Terskelfjord

En terskelfjord er en fjordarm med grunt innløp fra havet og et dypt basseng i fjorden innenfor. Terskelen begrenser utveksling av vann mellom det dype bassenget og kysten utenfor.^[1] Terskelen er vanligvis laget av en endemorene fra isbreen som gravde ut fjordarmen.

En del lengre fjorder, blant annet Hardangerfjorden, har flere terskler, med relativt dype partier imellom.^[2] Sognefjorden har en terskel nær munningen mot havet og hovedfjorden har i lengderetningen (mellom munningen og Årdal/Skjolden) ingen terskler.^{[3][4][5][6][7]}

Terskefjorder har typisk tre lag av vannmasser. Overflaten består av lite salt ferskvann eller brakkvann med tilførsel fra elver, på grunn av lite saltinnhold er dette vannet lettere. Mellomlaget ligner på kystvannet utenfor. Under terskelens nivå er bassengvannet. Vannet i de to øverste lagene beveger seg relativt lett ut og inn av fjorden, mens bassengvannet i stor grad er isolert fra kysten av terskelen.^[1] På grunn av lite utskifting av vann har terskelfjorder lavt oksygeninnhold på dypet. Nedbrytning av organisk materiale forbruker oksygen i vannet og dersom bassengvannet er isolert i lang tid vil det bli oksygenfattig (hypoksisk) eller helt fritt for oksygen.^[1][8] For eksempel Bolstadfjorden er nesten oksygenfri under 50 meters dyp. Ferskvann/brakkvann på overflaten av Bolstadfjorden hindrer sirkulasjon av det tyngre saltvannet under slik at fjordbunnen har lag av organiske sedimenter og saltvannet er oksygenfattig.^[9][10] Lite oksygen gjør det vanskelig for mange fiskearter og sjødyr: Oksygennivået kan påvirke atferd og artsmangfold. Klimaendringer kan gi varmere og dermed letter kystvann slik at dypvannet i fjordene ikke så lett skiftes ut.^[1]

Ved varme temperaturer kan dette føre til oksygenmangel og fiskedød, som i Mariager Fjord i Danmark.^[11]