2002–2006
Fra 2002 til 2006 var Sylvi Listhaug medlem av sentralstyret i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU).[88]
Medlem av sentralstyret 2005–
Siden 2005 har Sylvi Listhaug vært medlem av sentralstyret i FrP.[88]
Nestleder 2018–2021
Listhaug ble konstituert som FrPs 1. nestleder på et sentralstyremøte den 3. september 2018;[89] dette skjedde som følge av at Per Sandberg trakk seg fra stillingen 13. august samme år.[90] Hun ble valgt til FrPs 1. nestleder på partiets landsmøte 5. mai 2019.[91][92]
Leder 2021–
Listhaug ble valgt som FrPs leder like etter kl 17 på et digitalt landsmøte på Gardermoen den 8. mai 2021. Hun overtok etter Siv Jensen.[93][94]
Parlamentarisk leder 2021–
Listhaug ble valgt som parlamentarisk leder i FrP den 12. mai 2021. Hun etterfulgte Siv Jensen.[95] Listhaug ble igjen valgt som parlamentarisk leder i Frp den 24. september 2021. Hans Andreas Limi ble samme dag valgt til første nestleder og Bård Hoksrud til andre nestleder i den nye stortingsgruppen.[96][97]
Politiske verv
Listhaugs politiske verv inkluderer:[98][99][100]
- 1998–: Nestformann i Fremskrittspartiets Ungdom Møre og Romsdal[101]
- 2001–2004: Politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe
- 2001–2005: Vararepresentant på Stortinget for Møre og Romsdal
- 2002–2006: Medlem av Fremskrittspartiets Ungdoms (FpU) sentralstyre
- 2004–2005: Byrådssekretær for velferd og sosiale tjenester i Oslo
- 2005: Intern i Representantenes Hus i Washington, DC
- 2005–2009: Vararepresentant på Stortinget for Møre og Romsdal
- 2005–: Medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre
- 2006–2010: Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo
- 2009–2013: Vararepresentant på Stortinget for Oslo
- 2010–2011: Byråd for helse og eldreomsorg i Oslo
- 2018–2021 : 1.nestleder i Fremskrittspartiet
- 2021– : Leder i Fremskrittspartiet
Regjeringsdeltakelse og stortingskomiteer
Listhaug har i perioden 2013 til 2020 sittet som statsråd i fire departementer.
- oktober 2013–desember 2015: Landbruks- og matminister I Landbruks- og matdepartementet
- desember 2015–januar 2018: Innvandrings- og integreringsminister i Justis- og beredskapsdepartementet
- januar 2018–mars 2018: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister i Justis- og beredskapsdepartementet (gikk av etter forslag om mistillit i Stortinget)
- mai 2019–desember 2019: Eldre og folkehelseminister i Helse- og omsorgsdepartementet
- desember 2019–januar 2020: Olje- og energiminister i Olje- og energidepartementet (gikk av fordi Fremskrittspartiet gikk ut av regjering)
Listhaug har sittet på Stortinget siden 2017 for Møre og Romsdal.
- 2018–2019: Medlem av Helse- og omsorgskomité
- 2020–2021: 2.nestleder av Finanskomiteen
Utgivelser
I oktober 2018 utga Listhaug boka Der andre tier. Den er skrevet sammen med journalist Lars Akerhaug.[102][103]
Familie
Listhaug er gift med FrP-politiker Espen Espeset. De har tre barn.[104]
Referanser
Litteratur
- Biografi
- Mathias Fischer Kors på halsen - sannheten om Sylvi Listhaug Gyldendal 2017 ISBN 9788205501294
Eksterne lenker
- (en) Sylvi Listhaug – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Wikiquote: Sylvi Listhaug – sitater
- (en) Sylvi Listhaug på Internet Movie Database
- (no) Sylvi Listhaug hos Stortinget
- (no) Sylvi Listhaug hos Virksomme ord
- (no) Sylvi Listhaug i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (no) «Sylvi Listhaug». Landbruks- og matdepartementet.
- (no) «Sylvi Listhaug» i Store norske leksikon
- (no) Sylvi Listhaug på Facebook
- (no) Sylvi Listhaug på Instagram