Take on Me

Pål Waaktaar og Magne Furuholmen startet sine musikalske karrierer da de spilte i bandet Bridges sammen med Viggo Bondi og Øystein Jevanord.^[1] I 1981 ga bandet ut LP-en Fakkeltog, der all musikken var skrevet av gruppen selv, hovedsakelig av Waaktaar. En av låtene som bandet øvde inn på denne tiden, og som ikke ble inkludert på LP-en, ble kalt «The Juicy Fruit Song». Den inneholdt elementer av den fremtidige «Take on Me», blant annet en tidlig versjon av det sentrale hovedriffet.^[2][3] Ikke lenge etter ble Bridges oppløst, og Waaktaar og Furuholmen flyttet til London for å prøve å slå gjennom i musikkbransjen der. Etter seks måneder flyttet de skuffet tilbake til Norge.^[1]

Duoen bestemte seg da for å forsøke å få Morten Harket til å bli vokalisten deres. På den tiden sang Harket i et band som het Soldier Blue, men han følte at dette bandet stagnerte og bestemte seg for å takke ja til Waaktaar og Furuholmen. De bodde sammen i seks måneder, skrev noen låter og jobbet med demoer. En av disse var «Lesson One», en ny sang basert på «The Juicy Fruit Song», som etterhvert kom til å bli «Take on Me». I januar 1983 reiste trioen tilbake til London for å prøve å få en platekontrakt.^[1]

Bandet flyttet inn i en leilighet i London og begynte å ta kontakt med plateselskaper og musikkpubliseringsselskaper. Etter noen få møter med ulike personer i bransjen signerte bandet kontrakt med musikkpubliseringsselskapet Lionheart. Etter en tur hjem til Norge vendte de tilbake til London, og brøt avtalen med Lionheart.^[4]

De bestemte seg for å spille inn nye demoer, og valgte studioet til musikeren og produsenten John Ratcliff, med intensjoner om å spille inn fem låter på nytt. De signerte kontrakt med Ratcliff, som til gjengjeld introduserte dem for sin manager Terry Slater. Med denne oppmuntringen klarte bandet å fullføre noen låter, blant annet «Take on Me». Etter noen få møter fikk Slater Warner Bros. Records til å inngå kontrakt med dem.^[4]Bandet møtte produsenten Tony Mansfield, en ekspert i bruk av Fairlight CMI-synthesizer, som mikset demoene med elektronisk instrumentering. Lydbildet ble imidlertid ikke slik A-ha hadde håpet på, og låtene ble derfor remikset. Bandet ga først ut «Take on Me» som single i Storbritannia, men de havnet bare på 137.-plass, A-has laveste listeplassering. Etter dette bestemte Warner Brothers' hovedkontor i USA seg for å investere i bandet og ga dem en mulighet til å spille inn låta på nytt.^[4] Terry Slater overtalte Alan Tarney til å produsere den nye versjonen. Den nye versjonen ble utgitt i Storbritannia, men plateselskapets kontor i London ga bandet lite støtte, og singelen floppet for andre gang.^[4]

I USA hadde Warner Bros. gitt gruppen høy prioritet, og selskapet bestemte seg for å investere en betydelig sum for å få laget en video med lydbildet til Tarney som utgangspunkt. Musikkvideoen skulle vise seg å bli revolusjonerende. Singelen ble utgitt i USA en måned etter videoen, og gikk umiddelbart inn på Billboard Hot 100.^[4]

Furuholmen spilte hovedmelodien på en Roland Juno-60, innstilt til å lyde som en Yamaha DX7. Trommemaskinen brukt på den andre og tredje utgivelsen (versjonen brukt i videoen med rotoskoperingsanimasjon) var en LinnDrum. Waaktaar-Savoy overdubbet ekte cymbaler og hi-hat ved å bruke denne trommemaskinen. Harket sang «Take on Me» gjennom en Neumann U47-mikrofon, samt en Neve mikrofon-forforsterker og Neve equalizer.^[5]

Allmusic-journalist Tim DiGravina beskrev «Take on Me» som «a new wave classic laced with rushing keyboards, made emotionally resonant thanks to Morten Harket's touching vocal delicacy» (norsk: «en new wave-klassiker ornamentert med heseblesende keyboards, som takket være Morten Harkets gripende, vare vokal appellerer til lytterens følelser»).^[6]

