William Henry Beveridge

William Henry Beveridge, 1. baron Beveridge, (født 5. mars 1879 i Rangpur i Bengal, død 16. mars 1963) var en britisk økonom og sosialreformator. Han er kjent for Beveridge-rapporten fra 1942, en rapport som la grunnlaget for den britiske velferdsstaten.

William Henry Beveridge
Født		5. mars 1879[1][2][3][4] Rangpur
Død		16. mars 1963[1][2][3][5] (84 år) Oxford
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, politiker, statistiker, skribent
Embete		Medlem av Overhuset member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, Berwick-upon-Tweed, 1944–1945) president of the Royal Statistical Society (1941–1943)
Utdannet ved		Balliol College University College Charterhouse School
Ektefelle		Jessy Janet Philip (1942–)[6]
Far		Henry Beveridge
Mor		Annette Beveridge[7]
Parti		Det liberale parti
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		Royal Statistical Society Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Utmerkelser		Kommandørridder av Order of the Bath
William Henry Beveridge på Commons

Beveridge var utdannet jurist. Han utredet pensjons- og sosialforsikringsspørsmål for statsminister David Lloyd Georges liberale regjering (1906–1914). Fra 1919 til 1937 var han direktør ved London School of Economics.^[8]

I 1941 ba den britiske regjeringen Beveridge om å utarbeide en rapport om hvordan Storbritannia kunne gjenreises etter krigen. Beveridge-rapporten, offisielt titulert Social Insurance and Allied Services, ble utgitt året etter, i 1942. Rapporten la grunnlaget for den britiske velferdsstaten slik den ble innført etter andre verdenskrig, blant annet det nasjonale helsevesenet.^[9] Rapporten foreslo prinsippet om universalitet gjennom at staten skulle ha ansvar for å sikre grunnleggende helse- og omsorgstjenester, samt minsteinntekt, for alle landets innbyggere.^[10]

Beveridge ble gjort til livstidspeer i 1946. Han ble de liberales leder i Overhuset.^[8]

I 1946 ble Beveridge kreert til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.^[11]

Beveridge-kurven er oppkalt etter Beveridge.