Tianjin økonomiske utviklingsområde

Økonomisk politikk under reformene i Kina etter 1978 førte først til utvikling av kyststrøkene da disse hadde størst potensial for økonomisk vekst. De østlige delene av Kina hadde større og raskere vekst en andre deler av landet i kjølvannet av reformene. Myndighetene i Kina ville satse på industrienklaver mer eller mindre utenom den sentrale planleggingen med utenlandske råvarer og komponenter satt sammen ved hjelp av kinesisk arbeidskraft.^[1] En viktig del av utviklingen av kyststrøkene var organiseringen av såkalte "spesielle økonomiske soner (SEZ)" eller frimarkedssoner. Spesielle økonomiske soner var områder med fleksible regler som førte en fordelaktig politikk med hensyn til utenlandskorienterte investeringer. De første SEZs ble innført i 1979. Opprettelsen av SEZs markerte begynnelsen på at Kina åpnet seg opp økonomisk for omverdenen og etterhvert på 80-tallet ble flere SEZs opprettet i andre regioner i Kina. SEZs har senere bidratt betydelig til Kinas BNP, sysselsetting, eksport og tiltrukket utenlandske direkteinvesteringer. De bragte også ny teknologi til Kina samt kunnskap om ledelse.^[2] Disse sonene ble etterhvert et viktig instrument i Kinas økonomiske vekststrategi. I tillegg til å være instrumenter for økonomisk vekst i Kina, fungerte SEZs som økonomiske eksperimenter som hadde som formål til slutt å endre hele det økonomiske systemet i det kommunistiske Kina. Opprettelsen av SEZs brøt vei for å forandre det største planøkonomiske system i verden. Markedet skulle for første gang spille en sentral rolle i den økonomiske politikken til det kinesiske kommunist partiet.

TEDA

Området ble opprettet i 1984 med tillatelse fra de sentrale styresmaktene i folkerepublikken Kina. Hensikten var å danne et viktig økonomisk-teknologisk utviklingsområde. I begynnelsen hadde TEDA begrenset økonomisk utvikling. Deng Xiaoping kritiserte i 1986 myndighetene i Tianjin for at de ikke utnyttet posisjonen som en nylig "åpnet" kystby for å undersøke om de i større grad kunne utnytte området for å utvikle utenlandske direkteinvesteringer. Derimot fra 1993 har TEDA vært en av de 32 frimarkedssonene i Kina med størst økonomisk vekst. Eksterne kommersielle aktører begynte å favorisere Tianjin som hadde stabile sosiale forhold, lave kostnader, god infrastruktur og utviklet humankapital.^[3]

Området utviklet seg gjennom tre faser:

• Fra 1984-1993 var investeringene hovedsakelig i råmaterialer med lav verdiskapning eller teknologisk innhold.
• Under den andre fasen, fra 1994-2004 hadde man en kontinuerlig restrukturering. Høyteknologisk industri ble etterhvert den ledende industrien i området. Siden 2004 har det blitt fokusert på spesialisering og samarbeid med andre regioner.
• I den tredje fasen, ble en "reform eksperiment sone" etablert i Binhai New Area. Siden 2006 har denne bidratt til nye utviklingsmuligheter for TEDA.^[4] Her satses det ytterligere på innovasjon, serviceindustri og finansiell industri.

Lokalisert i forbindelsesområdet Bohai økonomiske belte og Beijing-Tianjin-Hebei urbane distrikter, omfatter TEDA seks områder: TEDA øst, TEDA vest, Nangang industri sone, TEDA industripark, Micro-electronics industripark og Yat-sen vitenskapelige industripark. Lokalisert i den sørøstlige delen av Tianjin ble sonen grunnlagt her på grunnlag av fordelaktige forbindelsesledd m.h.t. transport.

TEDA ligger nær Tianjin havn som er den viktigste sjøforbindelsen i Nord-Kina i forhold til gjennomstrømning av last. I 2012 prosesserte havnen 476 millioner tonn last.^[5] 38 kilometer nordøst ligger Binhai International airport som er planlagt til å bli den største flyplassen for flyfrakt i Kina i nær fremtid.

Investeringsklima

Hensikten med opprettelsen av TEDA var å skape et økonomisk senter i Nord-Kina. BNP var i 2012 på 1290 milliarder rmb, det nest største i Nord Kina, brutto industriproduksjon var 2400 milliarder rmb samme år, det største i regionen.TEDA regnes for å være den største industriparken i Kina målt i brutto industriproduksjon.^[6]

Produksjonen av mobiltelefoner, flatskjerm tv-er og nudler er den største i Kina. Under 30 år med utvikling har TEDA etablert ni hovedindustrier: Elektronikk og telekommunikasjon, biler, biofarmasøytisk industri, matindustri, utstyrsproduksjon, petrokjemi, luftfart og moderne serviceindustri. Siden etableringen har TEDA tiltrukket seg mange utenlandske investorer p.g.a geografisk plassering, utviklet infrastruktur samt et godt markedspotensial hovedsakelig innen elektronikk og telekommunikasjon. Kjente investorer er blant annet Motorola og Samsung.

• Offisielt nettsted