Teófilo Braga

Bakgrunn, ekteskap

Hans mor hadde syv barn - Teófilo var den yngste. Tre av dem døde i spedbarnsalderen, de andre som levde opp var Luís, João Fernandes og Maria José.^[7] Teófilos far ble enkemann da Teófilo var bare tre år gammel. Moren døde da hun var 31 år.

Faren var først artilleriløytnant og kommandant i Mosteiros, og forlot hæren etter Evoramonte-konsesjonen. Ubemidlet opprettet han en nautisk-matematisk skole i Ponta Delgada, og fant senere en stilling på en lokal ungdomsskole i Ponta Delgada.^[7] To år etter gjengiftet faren seg med Ricarda Joaquina Marfim Pereira. Hun hadde en klart negativ innstilling mot den unge Teófilo.^[8] To døtre ble født av dette ekteskapet (Maria da Glória og Maria do Espírito Santo).

Han giftet seg i 1878 med Maria do Carmo Xavier og de hadde tre barn sammen, som alle sammen døde i ung alder.

Litteraturkarriere

Braga utgav da han var 16 år diktsamlingen Folhas verdes. Han ble doktor juris ved universitetet i Coimbra i 1868 og var deretter fra 1872 professor i moderne litteratur ved Curso superior de lettras i Lisboa. I 1890 ble han innvalgt i det portugisiske vitenskapsakademi.

Braga var en uvanlig produktiv forfatter. I tillegg til en stor mengde arbeider i bokform, skrev han også bidrag til innalandske og utenlandske tidsskrifter.

Han skrev dikt som Stella Matutina (1863; et bibelsk epos), Visão dos tempos (1864, et slags verdensaltets og menneskeslektens epos, i Victor Hugos stil) og Torrentes (1868).

Braga var også litteraturhistoriker. Hans utga Historia da litteratura portugueza (i form av monografier) i 16 bind (1870-80) og de kortere handbøkene Theoria (Manual, Curso} da historia da litteratura portugueza. Han behandlet samtidige forfattere i Modernas ideias na litteratura portugueza (2 bind, 1892).

Til Camões' 300-årsjubileum utga han Bibliographia camoniana (1880).

I studentårene samlet han sitt lands folkeviser, romanser og sagn. Til dette arbeidet hører Cancioneiro popular (1867), Contos tradicionaes do povo portuguez (2 bind, 1883) og O povo portuguez nos seus costumes, crenças e tradições (to bind, 1886).

På det filosofiske område introduserte han Auguste Comtes positivisme i Portugal ved særlig utgitte skrifter og artikler i tidsskriftet «O positivismo» (1800-86).

Han forfattet en verdenshistorie, Historia universal (2 bind, 1878-82) og skrev også Coimbra-universitetets historie (tre bind, 1892-97).

Politisk karriere

I politisk henseende var Braga radikal og en av det demokratiske partis ledere. Han ble ved monarkiets fall i Portugal i oktober 1910 gjort til den nye republikkens provisoriske president og forble dette frem til presidentvalget etter den nye forfatningen ble antatt i august 1911. Ved dette valget tapte han for Manuel de Arriaga.^[9][10]

Da så Arriaga av helsegrunner gikk av den 29. mai 1915, ble Braga gjort til president for det gjenstående av dennes embetstid, til den 6. oktober samme år.

Han er gravlagt i klosteret Jerónimos i Belém.

• José B. Carreiro: Vida de Teófilo Braga. Arquipélagos, Coimbra 1955.
• A. do Coelho: Teófilo Braga. Simôes, Lisboa 1921.
• Carlos Consiglieri: Teófilo Braga e os republicanos. Vega, Lisboa 1987.
• Amadeu J. Carvalho Homem: A ideia republicana em Portugal. O contributo de Teófilo Braga. Livraria Minerva, Coimbra 1989, ISBN 972-9316-10-4.

• (en) Teófilo Braga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (de) Verk av og om Teófilo Braga i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
• Biografi (portugisisk)