Tveitagjengen

Bjørn Arild Skjørsæther, kjent under kallenavnet «Bønna», hadde tatt steget over fra småkriminalitet til torpedovirksomhet, og var kjent for sine aggressive fremgangsmåter. Han ble skutt i 1993 av sin gjengkamerat Tom Sigolsen utenfor en blokk i Erlends vei på Tveita.^[5] Sigolsen ble frikjent, da det ble fastslått at han handlet i nødverge.^[6] På rekke og rad sto medlemmer av Tveitagjengen fram i retten og fortalte om Bønnas brutale fremferd, om trusler, vold og drap. Bønna skal ha blitt politianmeldt for drapstrusler flere ganger, senest dagen før han ble drept. Et vitne som ble truet, fortalte at en politimann hadde gitt ham beskjed om at det ikke nyttet å gjøre noe, fordi Bønna ble sluppet løs av personspaningen på Politihuset. Andre vitner bekreftet oppfatningen om at Bønna samarbeidet med en politimann, og ville bli sluppet fri fordi politiet hadde bedre nytte av ham på frifot enn i fengsel. Dette førte igjen til at flere som følte seg truet av Bønna, ikke så annen utvei enn å bevæpne seg.^[7]

I 2004 uttalte etterforskningsleder Stein Erik Olsen ved Stovner politistasjon at Tveitagjengen ikke eksisterte lenger, at den opphørte da «Bønna» ble drept i 1993. I oktober 1993 foretok beboerne på Tveita en symbolsk begravelse av Tveitagjengen i påsyn av daværende politimester Willy Haugli i et forsøk på å ta et oppgjør med ungdomsgjengen som ifølge politiet hadde terrorisert bydelen i årevis.^[8] Uken etter skrev imidlertid Aftenposten at Tveitagjengen fortsatt eksisterte. En ny generasjon som selv kalte seg «Arven», var i ferd med å ta over. Et eldre gjengmedlem hevdet at miljøet hardnet til med våpenbruk da flere hadde begynt med narkotika to-tre år i forveien. Like før drapet på «Bønna» skal angivelig en sentral person i Tveitamiljøet ha sendt sju skudd i bilen til et gjengmedlem som ble beskyldt for tysting til politiet.^[9]

Medlemmene ble så spredt, og ingen av dem bor på Tveita lenger, mange av skikkelsene som ble sett på som ledere, er også døde av forskjellige årsaker.^[10]

Flere av dem som tidligere var med i gjengen, har tilknytning til Munch-ranet og NOKAS-ranet.^[11][12]

• Bjørn Arild Skjørsæther (f. 1966, d. 1993) var en fryktet torpedo kjent under aliaset «Bønna». Ble skutt og drept i 1993.
• Tom Sigolsen (f. 1964)^[13] deltok som rømningssjåfør i sjokkbrekk. Etter et opphold i fengsel ble han avhengig av det narkotiske stoffet heroin. Ble oppsøkt av Bønna i et torpedooppdrag der han skjøt og drepte Bønna i selvforsvar. Ble frikjent i retten.^[14]
• Jan Kvalen (f. 1951)^[15] var vekter på Tveita-senteret i en tjueårs periode på 1980- og 1990-tallet, samtidig som han gjennom samme periode var en lederskikkelse i torpedomiljøet i Oslo-området.
• Pål Enger (f. 1967), tidligere fotballspiller^[1]
• Stig Millehaugen (f. 1969)^[16]
• Tonny Caspersen (f. 8.3.1969)^[17] er fra Oppsal og var en lederskikkelse av Tveitagjengen på 1980- og 1990-tallet. Caspersen skaffet Stig Millehaugen pistolen han skjøt og drepte en fengselsbetjent med da han rømte fra fengsel i 1992.^[18] Caspersen ble domfelt fem ganger mellom 1988 og 1999.^[19]
• Petter Tharaldsen (f. 1971) er dømt for diverse grove vinningsforbrytelser, deriblant tabberanet av DnBs filial på Aker Brygge i 2004, utført sammen med Boot Boys-medlemmet Daniel de Linde (f. 1979) og Bandidos-leder Lars Harnes, og ranet av Munch-maleriene Skrik og Madonna i 2004.^[20]
• William Ellingsen (f. William Torstein Åsheim 1975, d. 2004)^[21] var dømt for flere sjokkbrekk. Ble pågrepet i Costa Rica mistenkt for å ha deltatt i en kokainliga, og utlevert til Norge.^[22][23] Dømt i byretten til tre år og ni måneders fengsel for å ha stjålet maleriet Skrik fra Nasjonalgalleriet sammen med Pål Enger i 1994, men senere frifunnet i lagmannsretten.^[24][25] Var siktet for millionranet av Kreditkassen på Fornebu i januar 1998. Skiftet etternavn fra Åsheim til Ellingsen i 1999. Siktet og etterlyst for bankbokskuppet på Bryn i Oslo i september 2001.^[26] Skutt og drept under en fest på Frogner i februar 2004.^[27] Drapsmannen hadde også en fortid i Tveitagjengen.^[28] Rettssaken omkring NOKAS-ranet avdekket at han hadde vært med på planleggingen av ranet. Helgen før Ellingsen ble drept utførte han sammen med sin nære venn David Toska et mislykket og avbrutt ransforsøk mot NOKAS.^[29] Ranerne bar sørgebånd til minne om Ellingsen under ranet. Etter Ellingsens død kom det fram at han deltok i trygdebedrageri for over to millioner kroner i perioden 2002-2003^[30][31] og var involvert i den såkalte «koffertsaken» der Toska i 2005 ble dømt til fengselsstraff.^[32]
• Trond Ron Jarle Horgen (f. 1964)^[33] er dømt for diverse grove ran og for å ha tatt gisler i forbindelse med ran.^[34] Ble den første Høyesterett har dømt til forvaring for ran mot post, bank eller pengetransport.^[35]
• Petter Rosenvinge (f. 26.07.1967, d. 11.09.2015) var oppvokst i Enebakk, ble innlemmet i Tveitagjengen i midten av 1980-årene og var kjent som en utstyrsleverandør i ransmiljøet. Rosenvinge ble kjent som mangeårig informant for politiet da politispaner Johnny Brenna i 2005 ble tvunget til å avsløre ham i retten som sin kilde for å få andre dømt for ranet av Munchmuseet i 2004.^[36][37][38] I forbindelse med samme sak ble Rosenvinge identifisert som mannen bak pseudonymet «Petter R. Hansen» i boken Politi og røver som utkom i 2009.^[39][40][41]

Tveitagjengen hadde ikke bare medlemmer fra Tveita. Mange kom fra nabobydeler som Oppsal og Haugerud, men disse har aldri blitt forbundet med gjenger i samme grad som Tveita.

• Young Guns
• A-gjengen
• B-gjengen (Oslo)
• Svenskeligaen

• Østli, Kjetil Stensvik: Politi og røver (2009) ISBN 9788204134264