Waterford (grevskap)

Grevskapet Waterford har to fjellkjeder, Knockmealdownfjellene og Comeraghfjellene. Det høyeste punktet i fylket er Knockmealdown, på 472,5 moh.^[3] Den har også mange elver, blant dem Irlands tredje lengste elv, elven Suir (184 km); og Irlands fjerde lengste elv, Munster Blackwater (168 km). Waterford har en UNESCO Geopark vulkansk kystlinje på rundt 147 km med 49 strender^[4] En stor strekning av kysten er også kjent som Copper Coast («Kobberkysten»),^[5] og er utpekt som en UNESCO Geopark, et sted av stor geologisk betydning.^[5] Vest for Dungarvan ligger gaeltacht, en irsktalende region som omfatter områdene Ring i grevskapet Waterford og landsbyen Old Parish.

Waterford by er grevskapssetet og administrasjonsbyen; før sammenslåingen av de to Waterford-myndighetene i juni 2014 var Dungarvan grevskapssetet for Waterford County Council (grevskapsrådet).^[6]

Grevskapet Waterford er i daglig tale kjent som «The Déise», uttales day-shah (irsk: Na Déise). En tid mellom 300- og 700-tallet ble en irsk stamme kalt Déisi fordrevet fra området som utgjorde kongeriket Mide (Meath) og det som er dagens Kildare, i henhold til irsk manuskript fra middelalderen, De causis torche n'Déssi eller Acuis toirge na n'Déssi («Forsvisningen av Déisi») fra omtrentlig 700-tallet og er bevart i to ulike gammelirske versjoner, men som forteller i all vesentlig den samme fortellingen: etter å ha gjenvunnet niesen sin med vold fra ødeleggelsene til sønnen til kongen av Tara, ble Óengus Gaíbúaibthech og hans tilhengere fordrevet av kongen og sendt ut på vanding i Irland. De oppholdte seg i Leinster en til, men ble til slutt også utvist fra dette riket. Ved hjelp av list og magi greide de til å skape seg et nytt hjem i Munster.^[7][8]

Det er mange megalittiske graver og stående steiner med ogham-skrifter i grevskapet.^[9]

Innflytelsen fra norrøne nordboere som kom som vikinger er merkbar. Den første urbane bosetningen som ble til byen Waterford ble opprettet av nordboere i 914. Nordboerne, opprinnelig fra Norge, fant en skjermet bukt, en strategisk beliggenhet ved elven Suir og en god handelsposisjon bidro til at det å skape Irlands første by.^[10] Woodstown, en bosetning som dateres til 800-tallet, ble oppdaget 5,5 kilometer vest for byen Waterford. Det var norrøn longphort, en befestet havn for langskip, og arkeologer har avdekket rundt 4 000 objekter, blant annet sølvbarrer, blylodd, skipsspiker, bysantinske mynter og typiske norrøne våpen benyttet i vikingtiden.^[11][12]

Andre arkitektoniske trekk er produkter fra den anglo-normanniske invasjonen av Irland på slutten av 1100-tallet og effektene av denne.^[13] Innflytelsen fra normannerne kan fortsatt sees med Reginald's Tower, en av de første bygningene som brukte metoden med mursteins- og mørtel som bygningskonstruksjon i Irland.^[14] Festningsverket erstattet en tidligere norrøn bygning som antagelig er videreført i navnet Reginald, en forvanskning av Ragnvald.^[15]

Gaeltacht na nDéise er et gaeltacht-område i grevskapet Waterford, bestående av prestegjeldet An Rinn og An Sean Phobal. Gaeltacht na nDéise ligger 10 kilometer fra byen Dungarvan, har en befolkning på 1 816 mennesker (folketelling 2016) og omfatter et geografisk område på 62 km2. Ifølge folketellingen i 2016 var prosentandelen av daglige irsktalende i Gaeltacht na nDéise 45,6 %.^[16]

• Offisielt nettsted
• (en) County Waterford – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) Waterford (grevskap) hos Wikivoyage

• Waterford Tourism