«Take on Me» er en synthpopsang som benytter akustiske gitarer, keyboards, og synthesizere.^[7][8] Låta går i et raskt tempo med 169 taktslag per minutt.^[9] Teksten er en bønn om kjærlighet,^[10] og er bygd opp i en vers/refreng-form med et mellomspill før tredje og siste refreng. Sangen er hovedsakelig komponert i tonearten A-dur, men har tonale utsving i bridge. Harket bruker et stemmeregister som strekker seg over to og en halv oktav.^[9] Den laveste tonehøyden, A₂, synger han på starten av refrenget, nærmere bestemt med den første stavelsen i frasen «Take on me».^[9] Utover i refrenget treffer Harket stadig høyere toner, til han på slutten når en falsett^[7][11][12] og låtas høyeste tone E₅.^[9] Det er et midlertidig skifte i markeringen i trommemønsteret i refrenget, hvor det i to takter spilles i halv-tid, før det går tilbake til den opprinnelige rytmen som før klimakset i vokalen. Sangen er kjent for både synth-hooken som går igjen i starten og i mellomspillet, og det lyse stemmeregisteret i refreng.

Den første utgivelsen av «Take on Me» i 1984 er en helt annen innspilling av låta og ble brukt i den første videoen. I denne videoen fremfører bandet foran en blå bakgrunn.

Den andre videoen ble regissert av Steve Barron, og filmet på Kim's Café (nå kalt «Savoy» cafe) og på en soundstage i London i 1985.^[13] Videoen er en kombinasjon av blyantskisseanimasjon og realfilm kalt rotoscopering,^[14] hvor de levende bildene blir tegnet over ramme for ramme for å gi en realistisk gjengivelse av karakterenes bevegelser.^[14][15] Bortimot 3 000 bilder ble rotoscopert, noe som tok seksten uker å fullføre.^[16][17]

Videoen forteller om en romantisk fantasi.^[18] Den starter med en montasje av blyanttegninger i en tegneseriestil, hvor vi først ser et motorsykkelløp, hvor helten, spilt av Morten Harket, som blir jaget av to konkurrenter, en av dem er spilt av den engelske skuespilleren Philip Jackson. Deretter kuttes det til en scene i kaféen, hvor en ung kvinne, spilt av Bunty Bailey (Harkets daværende kjæreste),^[13] drikker kaffe og leser tegneserieheftet det akkurat har vært vist bilder fra. Ettersom jenta leser kommer servitrisen med regningen. Helten fra tegneserien blunker tilsynelatende til den unge jenta nede fra tegneserien. Rett etter han har vunnet løpet. Hans blyanttegnede hånd rekker ut av tegneserieheftet og inviterer jenta til å komme inn. På innsiden er hun også blyanttegnet, og helten synger til henne og introduserer hans svarthvitt-verden hvor det finnes en slags speil hvor mennesker og objekter ser ekte ut på den ene siden, og blyanttegnet på den andre.

I mellomtiden, tilbake på kaféen, har servitrisen kommet tilbake og oppdager at jenta ikke er der. Forarget over at jenta har reist uten å betale regningen, krøller hun sammen og kaster tegneserieheftet ned i en papirkurv. Dette får Harkets to motstandere til å komme tilbake, med en stor skiftenøkkel og tilsynelatende aggressive. De ødelegger speilet med skiftenøkkelen, noe som fører til at jenta er fanget i tegneserieheftet. Harket slår til en av skurkene og løper avgårde med jenta i en labyrint av papir. I en blindgate river han hull i papiret så jenta kan unnslippe i det motstanderne nærmer seg. Tilbake i den virkelige verden blir jenta funnet ved siden av papirkurven, til gjestene og de anstattes store overraskelse. Hun plukker opp tegneserieheftet fra papirkurven og løper hjem, hvor hun prøver å jevne ut brettene for å finne ut hva som skjer videre.

Den neste ruten viser Harket liggende tilsynelatende livløs og jenta begynner å gråte, men han våkner til liv og prøver å bryte seg ut av tegneserieheftet. Samtidig dukker han opp i gangen til jenta, delvis ekte form og delvis blyantform. Han kaster seg gjentatte ganger til høyre og venstre mellom veggene i et forsøk på å ryste den todimensjonelle barrieren. (Denne scenen er i stor grad formet etter en klimatisk scene fra filmen Altered States fra 1980^[13]). Han klarer å komme seg ut av tegneserieheftet og er nå et menneske og han reiser seg opp. Jenta løper smilende bort til ham og han omfavner henne. Historien i videoen blir konkludert i introsekvensen til etterfølgeren, «The Sun Always Shines on T.V.».

