Vitenskapsåret 1639

	Vitenskapsåret 1639
	1637 \| 1638 \| 1639 \| 1640 \| 1641
	Humaniora og kultur; Arkeologi \| Arkitektur \| Filosofi \| Kunst \| Litteratur \| Lyrikk \| Musikk \| Religion \| Teater \|
	Samfunnsvitenskap; og samfunn; Avis \| Konflikt \| Politikk \| Sport \|
	Teknologi og vitenskap; Vitenskap
	Andre årsmaler
	Land; Danmark \| Frankrike \| India \| Korea \| Norge \| Sverige
	Ledere; Statsledere

Vitenskapsåret 1639 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1639.

Oppdagelsesreiser

Cristóbal de Acuña reiste gjennom elva Casiquiare som første européer, en naturlig bifurkasjon mellom Amazonasbekkenet og Orinocoelva. Beretningen hans ble ikke trodd i samtiden, men ble anerkjent i 1756.

1. juni − Hevelius observerte solformørkelsen i Polen, på oppfordring av Peter Crüger som døde fem dager senere.
Giovanni Battista Zupi observerte at planeten Merkur har faser i omløpsbanen.
24. november^jul./ 4. desember 1639^greg. – Jeremiah Horrocks og William Crabtree observerte som de første en Venuspassasje. De var alene som observerer denne, etter en forhåndsberegning av Horrocks.
Mathias Hirzgarter fikk publisert katalogen «Astrononiae Lansbergianae», der han navnga alle de 1 633 hittil observerte astronomiske objektene (stjerner, planeter og måner).^[1].

Girard Desargues fikk publisert avhandlingen «Brouillon projet d'une atteinte aux événements des rencontres du cône avec un plan» (Utkast til beskrivelse av det som skjer i møtet mellom en kjegle og et plan), der han innførte uendelighetskonseptet i geometrien.^[2]^[3]

Autoritetsdata