Verdenscupen i langrenn er en årlig serie med konkurranser i langrenn som arrangeres av Det internasjonale skiforbundet (FIS). Den første offisielle verdenscup-sesongen for både menn og kvinner ble arrangert i 1982. Det ble arrangert uoffisielle verdenscuper for menn i sesongene fra 1973/74 til 1980/81, og for kvinner i sesongene 1978/79 og 1980/81.
Det deles ut poeng til de 50 beste i hvert individuelle renn etter en poengberegningstabell. I ordinære individuelle renn får vinneren 100 poeng, mens etappevinnere i Tour de Ski og andre mini-tourer, får 50 poeng. Sammenlagtvinneren av Tour de Ski får 300 poeng og det deles ut 200 poeng til sammenlagtvinnere av mini-tourer. Det deles også ut individuelle poeng i stafetter og lagsprinter, etter sprintprologer og det gis bonuspoeng etter innlagte spurter i enkelte renn med fellesstart. Utøverne som har samlet flest poeng gjennom sesongen, vinner verdenscupen sammenlagt og får verdenscuptrofeet, som er en krystallkule som veier 9 kg. Det kåres også vinnere av delkonkurranser, som distansecupen, sprintcupen, U23-cupen og nasjonscupene. Sammenlagtvinnere av delkonkurransene får en mindre krystallkule som veier 3,5 kg.
Dersom en sesong er avsluttet med to eller flere utøvere med lik høyeste poengsum, blir utøveren med flest seire i enkeltrenn kåret til vinner. Dette har kun skjedd én gang, da Bente Martinsen vant verdenscupen i langrenn 1998/99 sammenlagt foran Stefania Belmondo. Begge hadde 768 poeng, men Martinsen vant verdenscupen da hun hadde sju rennseire mot Belmondos to.
Tidligere ble det delt ut verdenscup-poeng i renn som ble arrangert i forbindelse med verdensmesterskap og vinter-OL, men mesterskapsrennene inngår ikke lenger i verdenscupen. Vinter-OL 1994 var siste gang det ble det utdelt verdenscup-poeng i olympiske renn, og Ski-VM 1999 var siste gang i verdensmesterskap.
Verdenscupene
Det arrangeres cuper i flere kategorier for både menn og kvinner.
Sammenlagt — De utøverne som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Distanse — De utøverne som har samlet flest poeng i distanserenn, hovedsakelig arrangeres:
10 km, 20 km, 50 km og skiatlon for både kvinner og menn.
Distanserennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Det varieres mellom intervallstarter, jaktstarter og fellesstarter.
Resultater fra samtlige individuelle distanserenn er tellende.
Sprint — De utøverne som har samlet flest poeng i sprintrenn, hovedsakelig arrangeres:
1,2 km eller 1,5 km for kvinner og menn
Sprintrennene arrangeres enten i klassisk- eller fri teknikk.
Resultater fra samtlige sprintrenn og sprintprologer er tellende.
U23 — De utøverne som er 23 år eller yngre som har samlet flest poeng sammenlagt i individuelle renn og sprintprologer samt individuelle poeng fra stafetter og lagsprinter gjennom hele sesongen. Samtlige individuelle renn og oppnådde individuelle poeng fra lagsprinter og stafetter (unntatt miks-stafetter) er tellende.
Nasjonscup for menn — En nasjons tre beste mannlige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup for kvinner — En nasjons tre beste kvinnelige utøveres poeng fra individuelle renn legges sammen med nasjonens oppnådde poeng fra stafetter (4 x 7,5 km), sprintstafetter og miks-stafetter.
Nasjonscup sammenlagt — Samtlige poeng oppnådd av en nasjons utøvere i individuelle renn og stafetter, både menn og kvinner, samt poeng fra miks-stafetter legges sammen.
Tabellene viser poengberegningen som ble innført sesongen 2022/2023. Den første tabellen viser beregning av individuelle poeng. I tillegg til distanse- og sprintrenn deles det ut poeng etter sprintprologene, lagsprintene og stafettene. Det beregnes dermed både individuelle poeng og nasjonscup-poeng i lagsprinter og stafetter, men miks-stafettene gir ikke individuelle poeng da de kun er tellende i nasjonscupene.[3]
¹Alle distanse- og sprintrenn som ikke er en del av Nordic Opening Tour, Tour de Ski eller verdenscupfinalen.
I verdenscupen totalt teller samtlige renn i alle individuelle øvelser.
Bonuspoeng i fellesstarter
I fellesstarter deles det ut bonuspoeng etter innlagte spurter. Avhengig av løpets lengde er det lagt inn én til seks spurtpunkter. De ti første som passerer et spurtpunkt får ekstra verdenscuppoeng etter følgende tabell:
Bonuspoeng etter innlagte spurter i fellesstarter
Plassering
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
Poeng
15
12
10
8
6
5
4
3
2
1
Stafetter
Type renn
Plassering
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
Sprintstafetter
100
80
60
50
45
40
36
32
29
26
24
22
20
18
16
15
14
13
12
11
10
9
8
7
6
5
4
3
2
1
4 x 5 og 4 x 7,5 km stafetter
200
160
120
100
90
80
72
64
58
52
48
44
40
36
32
30
28
26
24
22
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
Stafetter teller kun med i nasjonscupen. Nasjonscupen inkluderer samtlige individuelle resultater og stafettresultater for begge kjønn.
Hver nasjon kan ha to tellende lag i sprintstafetter og ett i andre stafetter.
Eldre poengberegninger
1981/1982 – 1984/1985, 1985/1986 – 1991/1992 og 1992/1993 – 2005/2006
Vladimir Pacl fra Tsjekkoslovakia hadde tidligere vært formann i FIS' langrennskomité, og ønsket at FIS skulle arrangere verdenscup i langrenn, slik de hadde startet med i 1967 i alpint. FIS stemte ned forslaget, og Pacl startet derfor en privat verdenscup i 1969.[4]
Harald Østberg Amundsen (menn)
Jessie Diggins (kvinner)
Verdenscupen i langrenn 2023/24
Tsjekkoslovakia
Sverige
Sovjetunionen
Finland
SUS
Italia
Russland
Russland
Tyskland
Dario Cologna
Vladimir Smirnov
Johann Mühlegg
Justyna Kowalczyk
Petra Majdič
Kristina Šmigun
Sverige
USA
Tsjekkia
Sveits
Frankrike
Estland
Canada
Spania
Ukraina
Østerrike
Slovakia
Øst-Tyskland
Belarus
Alex Harvey
Jean-Marc Gaillard
Andrew Musgrave
Gaby Nestler
