Frankie Lymon & the Teenagers
The Teenagers (i en periode Frankie Lymon & the Teenagers) er ei USA-amerikansk vokalgruppe innen doo-wop-sjangeren. Den blei etablert og hadde sin største popularitet på midten av 1950-tallet. Gruppa regnes som en av rockens første suksesser og var den første reine tenåringsgruppa.[2]
| Frankie Lymon & the Teenagers | |||
|---|---|---|---|
 Frankie Lymon & the Teenagers i 1956 | |||
| Utmerkelser | Rock and Roll Hall of Fame (1993)[1] | ||
| Opphav | USA (1955) | ||
| Sjanger | Doo-wop | ||
| Aktive år | 1954– | ||
| Plateselskap | Gee Records, Apex | ||
| Medlemmer | |||
| Frankie Lymon | |||
Perioden med Frankie Lymon
The Teenagers har sitt utspring i The Earth Angels, ei gruppe danna av skoleelevene Jimmy Merchant og Sherman Garnes i Washington Heights-distriktet på Manhattan i New York. Etter hvert kom Herman Santiago og Joe Negroni med,[3] og de skifta navn til The Coupe De Villes, og seinere til The Ermines og The Premiers. I 1955 blei tolv år gamle Frankie Lymon med.[2]
Samme høst fikk de prøvespille for produsent George Goldner i Gee Records, noe som resulterte i platekontrakt under navnet The Teenagers. I november spilte de inn si første plate med sangen «Why Do Fools Fall In Love» (skrevet av Merchant, Santiago og Lymon). Lymon sang førstestemmen på låten, som i 1956 blei en storslager både i USA og Storbritannia.[2][4][5] Ganske snart blei Frankie Lymons navn presentert som en del av gruppenavnet.[6] Gruppa hadde det kommende året flere slagere. De hadde konsertturneer og opptrådte på fjernsyn. De deltok også i filmen Rock, Rock, Rock.[4]
Frankie Lymon var heile tida gruppas forgrunnsfigur. Mye tyder på at plateselskatet ønska å utnytte dette maksimalt, samtidig som de ville nå et større publikum. Sangmaterialet blei mer pop-orientert til forskjell fra de første låtene med intrikate harmonier og høy energi. På flere sanger blei førstestemme og kor spilt inn uavhengig av hverandre. Promoteringa av Lymon førte etter hvert også til intern splid.[2][4]
Etter Lymon
Sommeren 1957 trakk Lymon seg ut til fordel for en solokarriere (som ikke blei noen suksess). The Teenagers rekrutterte Billy Lobrano som ny førstesanger. Gruppa hadde da ei for tida uvanlig sammensetning, med to svarte medlemmer (Merchant og Garnes), to fra Puerto Rico (Santiago og Negroni) og en hvit (Lobrano). Lobrano forlot gruppa etter et års tid, og de fire andre fortsatte som kvartett. I 1960 tok de inn først Howard Kenny Bobo og seinere Johnny Houston, men ingen av disse grepa førte til suksess. The Teenagers blei mer og mer et «mimreband» som levde på tidligere storhet. De hadde noen forsøk med kvinnelige sangere som erstatning for Lymons guttestemme. Han var for øvrig tilbake en kort periode i 1965, uten at dette resulterte i plateinnspillinger, og gruppa var dermed i realiteten oppløst. Lymon døde i 1968, 25 år gammel, av en overdose.[2][4]
I 1971 hadde Timmy Lymon, Frankies yngste bror, noen konserter med ei gruppa han kalte The Teenagers. I 1973 gjenforentes så den opprinnelige gruppa, også denne gangen med et kvinnelig medlem, Pearl McKinnon. Dette varte imidlertid bare kort tid. Sherman Garnes døde i 1977, og Joe Negroni året etter. Fra 1980 har Merchant og Santiago imidlertid holdt det gående med varierende besetninger. Louis Lymon, en annen av Frankies brødre, har tidvis deltatt. De bruker navnet The Legendary Teenagers.[4][7]
I ettertid – særlig etter at andre artister, blant andre Diana Ross, har hatt suksessfylte innspillinger av The Teenagers' sanger – har det vært ei rekke rettssaker knytta til rettighetene til disse. Dette har dels dreid seg om hvem som er Frankie Lymons rettmessige arving, da tre kvinner har hevda å ha vært gift med ham.[4] Et annet stridsspørsmål er hvem som skreiv sangene, et spørsmål det kunne være uenighet om, for eksempel når det gjaldt platedirektør Goldners innsats på «Why Do Fools Fall In Love» og overdragelsen av hans rettigheter når plateselskapet blei solgt.[8][9]
Frankie Lymon and the Teenagers (med originalbesetning) blei i 1993 innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame[10] og i 2000 i Vocal Group Hall of Fame.[11]
Plateutgivelser
Gruppa gav ut disse platene med Frankie Lymon som førstesanger:[2]
- 1956: «Why Do Fools Fall In Love» / «Please Be Mine» (Gee Records)
- 1956: «I Want You To Be My Girl» / «I'm Not A Know It All» (Gee)
- 1956: «I Promise To Remember» / «Who Can Explain» (Gee)
- 1956: «The ABC's Of Love» / «Share» (Gee)
- 1956: «I'm Not A Juvenile Delinquent» / «Baby, Baby» (Gee)
- 1957: «Paper Castles» / «Teenage Love» (Gee)
- 1957: «Love Is A Clown» / «Am I Fooling Myself Again» (Gee)
- 1957: «Out In The Cold Again» / «Miracle In The Rain» (Gee)
- 1957: «Goody Goody» / «Creation Of Love» (Gee)
Den siste blei utgitt som Teenagers-innspilling, men sies å være spilt inn av Lymon med The Ray Charles Singers som korister.[2]
Etter at Lymon hadde forlatt gruppa, gav den ut disse platene:
- 1957: «Flip-Flop» / «Everything To Me» (Gee)
- 1958: «My Broken Heart» / «Momma Wanna Rock» (Roulette)
- 1960: «Tonight's The Night» / «Crying» (End)
- 1960:«A Little Wiser Now» / «Can You Tell Me?» (End)
- 1961: «What's On Your Mind?» / «The Draw» (som Joey & the Teenagers) (Columbia)
I 1956 gav gruppa ut albumet The Teenagers Featuring Frankie Lymon med tolv sanger.[12]
Filmer
Frankie Lymon og The Teenagers medvirka i 1956 i filmen Rock, Rock, Rock med blant annet også Chuck Berry, the Moonglows og the Flamingos).[13]
I 1998 kom filmen Why Do Fools Fall in Love, som dreier seg om Frankie Lymons tre påståtte ektefeller og striden om rettighetsarven etter ham. Filmen inneholder mye av gruppas musikk.[14]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) The Teenagers – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Frankie Lymon & the Teenagers på Discogs
- (en) Frankie Lymon & the Teenagers på MusicBrainz
- (en) Frankie Lymon & the Teenagers på MusicBrainz
- (en) Frankie Lymon & the Teenagers på Last.fm
- (en) Frankie Lymon & the Teenagers på AllMusic
- (en) Frankie Lymon & the Teenagers på AllMusic
