Thorvald Astrup
Thorvald Astrup (født 18. mai 1876 i Christiania, død 12. august 1940 i Oslo) var en norsk arkitekt som særlig stod for flere norske industribygg.
| Thorvald Astrup | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 18. mai 1876[1][2][3] Christiania | ||
| Død | 12. aug. 1940[4][2][3] (64 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
| Far | Harald Astrup | ||
| Søsken | Eivind Astrup Sigurd Astrup Henning Astrup | ||
| Barn | Henning Astrup | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund[5] | ||
Han ble født i Christiania (Oslo) som sønn av grosserer Harald Astrup (1831–1914) og utdannet seg til arkitekt ved Christiania Tekniske Skole fra 1891 til 1892. Deretter gikk han på Kunst- og håndverksskolen i Christiania fra 1892 til 1893. Astrup studerte siden ved den tekniske høgskolen i Berlin (Technische Hochschule Charlottenburg) fra 1896 til 1897.
Fra 1899 var han praktiserende arkitekt i Christiania. Astrup ble tidlig knyttet til industrien som arkitektkonsulent, og fikk her en rekke oppdrag med utforming av større kraft- og transformatorstasjoner, fabrikk- og dambygg. I de monumentale byggene som utviklingen av storindustrien førte med seg, brukte han både nyklassisistisk stil og funksjonalismens virkemidler.
Astrup tegnet mange industribygg, blant annet Tysso I (1906), Svelgfoss II (1909–1913), Bjølvo kraftverk (1915) og Såheim kraftstasjon på Rjukan, sammen med Olaf Nordhagen (1916). «Adminiet» (administrasjonsbygningen) på Rjukan ble tegnet av Thorvald Astrup for Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab i 1908.
Astrup er begravet i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo.[6]
Thorvald Astrups elektriske maskindekor i turbinhallen, Tyssedal kraftanlegg, 1906
Thorvald Astrups «Admini» på Rjukan, Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskabs administrasjonsbygning fra 1908.
Margarinfabrikken på Bjølsen
Foto: Anne-Sophie Ofrim
Arbeider (utvalg)
- Tøyen transformatorstasjon, i drift fra 1917[7]
- Glommens transformatorstasjon ved Nesparken i Moss, 1921[8]
- Torshov transformatorstasjon, i drift fra 1922[9]
- Skøyen transformatorstasjon, i drift fra 1922[10]
- Rånåsfoss kraftstasjon Norge i Rånåsfoss, bygget i perioden 1917–1922
- Børstad transformatorstasjon, Hamar, 1924[11]
- Hydrogenfabrikken på Notodden, tegnet i 1926 og oppført i 1927 i forbindelse med omlegging til Haber–Bosch-prosessen
- Margarinfabrikken Norge i Oslo, bygget i perioden 1926–1927
- Ullevål transformatorstasjon, i drift fra 1927[12]
- Soria Moria kino i Oslo, bygget i 1928
- Oslo kringkaster, Lambertseter. Bygget 1928–1929
- Vannstoffabrikken på Vemork, 1928-1933, revet 1977.
Referanser
Eksterne lenker
- (no) «Thorvald Astrup» i Store norske leksikon
- «(no) Thorvald Astrup» i Norsk biografisk leksikon.
- Thorvald Astrup i arkitekturhistorie.no
