Tundrahumle

insektart

Tundrahumle (Bombus hyperboreus) er en våre store alpine humlearter.[2] Størrelsen er en klar fordel under de harde klimatiske forholdene som kan råde i høyfjellet. Hos denne humlearten er det så godt som ikke kjent funn av arbeidere i Skandinavia, og man tror at denne humlearten i hovedsak lever som en gjøkhumle. Et eksemplar av arbeider ble observert på Oppdal sommeren 2014, 100 år etter forrige observasjon i Nord-Europa.[3] Det er ellers rapportert funn av arbeidere fra andre deler av verden. Biologien til tundrahumla er forholdsvis dårlig kjent i forhold til de fleste andre norske artene.

Tundrahumle
Dronning av tundrahumle Bombus hyperboreus på vei til blomstrende Salix, Hjerkinn i Dovre, Innlandet.
Nomenklatur
Bombus hyperboreus
Schönherr, 1809
Populærnavn
tundrahumle[1]
(kjempehumle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
FamilieLangtungebier
SlektBombus
Økologi
Habitat:fjellsletter, selje og lyng
Utbredelse:hele landet i høyfjellet.

Kjennetegn

Tundrahumle har to orangegule bånd på brystet og de første leddene på har et bredt orangegult bånd. Bakkroppsspissen er svarthåret. Kjempehumla er også kjent for å være mer sky enn de andre humlene, og den kan være vanskelig å fange. Den flyr raskt vekk når den blir forstyrret.

Størrelse

Tundrahumle er den største av alle skandinaviske humlearter. Målene kan variere, og særlig lengden er unøyaktig da bakkroppen kan trekkes sammen eller strekkes ut.

Radialcellen: 5,53 mm (5,20-5,85 mm)

Bolet

Det er ikke gjort kjente funn av tundrahumlebol, men man har funnet bol av andre humlearter hvor en tundrahumledronning har tatt over bolet. Dermed har tundrahumledronninga fått hjelp av de arbeiderne i det okkuperte bolet til å hjelpe seg til å få fram egne dronninger og hanner. Det er funnet flere tilfeller hvor tundrahumle har tatt over bol til polarhumle Bombus arcticus Kirby, men det er også funnet tundrahumledronning i bol av lynghumle Bombus jonellus (Kirby).

Utbredelse

Høyfjellet over hele Norge. Mange funn er gjort på Hardangervidda, især rundt Finse.[1]

Referanser

Eksterne lenker