Under MTV Video Music Awards i 1986, vant videoen seks priser —Best New Artist in a Video, Best Concept Video, Most Experimental Video, Best Direction, Best Special Effects, og Viewer's Choice—og ble nominert til ytterligere to, Best Group Video og Video of the Year.^[19] Den ble også nominert til Favorite Pop/Rock Video under American Music Awards i 1986.^[20]

«Take on Me» ble opprinnelig utgitt i 1984, og ble mikset av Tony Mansfield, men låta floppet i Storbritannia.^[4] Denne utgivelsen nådde en tredjeplass på listene i Norge,^[21] men den nådde ikke noe lenger utover det.^[4][22][23] Gruppen spilte inn låta på nytt med hjelp av Alan Tarney^[4][13] og ga ut den nye versjonen i 1985.

I USA hadde Warner Bros. investert i den revolusjonerende andre videoen til «Take on Me», som benyttet seg av Tarneys versjon av låta. Den nye videoen ble utgitt i danseklubber og TV en måned før låta ble tilgjengelig i butikkene eller spilt på radio.^[24] Bred eksponering på MTV^[22] hjalp låta å klatre til topps på Billboard Hot 100 den 19. oktober 1985.^[25] Den forble på lista i 23 uker og endte opp på tiendeplass på årslisten for 1985.^[26] Frem til juni 2014 har det blitt solgt 1 463 000 digitale kopier av låta i USA etter den ble tilgjengelig for nedlastning.^[27]

«Take on Me» ble utgitt for tredje gang i Storbritannia i september 1985.^[22] Den debuterte på UK Singles Chart som nummer 55, og nummer to som høyeste listeplassering tre uker i strekk. Den lå rett bak Jennifer Rushs «The Power of Love», og mottok en gullsertifisering av British Phonographic Industry (BPI).^[28]

I hjemlandet Norge havnet bandet igjen på VG-lista, hvor låta nå tok førsteplass, et år etter den først ble utgitt.^[29] Singelen ble meget populært ellers også, blant annet toppen av Eurochart Hot 100 i ni uker. Videre lå den på toppen av singellistene i 36 land,^[30] blant annet Østerrike, Belgia, Tyskland, Italia, Nederland, Sverige og Sveits,^{[31][32][33][34][35]} samt topp tre i Frankrike og andreplass i Irland.^[36][37] Suksessen til «Take on Me» vises også på salget, ettersom singelen solgte sju millioner kopier på verdensbasis,^[38][39] noe som gjør den til en av de bestselgende singlene noensinne.

7": Warner Bros. / W 9146 Storbritannia (1984)

1. «Take on Me» (Originalversjon) – 3:18
2. «And You Tell Me» – 1:48

• Spor 1 er produsert av Tony Mansfield og remikset av John Ratcliff med A-ha.

12": Warner Bros. / W 9146T Storbritannia(1984)

1. «Take on Me» (Lang versjon) –  3:46
2. «And You Tell Me» – 1:48
3. «Stop! And Make Your Mind Up» – 2:57

• Spor 1 er produsert av Tony Mansfield og remikset av John Ratcliff.

7": Warner Bros. / W 9006 Storbritannia (1985)

1. «Take on Me» (Singleversjon) – 3:49
2. «Love Is Reason»  – 3:04

• Spor 1 er produsert av Alan Tarney.
• Spor 1 er den samme som albumversjonen.

12": Warner Bros. / W 9006T Storbritannia (1985)

1. «Take on Me» (Forlenget versjon) – 4:50
2. «Love Is Reason» (LP-versjon) – 3:04
3. «Take on Me» (Singleversjon) – 3:49

• Spor 1 & 3 er produsert av Alan Tarney.
• Spor 3 er den samme som albumversjonen.

7": Warner Bros. / 7-29011 USA (1985)

1. «Take on Me» – 3:46
2. «Love Is Reason» – 3:04

• Spor 1 er produsert av Alan Tarney.
• Spor 2 er produsert av John Ratcliff med A-ha.

