Volodymyr Vakulenko
Volodymyr Volodymyrovytsj Vakulenko (ukrainsk: Володимир Володимирович Вакуленко; født 1. juli 1972, død mellom 24. mars og 12. mai 2022) var en ukrainsk lyriker, barnebokforfatter og bidragsyter til Wikipedia, som også var engasjert i frivillig arbeid og motstandsarbeid.[4][5] Han ble drept under den russiske okkupasjonen i Kharkiv-området i Ukraina i 2022.[6]
| Volodymyr Vakulenko | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. juli 1972 Kapytolivka | ||
| Død | 2022 Izium Rajon | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter,[1] barnebokforfatter,[1] oversetter, offentlig person, wikimedianer | ||
| Nasjonalitet | Ukraina[2] | ||
| Gravlagt | Kharkiv | ||
| Utmerkelser | 3. klasse av Ukrainas fortjenesteorden (2024)[3] | ||
| Pseudonym | Володимир Вакуленко-К., ВКВ | ||
| Sjanger | Barnelitteratur, poesi, prosa, oversettelse | ||
| Debuterte | 2001 | ||
| Aktive år | 2001–2022 | ||
Bortførelse og drap
Den 23. mars 2022 ble Vakulenko bortført av russiske invasjonsstyrker i nærheten av Izium. Han ble drept mens de russiske styrkene okkuperte Kharkiv oblast.[6][7] Han ble begravet i en massegrav den 12. mai 2022.[7] Den 28. november 2022 ble det bekreftet at liket etter Vakulenko var blitt funnet i en massegrav i Izium-skogen, og identifisert ved hjelp av DNA.[6][7]
Etter at han var død fant forfatterkollegaen Viktorija Amelina krigsdagboken hans, som han hadde gravd ned i bakgården der han bodde. Hun sørget for at dagboken ble utgitt våren 2023.[8][9]
Forfatterskap
Vakulenkos bøker ble oversatt til flere språk: krimtatarisk, belarusisk, tysk, engelsk og esperanto. Han mottok en rekke litteraturpriser for sitt arbeid:
- 2011: Silver Trident
- 2011: Golden Trident
- 2012: Oles Uljanenko International Literary Prize
- 2014: Les Martovytsj All-Ukrainian Competition[10]
- 2014: Coronation of the Word International Competition
Den 22. mai 2023 ble Vakulenko posthumt tildelt Prix Voltaire Special Award 2023; prisen ble delt ut av International Publishers Association.[11][12]
Aktivisme og motstandsarbeid
Vakulenko var kjent for sitt patriotiske sinnelag. Fra høsten 2013 var han aktiv i den såkalte «euromajdan»-bevegelsen, som også kalles «verdighetsrevolusjonen». I februar 2014 ble han skadet under demonstrasjoner i Kyiv. Senere engasjerte han seg i frivillig arbeid. Like fra starten av den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 engasjerte Vakulenko seg for å bistå de ukrainske væpnede styrkene i Kharkiv oblast på enhver tenkelig måte, og helt til det siste var han fast bestemt på å bli værende i Ukraina for å delta i motstandsarbeidet.