USAs statsgjeld

føderal gjeld

USAs statsgjeld er de penger som USAs føderale regjering skylder innehavere av forskjellige typer av gjeldsobligasjoner.

USAs statsgjeld 1940 til 2008. Røde linjer er statsgjelden og Sorte linjer er den samlede gjeld (inklusive regjeringens midler i f.eks Social Security Trust Fund). Det andre kartet viser gjelden som prosent av BNP.[1]
Utviklingen av statsgjelden, fordelt på presidentene

Gjeldens utvikling

Per 31. desember 2016 var den samlede gjeld på 19 865 175 756 007 dollar og 42,0 cent.[trenger referanse] En av årsakene til gjeldsveksten er høyt offentlig forbruk i kjølvannet av finanskrisen i et forsøk på å stanse den økonomiske nedturen. USAs statsgjeld har doblet seg i løpet av de siste ti årene og tilsvarer nå 90 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

En så høy gjeldsprosent har ikke vært sett siden 1951, og den nominelle verdi av gjelden er den høyeste i historien. Presidentens 2010 budsjett anslår at gjelden vil stige til 97 % av BNP i 2010 og dernest stabilisere seg omkring 100 %.[2]

Ultimo
Finansår
Samlet Gjeld
mia. $
Samlet Gjeld
som % av BNP[3]
19102,6
192025,9
193016,2
194043,052,4
1950257,494,1
1960290,256,1
1970389,237,6
1980930,233,3
19903.23355,9
20005.67458
20057.93364,6
20079.00865,5
200810.699,8[4]74,6
juni 200911.38382,5
201013.55191,6[5]
201114.78196,1
201114.78196,1
201216.059100,2
201316.732101,3
201417.810103,4
201518.138101,3–101,8
201619.560
201720.233
201821.506
201922.711

Hvem eier gjelden?

Den største kjøper av gjeldsbevis er Federal Reserve, som betaler med nytrykte pengesedler – eller snarere skjer det hele i elektronisk form. (se også Kvantitativ lettelse). Den 18. mars 2009 meddelte sjefen for Federal Reserve, Ben Bernanke, at sentralbanken vil trykke 300 mia. $ (ca. 1. 00 mia. d kr.), til ytterligere oppkjøp av amerikanske statsobligasjoner, og er parat til å mer enn fordoble oppkjøp av realkredittobligasjoner til opp i mot 1 450 mia. $. Dette øker presset på ECB for å gjøre det samme, men det vil formentlig først skje, når renten nærmer seg null.[6]

Pr. september 2008 var den utenlandsk eide del av gjelden 2 848 mia. $ (15 265 mia. d.kr) eller 28 % av den samlede gjeld.

Utenlandske eiere av
gjelden
Pr. januar 2009
LandMia. $Prosent
Kina739,624,07
Japan634,820,66
OPEC186,36,06
Sentralbanker
og andre fra Karibia
176,65,75
Brasil133,54,35
Storbritannia124,24.04
Russland119,63,89
Luxembourg87,22,84
Taiwan73,32,39
Hongkong71,72,33
Sveits62,12,02
Tyskland56,41,84
Irland501,63
Singapore38,31,25
Thailand37,21,21
Mexico34,91,14
India32,51,06
Tyrkia31,31,02
Sør-Korea31,31,02
Norge21,90,71
Frankrike17,90,58
Israel16,90,55
Egypt16,90,55
Nederland16,80,55
Italia15,60,51
Belgia15,50,50
Chile15,20,49
Sverige12,40,40
Filippinene11,60,38
Colombia11,30,37
Alle andre179,45,84
Totalt3072,2

Se også

Referanser

Eksterne lenker