Yasuhiro Nakasone

Nakasone, som var sønn av en rik trelasthandler, studerte ved Tokyo keiserlige universitet, forgjengeren til Universitetet i Tokyo; deretter besto han høyere embedsmannsprøven i 1941 og ble ansatt i Innenriksdepartementet.^[7] Senere samme år ble han innkalt til tjeneste i marinen. Han ble til slutt forfremmet til orlogskaptein, og ble i 1945, etter krigens slutt, ansatt i Tokyo politidistrikt.^[7]

Han ble yngste medlem av Japans riksdag i 1947^[8][9] og var til å begynne med sterkt nasjonalistisk.^[9] Han fikk oppmerksomhet i 1952 etter å ha gitt keiser Hirohito skylden for Japans nederlag i andre verdenskrig.^{[trenger referanse]} Han ble vitenskapsminister 1959, transportminister 1967, handels- og industriminister 1972 og administrasjonsminister 1981.

Tiden som statsminister

27. november 1982 ble Nakasone Japans statsminister. Sammen med landets utenriksminister Shintaro Abe forbedret han Japans forhold til Sovjetunionen og Kina. Han er også kjent for sitt nære vennskap med president Ronald Reagan.^[10]

I 1983 ble han den første japanske statsministeren etter krigen som avla et offisielt besøk til Sør-Korea, som Japan hadde som koloni mellom 1910 og 1945.^[7]

I innenrikspolitikken var han tilhenger av privat eierskap, noe som førte til privatiseringen av blant annet det statlige jernbaneselskapet (i 1987), det statlige telefonselskapet (i 1985) og det statlige tobakkmonopolet (i 1985).^{[11][12][13][14][15]}

I 1985 ble han den første japanske statsministeren som besøkte Yasukuni-helligdommen i sin offisielle egenskap, noe som skapte problemer i forholdet mellom Japan og nabolandene Kina og Sør-Korea.^[16]

I sin siste embetsperiode kom han i søkelyset etter å ha uttalt at Japans framganger skyldtes at landet, i motsetning til USA, ikke hadde etniske minoriteter.^{[17] [18]}

Nakasone hadde to døtre, Michiko og Mieko, og en sønn, Hirofumi, som også er politiker.^[19][8]

Nakasone døde på et sykehus i Tokyo 29. november 2019, etter å ha vært innlagt en stund.^[9]