12": Warner Bros. / PRO-A-2291 (Promo) USA (1985)

1. «Take on Me» (Long version) –  4:47 (også kjent som «Extended Version»)
2. «Take on Me» (Single version) – 3:46

• Spor 1 & 2 er produsert av Alan Tarney.

Den 27. august 2015 ga den norske DJ-en Kygo ut en remikset versjon av låta via iTunes. Hans versjon dropper det ikoniske keyboardriffet, men benytter seg av et nytt et.^[40]Stilen på denne versjonen er beskrevet som «tropical house».^[41]

Remiksen er også å finne på disk to av samlealbumet Time and Again: The Ultimate a-ha, utgitt 18. mars 2016.

I 1998 covret ska punk-bandet Reel Big Fish «Take on Me» i forbindelse med filmen BASEketball. Sangen ble senere utgitt på soundtrack-albumet til filmen og på den internasjonale versjonen av bandets album Why Do They Rock So Hard?.^[76][77] Bandet fremførte også låta under konserter.^[78] Reel Big Fish ga dessuten ut en musikkvideo til «Take on Me», regissert av Jeff Moore.^[79] I videoen spiller bandet låta i det de går nedover en korridor på et stadion og spiller BASEketball, blandet med klipp fra filmen. En alternativ video i forbindelse med den internasjonale slippen av låta droppet klippene fra BASEketball-filmen. Reel Big Fish har også gitt ut liveversjoner av låta på konsertalbumet Our Live Album Is Better than Your Live Album og konsert-DVD-ene You're All in This Together og Reel Big Fish Live! In Concert!.^[80]

Sangen ble gitt ut på Billboard og Sirius i 1999–2000.

• Sporliste; CD-single

1. «Take on Me» – 3:02
2. «Alternative Baby» – 2:56
3. «Why Do All the Girls Think They're Fat?» – 2:22

I august 2000 ga det britisk-norske boybandet A1 ut et cover av «Take on Me» til sitt andre studioalbum The A List.^[81] Selv om det fikk negativ omtale fra kritikere, som kalte det for «en kjip coverversjon»^[82] og en «note for note-kopi» som virket som en «en gjenutgivelse av originalen» ;^[83] gjorde den det kommersielt bra. Den toppet listene i både Storbritannia og Norge.^[84][85]

Musikkvideoen ble regissert av Stuart Gosling. Den handler om A1 som går inn i en dataverden ved å sette på seg virtual reality-briller etter å ha funnet ut om et dødelig datavirus. Etter å ha fløyet et lite stykke finner de viruset og ødelegger det, og redder dermed verden.^[86] Videoen var inspirert av science fiction-filmen Tron fra 1982.^[11]

Formater og sporlister

• CD, Maxi-Single, Utvidet, CD1

1. «Take on Me» – 3:31
2. «Beatles Medley (I Feel Fine/She Loves You)» – 3:20
3. «I Got Sunshine» – 3:41

• CD, Maxi-Single, Utvidet, Limitert utgave, CD2

1. «Take on Me» (U.K. 2K Mix) – 3:25
2. «Take on Me» (Metro Extended Club Mix) – 6:02
3. «Take on Me» (D-Bop Saturday Night Mix) – 7:52

