Walter fitz Alan
Walter fitz[5] Alan (født ca.1110 i Shropshire, død juni 1177) var den første High Steward of Scotland, fra rundt 1150 og til sin død. Han er beskrevet som «en normanner av kultur og bretoner av blod».[6] Hans familie kom til England med Vilhelm Erobreren, og han ble stamfar til huset Stuart.
| Walter fitz Alan | |||
|---|---|---|---|
| Født | ca. 1110[1] | ||
| Død | 1178 Melrose Abbey | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Ektefelle | Eschyna de Londoniis[2] | ||
| Far | Alan fitz Flaad | ||
| Mor | Aveline de Hesding | ||
| Søsken | William Fitz Allan, Lord of Oswestry Simon, brother of Walter fitz Alan | ||
| Barn | Alan fitz Walter unknown Stuart[3] Christine (?)[4] | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Gravlagt | Paisley Abbey | ||
Han var den tredje sønnen av den bretonske ridderen Alan fitz Flaad, en føydal herre av Oswestry, gjennom sin hustru Aveline, datter av Ernoulf de Hesdin.[7][8]
Under det engelske kaos under Stefan og borgerkrigen mellom keiserinne Matilda av det tysk-romerske rike og Stefan av England, samlet Walter støtte for keiserinnen.[9]
Da keiserinne Matildas sak var tap, slo Walter seg sammen med David I som var Matildas onkel. Han ble Davids dapifer eller steward (statholder). Sammen med sin bror Simon,[10] kom Walter til Skottland rundt 1136 [11] og kjempet for Skottland under Fanenes slag ved Northallerton i Yorkshire i 1138 under David Is sønn, prins Henrys kommando.
Han ble deretter utnevnt til Steward of Scotland av kong David I, i 1157 ble utnevnelsen bekreftet som et arvelig embete. Walter stilt fem riddere til disposisjon for kongen, og fikk til gjengjeld[12] det som skulle bli til det historiske county Renfrewshire, områdene som inkluderer Paisley, Pollok, Cathcart og Ayrshire, og dette ble bekreftet i et charter i 1157 fra Malcolm IV. I 1163 grunnla Walter, først i Renfrew, men snart etter i Paisley, en munkekommunitet med munker fra Cluny-klosterets underkloster Much Wenlock fra hans hjemtrakter Shropshire.[13] Walter fikk direkte fra kronen Berwickshire-eiendommene Birkenside og Legerwood på den østlige/venstre bredden av Leader Water[14] og ga munkene kirken i Legerwood som de disponerte fra 1164 og fram til reformasjonen i Skottland i 1560.[15] Klosteret vokste stadig og ble i 1219 Paisley Abbey.
Ved hans død overtok sønnen Alan fitz Walter, 2. High Steward av Skottland som High Steward of Scotland.
