Vinlandskartet
Vinlandskartet er et verdenskart som blant annet viser de østligste delene av Canada. Kartet har blitt hevdet å være fra 1400-tallet, men forskerne har vist at det er en senere forfalskning; det er blant annet foretatt undersøkelser av blekket og karbondateringer av pergamentet for å bestemme alderen, som viser at det er fra 1900-tallet.[1]
Kartet
Kartet har en størrelse på 28 × 40 cm. På kartet står det i øvre venstre hjørne i oversettelse: «Ved Guds vilje, etter en lang reise fra øya Grønland sørover mot de mest fjerntliggende deler av det vestlige havet, ved seiling sørover i isen, oppdaget Bjarni og Leif Eriksson et nytt land, ekstremt fruktbar endog med vinstokker, … øya kalte de Vinland». Kartet viser helt i vest et landområde oppdelt av to fjorder. Det kan være Baffinøya, Labrador og Newfoundland som er vist.
Kartet var i privat eie til det ble solgt til Yale University i 1957.[2] Det er nå plassert i Beinecke Rare Book and Manuscript Library ved Yale University.
Kartografiske dateringer
Bygd på kartografiske, palaeografiske og språklige analyser, ble kartet antatt å være tegnet med grunnlag i to forskjellige prototyper omkring år 1440.[3] Det har vært gjettet på at kartet kan ha blitt tegnet i Basel i Sveits under den katolske kirkens konsil, da prester fra hele den kristne verden møttes.[4]
Det har vært antatt at kartet bygger blant annet på et kart laget av Andrea Bianco i 1436. John Paul Floyd oppdaget at kartet ikke bygget på Biancos originale kart, men fra et trykt faksimilekart laget i 1782. Floyd oppdaget at feil i 1782-kartet ble gjentatt i Vinlandskartet. Han kunne ikke finne de samme feilene andre steder.[5]
Dateringer av pergamentet
Karbondateringer, såkalte C-14-dateringer, utført av Douglass Donahue, Jacqueline Olin og Garman Harbottle, tidfestet pergamentet til år 1434 med et standardavvik på 11 år. Det er da 95 prosent sannsynlighet at pergamentet er fra perioden 1412–1456.[6] Det ble funnet forurensing i prøven fra nedfall fra prøvesprengninger i perioden 1950–1963, men dette ble fjernet. De understrekte at dateringen var av pergamentet, og ikke av kartet.[4]
Dateringer av blekket
Blekket er undersøkt av Walter C. McCrone.[7] Blekket inneholder betydelige mengder titanoksid (TiO2-anatase) og de svarte fargepigmentene besto i det vesentlige av karbon fra sot. Anatasen ble vist å ha en partikkelstørrelse (cirka 0,15 μm) og en svært smal partikkelstørrelsesfordeling som er karakteristisk for syntetiske produkter fra rundt 1920 og fremover, og ikke i naturlige utvalg. Tilstedeværelsen av betydelige mengder av anatase i blekket ble bekreftet senere av andre forskere.[1] En av diskusjonene siden, har vært om det finnes steder der denne fordelingen av titanoksid opptrer i naturen. Det er også vist til at titanoksidkrystallene i blekket er mer avrundede enn det som finnes i kommersielle produkter.[8] Anatase er riktignok funnet i ekte arkeologiske gjenstander mye eldre enn kartet.[9]
Flere forskere ha argumentert for at kartet kan ha blitt forurenset veldig lokalt, siden McCrone bare kunne ta noen få tester. Bruk av ny teknologi viste i 2018 at titan var til stede over hele kartet der det ble brukt blekk.[10][11]
Den 1. september 2021 offentliggjorde Yale University en offisiell uttalelse som fastslo at kartet uten tvil var forfalsket.[12]
Referanser
Eksterne lenker
- (en) «The Vinland Map: Hoaxes Within Hoaxes. Part 1», video på YouTube