Viktor Frankl

professor i nevrologi og psykiatri

Viktor Emil Frankl (født 26. mars 1905 i Wien i Østerrike-Ungarn, død 2. september 1997[9] samme sted) var en østerriksk professor i nevrologi og psykiatri ved Medizinische Universität Wien, og grunnleggeren av den «tredje wienerskole» i psykoterapi, som benevnes logoterapi og eksistensiell psykoterapi.

Viktor Frankl
Født26. mars 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien (Østerrike-Ungarn)[5][4]
Død2. sep. 1997[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (92 år)
Wien (Østerrike)
BeskjeftigelsePsykoterapeut, psykolog, psykiater, professor, nevrolog, eksistentialistisk terapeut, skribent, kirurg, flyger, universitetslærer Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktorgrad[4]
Utdannet vedUniversitetet i Wien
EktefelleTilly Grosser
NasjonalitetØsterrike
GravlagtDen gamle jødiske gravlund på Wiener Zentralfriedhof
Utmerkelser
14 oppføringer
Ehrenring der Stadt Wien
Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Oskar Pfister Award (1985)
Æresdoktor ved Universitetet i Wien[7]
Æresdoktor ved universitetet i Salzburg
Wien bys utmerkelse for naturvitenskapelig arbeide (1970)
Æresborger av Wien (1995)
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst (1981)
Masarykuniversitetets gullmedalje (1994)[8]
Æresdoktorat ved Lublins katolske universitet
Æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha
Æresdoktorat ved Brasilias universitet
Ehrenpreis des österreichischen Buchhandels für Toleranz in Denken und Handeln (1991)
Kardinal-Innitzer-Preis

Viktor Frankls Die Psychotherapie in der Praxis. Eine kasuistische Einführung für Ärzte, Wien, 1947

Liv og virke

Bakgrunn og utdannelse

Viktor Frankl var den mellomste av tre barn av Gabriel Frankl, en mährisk tjenestemann i sosialministeriet, og hans hustru Elsa (née Lion). Han vokste opp i Wien. Han sies å ha vært en meget dyktig student og akademiker, og ble tidlig intressert i psykiatri og psykologi. Som 16-åring begynte han å korrespondere med Sigmund Freud og ved en anledning sendte han ham et av sine verker.

I 1930 avla han sin eksamen i medisin ved universitetet i Wien.

Tidlig karriere

Han ble satt til å lede arbeidet på sykehusets avdeling for kvinnelige suicidale pasienter. Da tyskerne senere tok kontroll over Østerrike, åtte år senere, satte nazistene Frankl til sjef for Rothschsykehuset.

Frankl var jøde og kunne med visum til USA i 1939 ha unnsluppet Hitler. Men Frankl ble værende i Wien for blant annet å ta seg av sine foreldre.

Konsentrasjonsleirer

I september 1942 ble han, hans kone, far, mor og bror internert i Theresienstadt. Han medbrakte sitt manuskript til «Ärztliche Seelsorge», og holdt det skjult innsyst i linningen på sitt tøy.

Faren døde av sult, moren og broren ble drept i Auschwitz. Frankls gravide kone (de giftet seg i 1942) døde i Bergen-Belsen.[10][9] Frankl selv ble i oktober 1944 overført fra Theresienstadt til Dachau konsentrasjonsleir etter et par dagers opphold i Auschwitz. I forbindelse med flyttingen til Auschwitz var manuskriptet til «Ärztliche Seelsorge» blitt oppdaget og ødelagt. Denne hendelse fylte, ifølge Frankl selv, ham med et brennende ønske om å overleve, så han kunne se igjen sin familie og ferdiggjøre avhandlingen. Viktor Frankl begynte målrettet å rekonstruere manuskriptet etter hukommelsen på de stykker papir det lykkes ham at få fatt i.

Frankl var senere tvangsarbeider i Kaufering på et anlegg tiltenkt produksjonen av Messerschmitt Me 262-jagerfly.

Etterkrigstiden

Dachau ble frigjort i april 1945. Etter frigjøringen oppdaget han at hans nærmeste var døde.[11]

Frankls hovedverk er boken Ein Psycholog erlebt das Konzentrationslager der han oppsummerer sine erfaringer som konsentrasjonsleirfange under annen verdenskrig og hvordan disse førte til logoterapien.

Ved siden av Sigmund Freud (18561939) og Alfred Adler (18701937) var Viktor Frankl toneangivende for utviklingen av nye begreper innen psykoterapien på siste halvdel av 1900-tallet.

I Norge var det spesielt professor Tollak Sirnes som oversatte bøkene til Frankl, og fremmet hans terapeutiske synspunkter, som tildels er glidd inn i de fleste terapeuters verktøybeholdning.

Se også

Referanser

Eksterne lenker