Listeplasseringer

Årslister

Sertifikasjoner

Andre coverversjoner

• I 1995 inkluderte punkrockbandet MxPx denne sangen på sitt coveralbum On the Cover.^[97]
• I 1996 covret den tyske Eurodanceduoen Captain Jack i forbindelse med sitt første album The Mission.^[98]
• I 1998 covret det amerikanske bandet Cap'n Jazz på sitt samlealbum Analphabetapolothology.^[99]
• I 2000 covret det tyske punkrockbandet Wohlstandskinder sangen til samlealbumet Punk Chartbusters Vol. 3. Wohlstandskinders versjon ble brukt i rulleteksten på den George A. Romero-regisserte filmen Bruiser (2000).
• I 2000 covret det belgiske punkebandet Janez Detd. låta på sin første utgivelse på et større plateselskap, Janez Detd.
• I 2001 covret det tyske rockebandet Emil Bulls sangen på albumet Angel Delivery Service.^[100]
• I 2002 covret det progressive powermetal-bandet Vision Divine låta på albumet Send Me an Angel.^[101]
• I 2006 covret det spanske folk metal-bandet Mägo de Oz sangen på samlealbumet The Best Oz.^[102]
• I 2008, gjorde det finske symfonimetall-coverbandet Northern Kings en versjon til albumet, Rethroned.^[103]
• I 2008 covret det eksperimentelle danske bandet Slaraffenland låta på deres Sunshine EP.
• I 2010 ga den sørkoreanske popsangeren Seo In-guk den ut som single. Versene ble sunget på koreansk, mens refrenget var på engelsk. Låta ble omdøpt til «Take».^[104]
• I 2010 covret den italienske gothmetallsangeren Lord Vampyr, kjent som tidligere frontmann i ekstrem metallbandet Theatres des Vampires, på sitt tredje soloalbum, Horror Masterpiece.
• I 2011 covret den norske jazzsangerinnen Inger Marie Gundersen låta på albumet For You.^[105]
• I 2011 ga det kristne punkpopbandet Eleventyseven ut en versjon av «Take on Me» på deres Quota EP i april, og på den japanske utgaven av deres album fra 2011, Sugarfist, i november.
• Den amerikanske duoen Letters Lost ga ut en versjon på albumet You Are My Biggest Fan.^[106]
• I 2012 gjorde den meksikanske gruppen OV7 en versjon av «Take on Me» kalt for «Prisioneros». Det var den andre singelen fra gruppens album Forever 7.
• Også i 2012, gjorde det amerikanske alternativ rock-bandet Lazlo Bane en versjon på EP-en Guilty Pleasures the 80's Volume 1. Denne versjonen ble først brukt i episoden «Short Cuts» i TV-serien Privat Praksis to år før låta ble utgitt.^[107]
• I 2013 fikk Pitbull med Christina Aguilera en global hit med «Feel This Moment». Selv om dette ikke er en coverversjon, benytter den seg i stor grad av keyboardriffet fra «Take on Me».^[108]
• I 2015 ble låta covret på den andre episoden av sjette og siste sesong av TV-serien Glee.
• I 2016 ga bandet Ninja Sex Party ut låta på sitt album Under the Covers.^[109]
• Den japansk-amerikanske artisten Hikaru Utada covret sangen på sin «Bohemian Summer 2000»-turné. Den ble inkludert på Bohemian Summer 2000-DVD-en.^[110]
• Det argentinske elektropopbandet Miranda! inkluderte en cover av låta på livealbumet En Vivo Sin Restricciones i 2005.^[111]
• Rockebandet Weezer gjorde en versjon som ble utgitt på coveralbumet Weezer i 2019.

Parodier

• Dustin McLeans bokstavelige musikkvideo av «Take on Me» var det først kjente eksempelet av «literal music video»-memet.^[112]
• I tv-serien Familien Griffin; i episoden «Breaking Out is Hard to Do», blir Chris dratt inn i musikkvideoen mens han står i dagligvarebutikken.
• I Psych-episoden «American Duos» fremfører Shawn Spencer og Burton Guster en tolkning av låta på audition.
• Weebl and Bob-episoden «Paper» parodierer både sangen og musikkvideoen.

Media

• En coverversjon ble brukt i episoden «Asspen» (2002) i den animerte TV-serien South Park.
• Låta var på soundtracket til Saints Row 2
• Låta ble sunget av Jeffster! i seriefinalen av Chuck, Chuck vs. the Goodbye.
• Låta var med i filmen This Is 40 (2012), i scenen hvor Leslie Manns karakter synger den i bilen med sin familie.
• Melodien ble brukt i åpningssekvensen til den andre sesongen av den israelske TV-serien Danny Hollywood (2009), hvor handlingen foregår i 1986.
• Låta er spilt i en episode av The Carrie Diaries.
• Låta ble brukt i spillet Metal Gear Solid V: The Phantom Pain som noe spilleren kan samle til musikksamlingen sin i spillet.^[113]
• En coverversjon med D. A. Wallach er brukt i filmen La La Land.

• Fiske, John (1994). Reading the Popular. Routledge. ISBN 0-415-07875-X. 
• Keating, Jody; Pizer, Tom; Fig Leaf Software, (Firm) (2002). Inside Flash. New Riders. Pearson Education. ISBN 0-7357-1105-4. 

• (en) Offisiell video på YouTube
• (en) 30 coverversjoner av låta