Trysil-Knut

Ved Østerdalske skiløberkor
der hørtes engang så stort et ord
om Trysil-Knud, som sto på ski
i Bratbergkampen og Glommelid.

Ved præmieløb og ved exercis,
da var det Knud, som vandt første pris;
han gik i spidsen, hvorhelst det gjaldt
og stod, hvor ellers den bedste faldt.

Den svære bakke, man så sig ud,
var dog for liden for Trysil-Knud;
han midt i bakken fik gjort et hop;
derunder stilledes tolv mand op.

Og Knud fløi over, mens hurra lød,
idet han muntert en salve skjød.
Det var et sprang, som var værdt et ord
selv inden dette skiløberkor.

Bernt Lund, 4 første av 30 vers[1]

Trysil-Knut er en myteomspunnet skiløper fra Trysil, best kjent fra filmen Trysil-Knut fra 1942, men også fra Bernt Lunds episke dikt fra 1861[2][3], og fra Ole Haugen-Flermoes og Rudolf Muus' fortellinger fra henholdsvis 1909 og 1913.

I den grad sagnene om den dyktige skiløperen er autentiske, blir de vanligvis knyttet til Knut Skaret (eller Knut Knutsen Nordby) fra Linnes og Østby i Trysil[4], men i 2011 presenterte en gruppe med tryslinger en teori om at den historiske Trysil-Knut kan ha vært Knut Knutsen Ørbekkedalen, fra en gard vest på Flishøgda, på grensa mellom Trysil og Elverum. [5]

I tillegg til filmen og de nevnte bøkene har Ole Haugen-Flermoe også omarbeidet sin egen fortelling til en diktsyklus, utgitt på eget forlag i 1948.[6]

En statue av Trysil-Knut, utført av Skule Waksvik, ble i 2002 avduket i Trysil sentrum. Trysil-Knut har også gitt navn til flere foreninger, hotell og andre virksomheter i Trysil.

«Årets Trysil-Knut»

Siden 2008 har man i Trysil delt ut prisen «Årets Trysil-Knut» eller «Trysil-Knutprisen». Prisen er en fortsettelse av den lokale «Bragdprisen», og juryen består både av lokalt næringsliv, kommunepolitikere og rikspolitikere fra Hedmark.[7]

Trysil-Knut og skisport har gitt inspirasjon til Trysils kommunevåpen godkjent i 1992.

Referanser